Lesesirkel for dummies: Kristin Lavransdatter

Come an! 11% ut i boken og INGENTING skjer!
Jeg hadde forventet i hvert fall litt Game of Thrones-ish action, ikke teologisk mellomfag! Er det bare meg? Skal jeg krype tilbake til "korset" (pun intended) og heller gå til plan B (Orphan X), eller kan denne boken tilby en avstumpet og varig svekket sjel noe oppbyggelig? Jeg trodde jeg skulle klare å komme meg igjennom en klassiker, men jeg holder på å gå på trynet.

Har du begynt på den første? Om du syns den er teologi mellomfag er jeg redd den siste vil være drepen. Det er litt action i den midterste da.

Men jeg var 11 når jeg leste dem, så mulig min oppfatning av "action" har endret seg noe.

Leser dem gjerne igjen om du vil ha en ekte lesesirkel. Eller med to blir det kanskje en lese-fusiform.

Om du er ute etter GoT-følelsen, så må du finne en annen bok. Der innfrir Kristin aldri.

Jeg har lest de bøkene ihvertfall tre ganger, som 11-12-åring, som ung mor og som godt voksen. Hver gang har jeg elsket bøkene, og jeg har forstått nye ting for hver gang. Men så avskyr jeg Game of Thrones også da. 🙂

Du kommer neppe til å bli mer fornøyd etter hvert... Det er fantastiske bøker, men ikke akkurat action.

Jeg har lest dem, men elsket dem aldri. Og filmen hjalp ikke. #fjernsynsteater101

Jeg er som Fjonka og har elsket dem hver gang på nye måter. Jeg leste dem som rent romantisk melodrama som trettenåring og har aldri tenkt på dem som treige.

Jeg gleder meg veldig til at april og siste sesong av GoT.
Men den er grei. Takk skal dere ha. Vi kan godt utsette lesesirkelen et par år.

Jeg leste dem som pensum og hatet hvert sekund. Selv om jeg ikke liker GoT heller. Men jeg synes den siste sluttet veldig bra da.

Toffskij skrev:

Jeg er som Fjonka og har elsket dem hver gang på nye måter. Jeg leste dem som rent romantisk melodrama som trettenåring og har aldri tenkt på dem som treige.

Nei de er jo ikke treige i det hele tatt. Men de som liker bedre å lese om/se seksualisert tortur kan jo bare holde seg til Game of Thrones, for all del.

Jeg liker GoT også, jeg.

Jeg liker både Kristin Lavransdatter og GoT. Men til hvert sitt bruk, definitivt.

Jeg har ikke sett GoT, så jeg leste Lavransdatter med åpent sinn. Og likte den, i likhet med Fjonka og Toffskij. Men hadde aldri forventninger om særlig mye action da. Jeg har i grunnen aldri det når jeg skal lese gamle klassikere, men har blitt overrasket noen ganger.

Jeg har lest, og likt Kristin Lavransdatter. Men den tar tid, det er helt sant.

Har du hørt på Salongens podcast om den? Der kan du kanskje få litt moralsk støtte.

Har lest triologien og veldig klar for å diskutere. Noen som vil være med?
Jeg likte den godt, selv om den har sine sider ...

Jeg leste den som en bok om spennet av dilemma mennesker lever sine liv mellom. Skal du følge hodet eller hjertet, sosiale forventinger eller egen vilje, kjøre safe eller kaste deg uti der som kjennes riktig akkurat nå. Jeg opplever ikke Undset som en misjonerende stemme for hva som er riktig. Tvert i mot viser hun gjennom (det gedigne) persongalleriet at de ulike valgene har konsekvenser som vi må forholde oss til før eller siden.

Erlend er ikke en mann etter min smak, jeg blir provosert av hvor lett han tar på ting og hvor dårlig moral han har i møte med mennesker, både etter middelalder- og 2021-standard. Erlend minner forresten om en annen trønder i AP ; De har mange likhetstrekk. Kvinnehistoriene utenfor folkeskikken, den blendende sjarmen i sosiale settinger, mangelen på innsikt i hvordan han virker på andre, fallet fra ridderklassen/ AP sentralstyret. Det er beskrivelsen av en arketype mann som har vært alltid.

Litt av sjarmen er langsomheten, synes jeg. (Men du får aldri meg til å fordype meg i GoT, så mulig du bare skal ignorere meg. ).

Blondie skrev:

Litt av sjarmen er langsomheten, synes jeg. (Men du får aldri meg til å fordype meg i GoT, så mulig du bare skal ignorere meg. ).

Det var svar til HI ja, i 2018, ikke til Daffy?

Herlig sammenligning av Erlend og TG Daffy Ellers lurer jeg på om jeg må lese den på nytt nå, for det er så lenge siden jeg leste den at jeg har glemt det meste, men husker som sagt at jeg likte den. Så takk for påminnelsen! Sikkert lenge til jeg kan være med og diskutere noe da, det tar jo sin tid.

Nå har jeg forreste sett GoT også. Serien altså, ikke lest bøkene.

Input skrev:

Jeg leste dem som pensum og hatet hvert sekund. Selv om jeg ikke liker GoT heller. Men jeg synes den siste sluttet veldig bra da.

Jeg leste bare Kransen, og hatet den. De to andre gadd jeg ikke prøve på engang. Styrer unna KL i norskklassene mine også, jeg orker ikke å prøve å late som om jeg er i hvert fall litt entusiastisk.

Ikke noe å bidra med i diskusjonen, altså.

Jeg elsket alle tre Kristinbøkene da jeg leste dem første gang for mer enn 40 år siden (neeeei, det er ikke sant at jeg snart er 60?? Si det ikke er sant! (avsporing over)). Vi var flere som leste og diskuterte da også på skolen. For ti år siden prøvde jeg på nytt og de fenget over hode ikke, jeg ga opp halvveis i bok nr 1. Nå tror jeg tråden inspirerer meg til å prøve igjen, med en annen innfallsvinkel.

Jeg har lest og likt mange klassikere, men Sigrid Undset er ikke en favoritt hos meg. Husker ikke mye av handlingen, men lurer på om det ikke var feministen i meg som reagerte negativt. Dette var jo på 70-tallet, og vi ga ikke akkurat folk slack.