Jeg kommer fra en familie der vi er overbevist om at vi ikke kan synge, og ungene vokser jo da opp med den troen og det blir en selvforfyllende profeti.
Når Mazungen var 9 måneder begynte vi i
musikkmanesjen og det var fantastisk for oss begge. Selv om det var en overvekt av "sangere" på min gruppe så har det gjort at jeg nå er langt tryggere på å synge og med det kommer jo også det at en synger mindre flatt og da høres det jo bedre ut.
Men hvor mange noter jeg faktisk treffer aner jeg ikke, jeg kaller meg tonedøv. Men disse syngedamene sier jeg synger MYE bedre, men det er nok veldig relativt.