Apropos årlege sydenturar: Overforbrukersamfunnet

I ta-barna-ut-av-skulen-diskusjonen blei det lenka til denne artikkelen frå TA, kor ei mor seier (om forbod mot å søke om fridagar i skuleåret):

– Dette blir altfor strengt, sier Kine Aarnes, som har barn i grunnskolen i Skien. Hun fortsetter:

– For barn som kanskje er med familien til Syden én gang i året, bør ikke dette by på særlig store utfordringer. Men jeg skjønner det kan være et problem hvis ungene tas ut av skolen i lengre perioder. Dette bør fortsatt vurderes på individuelt grunnlang. Hun mener det er mange familier som ikke har økonomi til å reise på utenlandsturer i skoleferiene. – Ikke alle er like heldige her i verden og har like stort feriebudsjett. For en familie på fem er det enorm prisforskjell på å reise den første kontra den siste uka i juni. Barn i familier som ikke har råd til å reise på utenlandsturer i skoleferiene, kan komme til å lide under det, mener Aarnes. – Dessverre er det jo barna det går ut over hvis foreldrene ikke har råd til å reise; det kan føre til at barn føler seg utenfor og faktisk bli mobbet.

I dag las eg kronikken "Overforbrukersamfunnet" i Dagbladet.

Samtidig reiser vi mye og ofte, og det er tydeligvis altfor billig. Vi tar gjerne noen helgeturer til europeiske storbyer i ny og ne. Generelt sett må vi reise mindre, men når det gjelder flyreiser må det gjøres noe drastisk. Flybilletter er for billige, eller nordmenn har for mye penger, men flybilletter kunne og skulle ha kostet ti ganger mer. Men det er ikke bare fritidsreisene det må kuttes ned på.

Personleg reagerer eg veldig på tanken om at det er ein "menneskerett" å reise på tur til Syden ein gong i året og at det at folk ikkje har råd til dette, i feriane er grunn nok til å ta barn ut av skulen. Og eg reagerer ikkje bare fordi eg er lærar og synest det er ein uting å ta barn ut av skulen, eg reagerer og fordi eg stusser på denne årlege sydenturen (som av denne mora blir framstilt som eit minimumsbehov folk bare har) i eit miljøperspektiv. Og det er miljøperspektivet eg tenker at denne tråden skal handle om (i motsetning til den andre).

Tenker folk her på miljøet når dei planlegg ferien? Eller er ei fritidsreise frå eller til bare ein dråpe i havet?

For meg er det utenkeleg å skulle reise med fly årleg, for å reise på ferie, blant anna fordi eg tenker at dette ikkje er foreineleg med ein bærekraftig livsstil. Kva tenker de?

Vi reiser til syden årlig, og jeg innrømmer glatt at jeg ikke er særlig innstilt på å slutte med det.

Tenker ikke på miljøet når jeg planlegger ferie.

Tenker ikke miljø, på naboer eller hva andre måtte mene når jeg planlegger ferie.
Vi tar ferie i skoleferien, jeg tenker dog mitt om folk som tar ut ungene både 2, 3 og 4 uker hvert bidige år. Vi har faktisk barn som tar seg ferie fra juni - september hvert år på skolen vår.

Vi reiser også til "syden" hvert år og kommer heller ikke til å slutte med det. Men vi tar aldri barna fri fra skolen for å få til denne turen. Og jeg tenker definitivt ikke miljø heller nei.

Vi flyr aldri verken privat eller på jobb, men jeg har dårlig samvittighet for bilreisen til Spania som vi tar hver sommer. Det tilsvarer jo å kjøre fra Lindesnes til Nordkapp og tilbake og kanskje litt mer. Jeg gleder meg til neste bil, det skal være en hybridbil som kan kjøre mye på strøm, det vil hjelpe på samvittigheten.

Vi reiser alltid med fly til et sted det er varmere enn her i løpet av året, det er for å holde ut den lange mørke vinteren og kjenne at vi tiner opp. Det gjør livskvaliteten min veldig mye bedre. Jeg har ikke dårlig samvittighet for det. Trøsten får være at vi kjører så lite bil at vi stadig må lade batteriet vinterstid tiltross for ganske ny bil.

Jeg innrømmer glatt at miljøet ikke trumfer ferieturer til sol og varme. Det har så mye å si for meg (oss) å få disse dagene med sol og varme, vi hadde ett år uten for et par-tre år siden, og den vinteren er den tyngste jeg har opplevd noensinne.

Men vi reiser i skoleferien, de har mer enn nok ferie som det er.

Å skulle velge bort totalt å se verden pga miljøuvennligheten, er en fjern (og deprimerende) tanke. Vi flyr 1-2 ganger i året i snitt. Det finnes mange som flyr veldig, veldig ofte pga. jobb eller familie i utlandet og at vi skal velge bort å bevege oss i verden den ene eller to gangene i året, virker meningsløst, sett i perspektiv.

Forøvrig synes jeg slett ikke det er noen menneskerett å reise til syden hvert eneste år. Likevel så er det ikke rimelig å tenke at alt utover basisbehovene til et menneske er kravstort. Å reise er noe som gir uendelig stort utbytte både med tanke på utvidet perspektiv og ren livsglede.

Jeg syns ikke det er en menneskerett å reise til syden, men jeg tenker ikke så mye på miljøet når vi planlegger ferier. Med familie 160 mil vest og 180 mil nord, så sier det seg selv at vi flyr dit. Barna har vært i syden engan, eldste er 8, men han har vært på Island ca 10 ganger, så det er ikke synd i han.

Har ikke lest artiklene, men tenker ikke miljø når ferier planlegges. Har ikke vært i Syden etter at barna ble født.

En annen tråd om dette.

Jeg tenker på miljøet når det gjelder alt, også når det kommer til planlegging av ferie.

(Dessuten synes jeg verken det er flaut eller synd på barna våre at vi aldri har hatt råd til å reise til syden).

Det var ikkje meininga å slå an ein tone som krev at de må forsvare dykk, med HI, altså. Eg har bare blitt litt overraska dei siste dagane, over kor vanleg det er å reise mykje og langt. Og Dagblad-kronikken synest eg er perspektiverande i så måte.

Eg har mine miljø-greier, som eg heilt bevisst vel, til tross for at eg veit at dei er lite bærekraftige, men som eg kan forsvare av andre grunnar. Så eg ønsker ikkje å komme med anklager og peikefingrar til folk som reiser på ferie (i feriane). Eg merker bare at eg har blitt litt overraska over at årlege, lange reiser høyrest ut som noko som er veldig vanleg, og blant folk som normalt viser stort miljøengasjement.

Zoë skrev:

Forøvrig synes jeg slett ikke det er noen menneskerett å reise til syden hvert eneste år. Likevel så er det ikke rimelig å tenke at alt utover basisbehovene til et menneske er kravstort. Å reise er noe som gir uendelig stort utbytte både med tanke på utvidet perspektiv og ren livsglede.

Eg meiner ikkje at det er kravstort å tenke på alt utover basisbehova til menneska, altså. "Menneskerett"-kommentaren var mynta på formuleringa i avisartikkelen.

Zoë skrev:

Å skulle velge bort totalt å se verden pga miljøuvennligheten, er en fjern (og deprimerende) tanke.

Ja!

Vi reiser mye på ferie og det hever min livskvalitet så mye at jeg ikke kommer til å slutte med det.

Toffskij skrev:

En annen tråd om dette.

Damn! Det er alltid noen som kjem meg i forkjøpet.

Veslemøya skrev:

Jeg tenker på miljøet når det gjelder alt, også når det kommer til planlegging av ferie.

(Dessuten synes jeg verken det er flaut eller synd på barna våre at vi aldri har hatt råd til å reise til syden).

(Eg synest heller ikkje det er flaut eller synd på folk som aldri reiser til Syden. Eg trur det er mange fleire spennande ting ein kan gjere, når ein først skal reise, enn å ligge ved bassengkanten).

Vi har vært på en stor familieferie. Nei, to. Begge til USA - søsteren min bor der. Første gang vi var der var i permisjonen med Tigerungen, da var hun ti måneder. Det var ikke for hennes skyld at vi reiste dit da, for å si det sånn. Andre gangen var for to år siden. Da var hun fem og Tigergutten tre. De andre årene har det blitt en tur i Skandinavia, og det blir ikke noe mer enn det de neste årene heller. Forskeren og jeg har hatt en årlig kjærestetur på en langhelg eller litt til til en storby i Europa de siste tre årene.

Oftest er det økonomi og ikke miljø som avgjører hva slags ferier og turer det blir.

Miljø er ekstremt langt ned på lista når vi planlegger ferie. Det har jeg ikke dårlig samtvittighet i forhold til. I hverdagen er vi en familie som forsøker å leve så miljøbevisst som mulig med resirkulering,gjenbruk,ren mat, sykkel osv.
En eneste gang har vi vært i "syden" de siste 14 årene, ellers går turen til Danmark med båt en gang i året.
Mannen og jeg stikker av fra unger og hverdag en langhelg i året, da tar vi fly. Det er investering i parforhold, ikke milljøhensyn som veier tyngst i det valget.