Hvor "sterke" argumenter må til for å få velge kirkelig vs. borgerlig konfirmasjon?

Dronningen skrev:

Det handlet da ikke om likhet i formen, men i forhold til betydning.

I forhold til betydning er det himmelvid forskjell på dåp og navnefest. Rammene rundt blir en smakssak og der avhenger det av arrangør hvor mye fuzz man legger opp til.

Jeg tror ikke man trenger å være veldig vrang for å lese litt negativitet i "joda, men det er jo ikke det samme som...", uansett hva det gjelder. 🙂

Polyanna skrev:

Jeg tror ikke man trenger å være veldig vrang for å lese litt negativitet i "joda, men det er jo ikke det samme som...", uansett hva det gjelder. 🙂

Neida.. Det virket bare litt komisk.

Det var visst lignende reaksjoner fra farmor da vi ikke ble døpt (og hun var heller ikke særlig religiøs).

Jeg har "konfirmant" i år. Eldstejenta mi er den eneste i klassen som har valgt å avstå fra både kirkelig og humanistisk konfirmasjon, og det synes vi er et såpass voksent og veloverveid valg, at vi har valgt å feire det. Vi trommer familien sammen til middag, kaker, festtale og gaver, men uten det rituelle inslaget.
Vi har hele tiden vært åpne mot henne, at dette er helt og holdent hennes eget valg, og at "premien", en konfirmasjonsfest, ville hun få uansett hva hun valgte. Jeg tror veldig mange tenåringer konfirmerer seg for gavene og tradisjonens skyld, og har dermed egentlig ikke et reelt valg dersom det å ikke konfirmere seg betyr å avstå fra en diger pengesekk og ny bunad.

Mine skal få ta valget sjølv, og eg kjem ikkje til å prøva å påverka dei. Eg sjølv ønska borgarleg konfirmasjon, men vart nedstemt av mor mi. Ingen konfirmasjon var heller ikkje eit alternativ, her skulle eg i kyrkja. Punktum!

Flubby skrev:

Jeg har "konfirmant" i år. Eldstejenta mi er den eneste i klassen som har valgt å avstå fra både kirkelig og humanistisk konfirmasjon, og det synes vi er et såpass voksent og veloverveid valg, at vi har valgt å feire det. Vi trommer familien sammen til middag, kaker, festtale og gaver, men uten det rituelle inslaget.
Vi har hele tiden vært åpne mot henne, at dette er helt og holdent hennes eget valg, og at "premien", en konfirmasjonsfest, ville hun få uansett hva hun valgte. Jeg tror veldig mange tenåringer konfirmerer seg for gavene og tradisjonens skyld, og har dermed egentlig ikke et reelt valg dersom det å ikke konfirmere seg betyr å avstå fra en diger pengesekk og ny bunad.

Det er slik vi kommer til å gjøre det også. Jeg syns det er helt tåpelig å anta at den jevne fjortis sier nei takk til moped, stereoannlegg, pc, masse penger eller ny bunad eller hva det nå er som er den tradisjonelle konfirmasjonsgaven for tiden for å "stå på sitt" og ikke konfirmere seg. Jeg tipper det vanker både vantro og latterliggjørelse fra jevnaldrende da, og kan ikke egentlig fatte at noen vil kreve det av sitt barn. Jeg konfirmerte meg humanistisk, og innrømmer glatt at jeg valgte den seremonien fremfor ingenting pga festen og gavene, men i bunnen lå en sterk personlig overbevisning om at kirken var helt feil for meg. Jeg ser ikke hvordan den overbevisningen kunne fått høyere personlig verdi fordi jeg ikke hadde fått penger samtidig.

LilleBulla skrev:

Jeg tipper det vanker både vantro og latterliggjørelse fra jevnaldrende da

Nå er det riktignok noen år siden jeg droppet konfirmasjon, men jeg opplevde ikke noe i nærheten av dette altså.

En og annen gave fikk jeg også, fra min fars kommunistkompiser. 😀

shute skrev:

Nå er det riktignok noen år siden jeg droppet konfirmasjon, men jeg opplevde ikke noe i nærheten av dette altså.

En og annen gave fikk jeg også, fra min fars kommunistkompiser. 😀

Sånn var det iallefall her jeg vokste opp, "hvor dum er du, liksom, si nei til gratis penger, er du åndssvak eller noe"
det krever sin fjortis å stå imot det. Ikke at jeg mener at det ikke skal være greit å ikke konfirmere seg, altså, jeg bare kan ikke helt forstå den kirka eller ingenting-holdningen.

3barnsmor skrev:

Jeg syns ungdommene skal få velge selv, men vil sette pris på at de kan begrunne valget sitt, ja, og ikke bare at vennene velger slik eller slik.

Signerer denne. Jeg hadde også satt pris på at ungene mine hadde tenkt over saken og kunne begrunne valget de gjorde. Enkelte er for unge til å ta et bevisst valg - ref. min lillebror som kanskje trodde borgerlig konfirmasjon var mer "morsomt" enn kirkelig. Han fant imidlertid ikke klasserommet for oppmøte for informasjon om borgerlig konfirmasjon, men støtte på noen på vei til klassserommet for den kirkelige konfirmasjonen - så ble han med dit. 🙄 Umoden og lite reflektert, ja - men neppe den eneste som tilfeldig ender opp med et av alternativene.

shute skrev:

Nå er det riktignok noen år siden jeg droppet konfirmasjon, men jeg opplevde ikke noe i nærheten av dette altså.

En og annen gave fikk jeg også, fra min fars kommunistkompiser. 😀

Jeg opplevde heller ikke noe slikt.

Og hvem vet, kanskje jeg får lyst til å konfirmere meg en dag, da får jeg jo mye penger og gaver. 😛

Magica skrev:

Dette blir helt og holdent ungenes valg, og jeg kommer ikke til å blande meg en kalori.

Nemlig. Ønsker de å konfirmere seg borgerlig? Be my guest.

LilleBulla skrev:

Sånn var det iallefall her jeg vokste opp, "hvor dum er du, liksom, si nei til gratis penger, er du åndssvak eller noe"
det krever sin fjortis å stå imot det. Ikke at jeg mener at det ikke skal være greit å ikke konfirmere seg, altså, jeg bare kan ikke helt forstå den kirka eller ingenting-holdningen.

De som ikke konfirmerte meg da jeg var ung (rugg rugg i gyngestolen) tror jeg heller ikke møtte noe sånt. Hun ene i klassen min fikk dessuten en større pengesum fra foreldrene uansett, så hun hadde ingen fare.

Selv om jeg ikke konfirmerte meg fikk jeg bunad som bestemor broderte.

Jeg fikk også 6000,- av foreldrene mine, men det var vel egentlig det. Pengene kom godt med til cd'er og konsertbilletter mener jeg å erindre. 😛

Konfirmasjon blir for meg litt det samme som bryllup: Ikke noe man må gjennomføre, for voksen blir man uansett (jmf. bryllupets "man kan være kjærester og bo sammen uten å være gift").

Jeg er likevel veldig for både bryllup og konfirmasjon, fordi det er en offisiell markering, med familien og venner som vitner og som deler gleden med deg. Det er godt med noen skikkelige bekreftelser innimellom, og konfirmasjonen er en fin anledning til å markere at man setter pris på konfirmanten, at vedkommende står foran en tid der kravene vil bli anderledes enn før, at man nå kan (forhåpentligvis) få og ta mer ansvar - sånne ting.

Det at man setter en humanistisk eller kirkelig ramme rundt er jeg også veldig for: Det gjør at konfirmanten (eller brudeparet) settes inn i en sammenheng som er større enn seg selv. Et apparat som bekrefter at de er en del av samfunnet, de også, og at de valgene de gjør kan være synlige, at de betyr noe for flere enn den innerste sirkelen.

Og så slutter jeg meg til Ulvefars argumentasjon om røtter i overgangsritene! Selv om både innholdet og formålet har forandret seg, tror jeg de aller fleste kulturer vil beholde en form for overgangsriter - selv om det varierer når i livet man markerer de. Jeg tror vi bare er sånn. At vi trenger det.

Jeg konfirmerte meg heller ikke, og møtte ingen negative holdninger fra noen. Jeg syntes ikke det humanistiske tilbudet var godt nok, og kirkelig var helt utenkelig for meg. Jeg fikk litt dyrere bursdagsgaver det året.
Hva glitterbarnet ønsker å gjøre når den tid kommer er helt opp til ham, men vi kommer selvsagt til å samtale om det.

Sønnen min sa klart fra om at dersom han ikke fikk velge humanistisk konfirmasjon, så ønsket han ikke å konfirmere seg. Jeg sa bare at det var helt og holdent hans valg. Da han valgte humanistisk konfirmasjon, så ante han ikke noe om hva vennene skulle velge, så jeg er 100 % sikker på at valget var basert på hans egen overbevisning. Bestekameraten hans fikk ikke valget, han MÅTTE konfirmere seg i kirken. Jeg synes det er en merkelig holdning.

Jentene mine skal selvsagt få velge konformasjonsform selv, men jeg ønsker at valget skal være gjennomtenkt.

Jeg kan ikke huske at de to venninne mine som ikke konfirmerte seg fikk noe pes av den grunn. Selv konfirmerte jeg meg i kirka fordi jeg tror på Gud.

Jeg synes man "burde" ha sterkere overbevisning for å velge et religiøst rituale enn et ikke-religiøst rituale. Sånn ellers så synes jeg selvsagt dette er noe ungene må velge selv. Er ikke noe av poenget med konfirmasjon å markere at de er gamle nok til å ta livssynsvalg selv?

Bokormen skrev:

Jeg skjønner dere som mener at humanetisk konfirmasjon blir litt kunstig, men for min del er det også veldig feil å velge kirkelig konfirmasjon om man ikke mener noe med det.

Helt enig. Hvis humanistisk konfirmasjon er å late som så vil jeg si at kirkelig konfirmasjon uten å tro er hakket verre.

Et av mine barn er døpt og hun skal nå konfirmere seg. Hun valgte humanetisk konfirmasjon. Hun var klar på det valget lenge før hun visste hva venninnene skulle velge. For henne var kirken aldri et valg siden hun ikke tror på gud. Jeg syns det var et godt valg og jeg skjønner henne. Selv konfirmerte jeg meg i kirken fordi alle andre gjorde det.

Jenta mi konfimrerer seg for gavenes skyld. Det er et valg hun har tatt. Jeg syns det står respekt av at hun da velger humanetisk istede for kirken. Jeg trenger ikke noen dypere forklaring fra henne enn at hun ikke tror.

Hvis de andre barna mine velger å konfirmere seg i kirken så skal de selvsagt få lov til det. De må da døpe seg også. Hvis de velger det så håper jeg de gjør det fordi de tror på det kirken står for, men det er helt greit for meg hvis de gjør det kun fordi vennene gjør det.