Kjønnsløs oppdragelse

Hvilke tanker gjør du deg om det?

Trendy med kjønnsløs oppdragelse

Jeg liker stort sett ikke trendy ting, så jeg sier Blææh uten å ha lest artikkelen.

Sjanseløst, spør du meg.

Som også kjønnsforskeren i artikkelen påpeker: Det å være jente/kvinne er jo en viktig del av min identitet. Dette antar jeg også gjelder mine barn, så da blir det Blææh!

Tåpelig er min mening.

Slik det står i artikkelen blir å dra den aaaalt for langt i mitt hode.
Å ikke skulle fortelle barnet hvilket kjønn det er for at det ikke skal bli en steriotype blir jo teit, det er da mange andre måter å gjøre det på.

Ekstremt... ikke trendy...

man trenger bekreftelse på hvilket kjønn man er. Det man heller bør gjøre noe med, er kjønnsrolleproblematikken og mediepresset for jente og gutteleker..

En slik oppdragelse må da fordre en omtrent sektlignende tilværelse uten noen som helst form for interaksjon med uinvidde- for at konseptet ikke skal sprekke? J
Uansett mener jeg dette er tullete.

Skummet gjennom. Det var moderne på 70-tallet også, men da i form av å tilby like leker og sånt. Tøysete. En ting er at det ikke er negativt å ha en identitet, at det er forskjell på folk. Noe annet at når de møter barn i resten av verden, må de tilpasse seg dem eller være utenfor. Da snakker jeg om gutter og biler og jenter og dukker. Jeg var en guttejente, ble oppdratt kjønnsnøytralt (om en kan kalle det det) etter den tidens standard, så jeg vet litt hva jeg snakker om. Nå er jeg voksen, feminin og trives med det.

Min eldste fikk leker for begge kjønn. Han ignorerte de dukkene hundre prosent. Til slutt bestemte jeg meg for at det er lite miljøvennlig å kjøpe leker de ikke vil ha. Ellers oppdrar jeg ikke barna mine til å bli menn. Jeg blir kjent med dem, ser hva de liker og behandler dem som dem de er uten spesielle hensyn til kjønn.

Som med det meste annet av ekstrem art er jeg skeptisk så det holder. Å gi barna den omsorgen de trenger uavhengig av kjønn er selvsagt. Gutter skal få gråte eller gå i kjole eller lære å brodere eller hva det nå var som var utelukket for guttebarn før i tiden, og jenter må få leke med sverd og gå med slips og hva har du, uten at kjønn kommer i veien, men å holde hemmelig at det finnes ulike kjønn høres bare sløkket ut.

Altså, en ting er å legge til rette for at barn skal ha like utfordringer og muligheter, uansett om de er jenter eller gutter. Man kan oppmuntre til at gutter velger dukker og jenter velger traktorer, at gutter velger å bli førskolelærere, jenter velger å bli ingeniører - velge fritt ut fra interesser og evner.

Noe helt annet er å innbille seg at de kan viske ut kjønnsidentiteten totalt. Barn vet om de er gutter eller jenter, fra en ganske tidlig alder. Jeg mener og at barn trenger gode rollemodeller for å utvikle sin kjønnsidentitet, og da ikke skulle få kalle pappa for pappa og mamma for mamma, det blir for dumt i mine ører.

Som Smilefjes sine gutter, fikk også Guttungen ei dukke da han var liten - han var vel rundt året. Han så på dukka en gang, han putta den i et hjørne, vendte seg til bilene sine, og så aldri på dukka igjen.

Sjarmerande.

Mine tanker er at barn som er oppdratt på den måten, vil få store problemer med å finne sin eigen identitet. Og det er jo den som gjev oss personlighet og byggjer opp det mennesket me er. Små barn er opptatt av å finna sin plass i livet, og med ein kjønnslaus oppdraging må det jo føra til at dei vert forvirra.

...

Tullete. Og et typisk opplegg som er dømt til å føre til det motsatte av det foreldrene ønsker tenker jeg. For det er jo ikke mulig å ikke få med seg en kjønnsidentitet, hvis de har flaks gir de istedenfor trygghet og frihet en god posjon skam med på kjøpet. Og de mister garantert fokuset på det som er viktig, å være bevisst på hvordan de behandler små gutter og jenter. Jeg tenker at vi må anerkjenne barnets kjønnsidentitet for å kunne reflektere fornuftig rundt den typen forskjellsbehandling vi ikke vil ha mellom gutter og jenter, jeg tenker da på det som står i artikkelen om å trøste jenter mens gutter får beskjed om å ikke gråte, å si at "gutter er gutter" som trenger motorisk utfoldelse, mens jenter hovedsaklig møtes på sine omsorgsegenskaper i leksammenheng for å sette det på spissen.

shute skrev:

Om foreldrene evner å gi barna god ballast i form av selvfølelse og trygghet, tror jeg ikke det er noen krise om de er "kjønnsløse" ganske lenge.

Kanskje. Men idet de begynner på skolen må de velge. Der leker jenter med jenter og gutter med gutter.

Vi gjør vel det som United mener er tøysete. Jeg hadde det selv på den måten og syns det var helt ok. Her tilbys leker av alle slag både til gutt og jente, men vi ser at de tenderer til å velge "tradisjonelt" (storebror foretrakk klart gravemaskiner og andre store kjøretøy, mens lillesøster ofte bærer rundt på babydukke). Lillesøster får ikke Hello Kitty-greier før hun selv ber om det (og da må jeg nok ta en runde eller fire med meg selv før hun kan få det), men ellers har hun ok utvalg av varierte leker og leker i grunnen med alt.

Kjønnsløst som det beskrives i artikkelen her høres ut som om noen har tatt det hele litt vel langt.

United skrev:

Kanskje. Men idet de begynner på skolen må de velge. Der leker jenter med jenter og gutter med gutter.

Det gjør de ikke i småklassene her (1-3), der leker alle med alle og det virker ikke som om de skiller mye på gutt og jente.

Fluke skrev:

Det gjør de ikke i småklassene her (1-3), der leker alle med alle og det virker ikke som om de skiller mye på gutt og jente.

Da jeg startet var det i hvert fall sånn. Store skoler, om det har noe å si. Og her ser det ut til å være sånn. I barnehagen også, faktisk. De som er 4-6 år.

Fluke skrev:

Det gjør de ikke i småklassene her (1-3), der leker alle med alle og det virker ikke som om de skiller mye på gutt og jente.

Samme her. Førsteklassingen vår, som er gutt, leker nesten mer med jenter enn med gutter. Det er stor overvekt av jenter i klassen.