Manipulasjon og barnefordeling

Det har kommet en ny bok om temaet manipulasjon. Alle nivåer og områder av manipulasjon forsåvidt, men det tar ikke så lang tid før artikkelen sirkler seg inn mot standardpåstandene - manipulasjon ved barnefordeling.

Jeg har lang erfaring med barnefordeling på min egen hjemmearena. Og enda lenger erfaring med å bli beskyldt for manipulasjon. Som for min del virker som om det er det man kaller det når "hun sier noe han ikke er enig i". Eller omvendt.

Min opplevelse er at det er mest kvinner man mener manipulerer. Stemmer dette?

Min mening er at de fleste kvinner som ikke kan fortelle bare helt vanlige historier, men som har opplevd noe utenom normalen, nærmest som en default beskyldes for manipulasjon og opplever å ikke tros på. Er du kvinne og har opplevd noe vanskelig så er det minst like sannsynlig at du lyver for å manipulere.

Menn derimot har ikke med seg arven fra Eva og hennes fruktkurv og tros oftere på det de sier. De må tas med buksa totalt på knærne om de skal avsløres i manipulasjon.

Min mening er også at det bør være temmelig enkelt for en kyndig person å avsløre om et barn er manipulert eller om det sier sannheten. Et manipulert barn vil ha sine svar på de spørsmålene man vil anta at kommer, men vil ikke kunne utbrodere noe det ikke egentlig har opplevd utover de opplysningene det har fått instrukser om. Dessuten så vil et barn som manipuleres til å si at det er bedre å bo hos den ene forelderen og hvor det andre er det som er tilfelle, nokså snart vise tydelig at det er noe galt med historien. Mener jeg.

Hva mener dere?
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3349917.ece

Min egen erfaring tilsier at det er kvinner som oftest manipulerer, men den er jo selvsagt ikke universell.

smilefjes skrev:

Min opplevelse er at det er mest kvinner man mener manipulerer. Stemmer dette?

Min mening er at de fleste kvinner som ikke kan fortelle bare helt vanlige historier, men som har opplevd noe utenom normalen, nærmest som en default beskyldes for manipulasjon og opplever å ikke tros på. Er du kvinne og har opplevd noe vanskelig så er det minst like sannsynlig at du lyver for å manipulere.

Menn derimot har ikke med seg arven fra Eva og hennes fruktkurv og tros oftere på det de sier. De må tas med buksa totalt på knærne om de skal avsløres i manipulasjon.

Jeg har ikke så mye erfaring med direkte påstander om manipulasjon, så dette blir bare synsing. Men jeg tenker at dette henger i stor grad sammen med andre «sannheter» når det gjelder forskjellene på kjønnene. Som at menn er jo så enkle, så dermed kan de selvsagt ikke manipulere. Med mindre de er onde psykopater, og det skal jo litt til å beskylde noen for å være det.

smilefjes skrev:

Min mening er også at det bør være temmelig enkelt for en kyndig person å avsløre om et barn er manipulert eller om det sier sannheten. Et manipulert barn vil ha sine svar på de spørsmålene man vil anta at kommer, men vil ikke kunne utbrodere noe det ikke egentlig har opplevd utover de opplysningene det har fått instrukser om. Dessuten så vil et barn som manipuleres til å si at det er bedre å bo hos den ene forelderen og hvor det andre er det som er tilfelle, nokså snart vise tydelig at det er noe galt med historien. Mener jeg.

Det funker vel fint på instruksjon, men ikke nødvendigvis på manipulasjon? Det er jo flere måter å manipulere på enn å instruere, som for eksempel å så usikkerhet, frykt og tvil. Jeg vil tro at det er litt vanskeligere å avsløre.

Jeg tror det er veldig store forskjeller ute og går når det gjelder "kjønnenes" måter å manipulere på, og jeg tror menn manipulerer vel så ofte som kvinner, de gjør det bare på en helt annen måte.

Min far (ikke en hyggelig mann) var rå på å fortelle mine foreldres felles venner hvor fantastisk flink moren min var som pusset opp hjemme på toppen av full jobb, hagearbeid, renhold og vedlikehold av deres sosiale liv. Ingen reagerte på at hun gjorde alt dette alene, alle husket hvor flink og snill ektemann han var som ga henne "æren" for alt dette.

Jeg hadde en gang en venninne som så fort jeg ringte henne og det var mer enn et par dager siden siste samtale, ga meg så dårlig samvittighet over hvor lenge det gikk mellom hver gang jeg ringte eller kom på besøk, at hun hadde meg i sin hule hånd resten av telefonsamtalen, jeg gikk med på nær sagt hva som helst, siden jeg hadde vært så fæl.

Menn og kvinner er forskjellige, men vi er ikke så himla ulike, og jeg er veldig lei av å høre om hvor reale menn er, og hvordan de aldri slarver og baksnakker, mens kvinner er grusomme mot alle, bestandig.

Om det å innta martyrrollen, opphøye eller rakke ned på andre, eller andre metoder, fordeler seg ulikt mellom kjønnene, vet jeg ikke. Men jeg tror man finner manipulatorer ganske likt fordelt mellom kjønnene. Dessverre tror jeg ikke det er så lett å avsløre manipulerte barn. Tror de også bygger seg opp en hel virkelighet basert på påvirkningen fra manipulatoren, akkurat som voksne gjør.

Det er ikke lett å avgjøre om et barn er instruert/manipulert synes jeg. En historie de har pugga kan fort slå sprekker, men ikke nødvendigvis. Ikke om dette har pågått over tid. Noe av problemet når man skal snakke med barn for å få bevis for noe, er at de har fantasi som har det med å flyte over i virkelighetsoppfatningen deres. Slik at om de er manipulert/skremt, kan fantasien spinne videre og danne en mer eller mindre helhetlig historie som er barnslig nok til å være troverdig.

Jeg har nok også vært borti flest manipulerende kvinner. Som jeg vet om. Jeg har vært borti menn som har brukt skitne virkemidler også, men få som har vært direkte manipulerende.