Hva tenker du om jordbruksoppgjøret?

Lisa skrev:

Men hvem skal bøndene beskyttes mot? Det er jo er import og tollvern som beskytter de mot konkurranse utenfra.

Og dette med smalere produkter og mer spesialisering, - er ikke problemet at "folk flest" ikke vil ha det og at det derfor ikke er lønnsomt.

Forøvrig er jeg helt enig med deg i at det må finnes alternativer til statlige overføringer. Det er helt unikt for Norge og vil ikke være mulig for evig og alltid.

De må tjene bedre på produktene de selger. Det betyr at mellomleddene og kjøpmennene får mindre. Veien fra 30 kg per kilo kjøtt til butikkpris x6 viser jo at det forsvinner veldig mye penger på veien her.

Blåbær skrev:

De må tjene bedre på produktene de selger. Det betyr at mellomleddene og kjøpmennene får mindre. Veien fra 30 kg per kilo kjøtt til butikkpris x6 viser jo at det forsvinner veldig mye penger på veien her.

At forbrukerne betaler mer er også mulig. Selv om det ikke har vært mye fokus på det.

Jeg tenker at når de aller rikeste i Norge har blitt det på dagligvarehandel, så burde det være mulig med en annen fordeling av kostnadene enn at forbrukerne skal betale mer.

Lisa skrev:

Forøvrig er jeg helt enig med deg i at det må finnes alternativer til statlige overføringer. Det er helt unikt for Norge og vil ikke være mulig for evig og alltid.

Både USA og EU bruker mer av BNP på landbruket enn Norge. Subsidier i landbruket er ikke et særnorskt fenomen.

Norske forbrukere sier de ønsker lokal mat i kjedebutikkene også. Coop Mega er sikkert flinkest til å utvide med lokal. Mulig Meny i Vestfold også har godt utvalg lokalmat.

En kjedebutikk kan ikke kjøpe varer på døra uten kjedeavtale, den tid er forbi og forbindes i dag med lyssky virksomhet. Alle leverandører, sortiment, priser, fakturaer skal godkjennes av sentralledd, representanter av kjede eier. Helst skal det faktureres via EDI, det er det kun de største leverandørene som kan tilby. En butikk er en forlengelse av sentralt eierskap, og der skal pengene inn før de deles ut igjen, som en prosent av overskuddet.

Jeg håper bøndene kommer til enighet og at personkonflikt med Listhaug ikke blir dominerende.

Jeg har ikke nok innsikt til å mene like detaljert som andre her, men jeg tenker dette handler om maten vår. Altså angår det oss alle. Og jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne at større gårder med økt produksjon skal bidra til mer dyrevelferd. For meg er en fremtid med færre småbruk og mer gigagårder en trist fremtid. Jeg vil ha småbrukene der dyr får beite og bonden får bruke kompetansen sin og kanskje utvikle sin spesialitet osv uten at de i tillegg til å jobbe hardt må spe på med ekstrajobber for å få det til å gå rundt.

Jeg tror det er viktig og riktig også med tanke på befolkningshelsen å ivareta en god produksjon av skikkelig mat fremfor dette TORO-helvetet jeg noen ganger får inntrykk av at vi beveger oss i retning av.

him skrev:

At forbrukerne betaler mer er også mulig. Selv om det ikke har vært mye fokus på det.

Selvsagt! Men da må produktet spesialiseres mener jeg. Jeg er en av de som godt kan betale mer for ett godt og spesielt utviklet produkt.

Klart jeg bryr meg, og jeg lar meg fascinere av pengefesten i dagligvarebransjen (interne eventer med helt ekstrem pengegalopp og den slags), det blir grell kontrast til bøndenes kår.

Kan ikke i nærheten av nok om dette til å kunne uttale meg i det hele tatt, egentlig, men mener så klart det er viktig, utrolig viktig at landet kan være selvberget på egenprodusert mat.

I dag på Dagsnytt, ble det presentert en undersøkelse som viste at bøndene tjener på lik linje med andre selvstendig næringsdrivende. Snittlønn på 550 000 per år, i tillegg til at de har lavere skatt enn andre.

I år ble de vel tilbudt et oppgjør som ga i overkant av 10 000 i lønnsøkning per årsverk, og det er helt på linje med det andre har fått (oppgjøret i min bransje ble ferdig i forgårs, og det landet på tilsvarende).

Jeg tror at bondeorganisasjonene bør tydeliggjøre i enda større grad HVA de er misfornøyd med, HVORFOR de er misfornøyd og HVORDAN de heller vil ha det. Det er store tall det opereres med i oppgjøret, og når de vel får 12 milliarder, og protesterer fordi de ville ha 13, så faller mange av oss av underveis.

Å kaste melk og mat i gatene og å tenne på eiendom blir veldig feil, synes jeg. DET er hvertfall ikke aksjoner som gir sympati eller forståelse.

Bøndene har et kommunikasjonsproblem. Folk skjønner ikke hvordan inntektene er bygget opp, de skjønner ikke tallene det snakkes om og de skjønner ikke hvorfor bøndene skal ha så mye subsidier for å opprettholde en næring som ikke er bærekraftig. Alle kjenner noen og vet om noen som tilsynelatende driver en gård som produserer så lite at den ville ha vært nedlagt hvis den var hva som helst annet enn en gård, og dette gir et pedagogisk problem om man skal si det sånn. Det hjelper ikke med voldsomme aksjoner når folk ikke skjønner første bokstaven av hva enigheten består av. Vi er jo fra før av vant til andre forbund som også bruker store ord og krisemaksimerer hvert år, så det å faktisk få ut hva man vil og hvorfor er et essensielt poeng.

Jeg er for norsk landbruk, jeg er født og oppvokst på en gård og lever omgitt av bønder. Likevel sitiiler jeg er spørsmål med subsidiene, og synes det er forskjell på store bruk og småbruk.
Alt i alt kan jeg for lite om det hele, men jeg må innrømme at jeg har lite sympati for sutrende bønder. Gi meg konkrete tall og fakta, fortell meg hvor mange timer en jobber, hvor mye en invistrere, hvor mye en får i subsidier og hvor mye en sitter igjen med. Da kan jeg lettere ta et standpunkt.

Billa..

. Bøndene
Bøndene er en liten yrkesgruppe i Norge. Under vignetten Jordbruk og tilhørende tjenester, jakt, teller SSB 43000 personer. De setter likevel så stort preg på vårt distrikt, at vi har valgt å ta dem med i oversikten.

Men bønder er jo ikke bare bønder - og det gjenspeiles også i inntektstallene. Den norske bonden tjener nemlig mer enn snittet, men ikke på gårdsdriften.

2012-tallene er ikke klare ennå, da gardbrukere i hovedsak er selvstendig næringsdrivende. I 2011 tjente imidlertid bonden i snitt 511.000 kroner. Dette var

godt over norske ansattes gjennomsnitt på 453.000 kroner. Likevel var den bare en mindre andel som kom fra ren gardsdrift, 154.000 kroner (30 prosent).

Bondens øvrige inntekter kommer fra annen jobb, øvrig næringsvirksomhet, pensjoner, kapitalavkastning og annet.

Arbeidet en bonde legger ned i gårdsdrift er stort. I tillegg er det snakk om en arbeidstid som svært få andre selvstendige arbeidstakere i samme inntektsgruppe ligger på.

Jeg kjenner svært få bønder som kun lever av gårdsdrift. Det viser jo også tallene som SSB bruker. For å kunne betjene lånene til investeringene som ofte er helt nødvendige (løsdriftsfjøs til flere millioner og sånt) er det få som klarer det uten jobb utenom.

Svært mange bønder har høy utdannelse og sitter i greie jobber i kommune, stat og privat virksomhet. Stadig flere har også annen næringsvirksomhet i tillegg. Det er enormt mye jobb.

Tar man de 550000 og trekker fra andre inntekter og fordeler på arbeidstimer ser bildet annerledes ut. Da tar man ikke med i betraktningen at de timene også fordeles 24/7.

En annen ting som spiller inn er alt det ubetalte arbeidet som legges ned i landbruket for å få drift til å gå rundt.
Hvor stor er arbeidsinnsatsen pensjonerte bønder legger ned? Det er ikke lite.
Deres arbeidstimer må til for å få driften til å gå rundt, men den vises ikke på papiret.

Når det snakkes om enda større enheter må man heller ikke se de negative konsekvensene der. Vil man kun ha svinedrift i fjøs med flere tusen svin? Hva kreves i slike fjøs med tanke på sykdomsrisiko?

Flere vi kjenner har melkekyr og de har et antall kyr som gjør at det er mulig for dem å slippe dem på beite. Dersom de må øke antall vil ikke det være mulig. Man kan ikke slippe melkekyr på beite på innleide jorder langt borte.

Litt for mange her til lands tror at kvigene, stutene og kjøttfeet som vandrer rundt på norske jordlapper er lykkelige kuer. Kyr må beite nær gården og norske gårder er ikke så enorme i areal og kan ikke bli det til at man kan la hundrevis av kyr beite i grei avstand til melkemaskin/robot.

Blåbær skrev:

Selvsagt! Men da må produktet spesialiseres mener jeg. Jeg er en av de som godt kan betale mer for ett godt og spesielt utviklet produkt.

Dette er jeg uenig i. Jeg synes forbrukerne kan betale en større del av hva det reelt sett koster å produsere produktet. Det er vi ikke villige til i dag - derav subsidiene.

007 skrev:

Jeg er for norsk landbruk, jeg er født og oppvokst på en gård og lever omgitt av bønder. Likevel sitiiler jeg er spørsmål med subsidiene, og synes det er forskjell på store bruk og småbruk.
Alt i alt kan jeg for lite om det hele, men jeg må innrømme at jeg har lite sympati for sutrende bønder. Gi meg konkrete tall og fakta, fortell meg hvor mange timer en jobber, hvor mye en invistrere, hvor mye en får i subsidier og hvor mye en sitter igjen med. Da kan jeg lettere ta et standpunkt.

Helt konkret.
Vi produserer 200.000 liter melk. Har ca 25 melkekyr og 50 unger, kalver og kviger. Ganske moderne fjøs, eldste delen fra tidlig 1800, nyeste fra 2005. Statistikken sier vi har 3,8 årsverk. I praksis er det noe mer, da vi har valgt noen løsninger som gir god dyrevelferd men som er arbeidskrevende.
25 sauer og noen ammekyr (under avvikling).
Vi har ingen inntekter utenfra, ikke snøbrøyting, ikke vedsalg. 3,6 mill i gjeld. Vi får ca 800.000 kr i tilskudd. Reelt uttak av penger til privat bruk (privat gjeld, bil bolig mat ect) er ca 370.000. Pensjons givende inntekt 150.000 på hver av oss. Vi er litt større enn gjennomsnittet på melk og halvparten av snittet på sau. Tallene våre sier at vi er litt over snittet dyktige. Vi har ca 15 dager fri/ferie pr år. Utover det er arbeidsdagen mellom 6 og 15 timer alt etter sesong.

Floksa skrev:

Helt konkret.
Vi produserer 200.000 liter melk. Har ca 25 melkekyr og 50 unger, kalver og kviger. Ganske moderne fjøs, eldste delen fra tidlig 1800, nyeste fra 2005. Statistikken sier vi har 3,8 årsverk. I praksis er det noe mer, da vi har valgt noen løsninger som gir god dyrevelferd men som er arbeidskrevende.
25 sauer og noen ammekyr (under avvikling).
Vi har ingen inntekter utenfra, ikke snøbrøyting, ikke vedsalg. 3,6 mill i gjeld. Vi får ca 800.000 kr i tilskudd. Reelt uttak av penger til privat bruk (privat gjeld, bil bolig mat ect) er ca 370.000. Pensjons givende inntekt 150.000 på hver av oss. Vi er litt større enn gjennomsnittet på melk og halvparten av snittet på sau. Tallene våre sier at vi er litt over snittet dyktige. Vi har ca 15 dager fri/ferie pr år. Utover det er arbeidsdagen mellom 6 og 15 timer alt etter sesong.

Om jeg skal ha sympati for noe her, så er det lite fridager og i periode lange arbeidsdager.

Men forstår jeg deg riktig når jeg påstår at dere, med tilskudd, har 1,17 mill i inntekt, verdier i form av hus (2?), fjøs, dyr og utsstyr, og 3,5 mill i gjeld?

Jeg tror du må tenke at de er et firma, som har 1,17 mill i inntekt. Det er ikke mye.
Hva er et gårdsbruk verdt, tror du? Hvis du skal selge, altså. Med de begrensninger det har (driveplikt osv.).

007 skrev:

Om jeg skal ha sympati for noe her, så er det lite fridager og i periode lange arbeidsdager.

Men forstår jeg deg riktig når jeg påstår at dere, med tilskudd, har 1,17 mill i inntekt, verdier i form av hus (2?), fjøs, dyr og utsstyr, og 3,5 mill i gjeld?

370000 i inntekt til betjening av private utgifter er ikke mye for en familie. Det er veldig lite. Det andre regnestykket kan nok Floksa forklare godt, men investeringer på et gårdsbruk i hennes distrikt er ikke investeringer som gir samme omsetningsverdi. Selve driften koster også utrolig mye.

Landbruksmaskiner er en investering som minner om å investere i bil med tanke på lønnsomhet. Gårdsbygninger har en verdi kun om de er i drift. Hvis ikke driften er lønnsom har heller ikke driftsbygninger særlig verdi.
Verdien i mange gårdsbruk ligger i melkekvota, men verdien på den avhenger også av landbrukspolitikken.

(Jeg må ta et forbehold ettersom jeg ikke helt ut forstår det kompliserte regnestykket med tanke på landbruksøkonomi). Det jeg ser er at bønder som ønsker å ha en familieinntekt tilsvarende den vi har (på drøye 800.000 brutto totalt) må ha annet inntektsgivende arbeid i tillegg til mer enn full jobb på ganske store bruk.
Jeg fatter og begriper ikke at de orker.

Om man investerer i et fjøs til 5 millioner og landbrukspolitikken endres slik at hele gården blir ulønnsom et de 5 millionene i investering så godt som tapt.

Jeg kjenner ingen bønder som er "bare bønder". De har inntekt utenom (de er er alltid et par, enten søskenpar eller ektepar), en eller begge av dem har andre jobber, eller de driver med f.eks. brøyting og skogsdrift/vedsalg i tillegg. Eller de er med på "inn på tunet"-prosjekter, usikkert hvor lønnsomt det er, men de forsøker ihvertfall.

Arbeidstiden er hele døgnet, hele året.

Forresten har 2/3 av bøndene jeg kjenner lagt opp nå.