Hva gleder du deg mest til når verden er "normal" igjen?

Jeg gleder meg til mye, men aller viktigst er å kunne ha kontakt med min demente, og veldig aktive slektning, samt cafeliv med jålekaffe, pizza, vin og møter med folk.

Bokormen skrev:

I år kommer jeg nok til å kose meg mer med 17. mai enn på lenge.

Det eneste som er utgjort, er at den faller på en søndag.

Bluen skrev:

Å, sånn ja. Det bekymrer meg ikke på en flekk.

Ikke meg heller. Kjøper og spiser smågodt ukentlig. 😀

Jeg gleder meg til å få hverdagen tilbake. Til å treffe elever, lærlinger og kollegaer, gå på treningssenteret, gå i butikker med god samvittighet og få yngste tilbake på skolen.

På sikt gleder jeg meg til å reise igjen, spise ute og til å gå på show og konserter. Men hverdagen er viktigst.

Bluen skrev:

Det eneste som er utgjort, er at den faller på en søndag.

Det er igrunnen urettfeigt

Bluen skrev:

Å, sånn ja. Det bekymrer meg ikke på en flekk.

Det bekymrer ikke meg heller, men det havner i kategorien «enkle tiltak å gjennomføre».

Lunsj med kolleger savner jeg forresten veldig. Vi diskuterer og ventilerer mye, det får vi ikke gjort i samme grad nå.

Jeg savner enormt mye, men aller mest å møte foreldrene mine og å reise. Jeg og kjæresten skulle ha vært i London nå!

Tre på topp, i ikke-prioritert rekkefølge:
- Åpent treningssenter
- Åpen frisør
- Normale arbeidsdager

Det jeg gleder meg mest til er vel det å kunne dra på besøk til folk - og å få folk på besøk
Ellers gleder jeg meg til å kunne ut å spise og å reise.

Jeg gleder meg til det jeg pleide å kalle hverdag som nå føles som fest. Den tiden vi lever i nå, har fjernet alt krydderet fra livet. Vi lever bare i sort hvitt.

I tillegg gleder jeg meg til å sovne og våkne uten bekymringer, å planlegge og dra på reiser, invitere venner på middag hjemme.

Drømmedama skrev:

Ååå, jeg gleder meg så veldig til å invitere famile og venner, dekke langbordet, lage masse god mat og bare sitte og se på alle de fine snille menneskene som prater og ler og bare er��

Dette!

Jeg har ME, så ting er ikke så ulikt som det pleier. Er for det meste husbunden, korona eller ei.
Men jeg har hatt en forening i månden og en spillekveld med noen venninner der jeg har vært med på 1-2 spill. Dette har vært skikkelig høydepunkt i hverdagen og jeg gleder meg til vi kan gjennoppta det <3

Og akkurat nå så skulle jeg ha vært på oppfølgingsopphold etter rehabliteringsoppholdet jeg var på i høst. Det er blitt utsatt på ubestemt tid. Gleder meg veldig til det, til og treffe den fine gjengen jeg ble kjendt med der.

Spille bridge
Smågodt
Dra på jobben, og særlig lunsj med kolleger på restaurant/Mac-ern/Peppes etc. (Det sosiale er viktigere enn hva vi spiser)
Spille bridge

Dra på kontoret og sitte helt alene på kontoret mitt. Det er alt for mange hjemme her nå.

Gleder meg til å ta en kafetur, tur i svømmehallen, gå rundt uten så veldig mange restriksjoner.

Treffe den lille nydelige nevøen min på 2 1/2 år. Treffe søsteren min. Slippe å tenke over alt jeg gjør, om det er innafor, om det kan gi smitte... Slippe å skjemmes hvis jeg plutselig må hoste en host (som jeg alltid har gjort hele året), treffe kollegaer og ha våre skravlemøter som er helt uformelle og samtidig helt essensielle.

Slippe å snakke om Corona hele tiden!

Bluen skrev:

Å, sånn ja. Det bekymrer meg ikke på en flekk.

De selger smågodt her også, men jeg tenker også som Blondie,

Blondie skrev:

Det bekymrer ikke meg heller, men det havner i kategorien «enkle tiltak å gjennomføre».

Selv om fristelsen har vært i overkant vanskelig å takle, for jeg har så lyst på sånne!

Strutsen skrev:

De selger smågodt her også, men jeg tenker også som Blondie,

Selv om fristelsen har vært i overkant vanskelig å takle, for jeg har så lyst på sånne!

Legg smågodtet i "karantene" noen dager... :

Java skrev:

Jeg gleder meg aller mest til å dra på jobb igjen.

Toffskij skrev:

Jeg gleder meg veldig til å få jobbe i fred, få bibliotekene tilbake og møte studentene ansikt til ansikt. Og så gleder jeg meg til å reise, gå på teater og restauranter.

Det de sa. :peker opp:

Smågodt spiser jeg uten å være redd. Det merkes dog at det er færre andre som gjør det, for smågodtet i vår butikk rekker ellers aldri å bli hardt og gammelt, slik det blir nå. Sånn sett får jeg mindre lyst på smågodt, og det er sikkert like fint.

Etter dagens utflukt til plantasjen:

Å kunne gjennomføre en handletur som det uten å bekymre meg for at "men er her jo ingen vask eller håndsprit!!!" det viste seg til alt overmål at jeg ikke hadde i lomma.

Oppfordring til å bruke vogn for der skaper naturlig avstand. Greit det, jeg ville ikke bære med meg uansett. Men jeg fikk jo ikke vasket eller spritet hendene før jeg tok på den. Eller etter.

Hpndsprit i jakke lomma nå, lurer nesten på å smette nedi Engangshabsker også. Og da føler jeg meg komplett hysterisk og gleder meg til å bare kunne stikke innom butikken uten å måtte tenke håndvask.

Greit nok å vaske når jeg kommer hjem. Men det med før og etter i butikk, det kommer jeg ikke til å savne.