Infinitivsmerke og bergensere

Jeg er fast lytter av «Mediebobler», en podkast om medier og redaksjonelle vurderinger, hvor redaktør i VG, Gard Steiro, er med.
Han er bergenser, og bruker konsekvent «og» der jeg ville brukt «å».

Fiktivt eksempel: «det er viktig og diskutere …»

Er dette en bergensdialekt-greie, eller bare noe han driver med?

Så du kan lese en podcast eller hører du at han sier og i stedet for å??

Det er i alle fall ingen bergensdialektgreie så vidt jeg vet. :bergenser:

Presiserer: Jeg hører veldig tydelig at sier det, og gjør det helt konsekvent.

Det tror jeg bare er han?
Og/å på bergensk er ganske like lyder, jeg tror nok ofte at det kan høres ut som å når jeg sier og, spesielt i oppramsing. Men helt motsatt av Gard Steiro, altså.
Lenge siden jeg har hørt ham snakke, han er kanskje penere i bergensken sin. (Eller blitt avslepen …)

(Jeg har og/å-trøbbel som en del av dysleksien, kanskje ikke så rart når det er vanskelig å høre forskjell. )

Har også hørt det. Ikke bare med bergensere. Det går jo fint an å høre at folk sier og i stedet for å. Selv sier jeg jo å alle steder, og det er vel svært vanlig at g-en forsvinner muntlig - men skriver og der det hører hjemme.

Jeg syns det høres ut som noen tenker at OG høres finere/mer seriøst ut, på en måte.

Takk for svar! Han er veldig tydelig på oG, så det fikk meg til å lure. Og har ingen bergensere i umiddelbar nærhet jeg kan spørre.
Jeg uttaler også og og å ganske likt, men da motsatt av Steiro - dropper g-en.

Det er en del andre som gjør denne feilen også, har jeg lagt merke til. Kanskje det ikke er dialektavhengig (men det tyder jo på dårlig grammatisk forståelse, da. )

I min dialekt uttaler jeg for øvrig og/å likt. Kunne aldri sagt «åg» med hørbar g der jeg skriver «og».

Det er nok en han-ting og ikke en bergenser-ting.
Jeg sier å til alt, og det er nok derfor det av og til glipper når jeg skriver også, selv om jeg utmerket godt at det er et infinitivsmerke. Bergenser mer et snev av dysleksi.

Nå måtte jeg tenker veldig. Tror jeg gjør begge deler. Sliter også veldig nye med det i forhold til dysleksien. Jeg er heller ikke 100% bergenser, mer 100% stril oppvokst i grenseland og derfor blitt mer bergenser med tiden.

Oj. Eg seier «å» begge stader trur eg (Hardanger), både som bindeord og infinitivsmerke. Det er nok dialekt. Men kanskje eg bør skjerpe meg litt når eg snakkar til klassen? Dei gongene eg går over på grusomt østnorsk for å bli forstått, seier eg «og». Det du spør om veit eg ikkje

Hondacrv skrev:

Oj. Eg seier «å» begge stader trur eg (Hardanger), både som bindeord og infinitivsmerke. Det er nok dialekt. Men kanskje eg bør skjerpe meg litt når eg snakkar til klassen? Dei gongene eg går over på grusomt østnorsk for å bli forstått, seier eg «og». Det du spør om veit eg ikkje

Det er helt vanlig å si "å" på begge på østlandet.

Tallulah skrev:

Det er helt vanlig å si "å" på begge på østlandet.

Ja, det er nok riktig.

Eg har lagt merke til dette primært når "menn i dress" med allslags diakekter ynskjer å vere t-y-d-e-l-i-g-e i intervju på nyheitene.

Syrinx har svaret, tenker jeg. Har også hørt menn-i-dress fra nord si det samme. Eldre menn med posisjon, som snakker på radio.

Jeg har tenkt at det er en politiker-greie.