Å reise alene

Polyanna skrev:

Jeg må understreke at jeg snakket om meg og ikke deg da jeg nevnte spa. :erikkedumheller:

Det ante meg.

Jeg skal visst ut å reise alene ... Til Langt-Langt-vekke. Men bare for et døgn, før reisefølget tar meg igjen. Jeg kjenner jeg gleder meg litt ...

Jeg har reist alene én gang, og det frister ikke til gjentakelse.

Går heller ikke på kino alene :uselvstendig:

Jeg reiste alene sist helg. Bare til Oslo riktignok, og jeg traff fine FP-damer lørdagskveld, men jeg liker veldig godt følesen av å være for meg selv i en annen by, og gå i de butikkene jeg vil, og på de museene jeg vil når jeg vil, og ta pauser der jeg vil når jeg vil.

Godt reieselskap er fantastisk, men av og til er det veldig godt å være sin egen frue.

Jeg håper du får en flott tur, og at vi får rapport.

Jeg kjenner meg igjen i flere med-introverte som mener de ikke ville trives så godt på en alenereise som med reisefølge. Jeg liker å snakke med folk og dele opplevelser med dem, og det faller meg ikke naturlig å komme i snakk med fremmede. (Det er selvsagt viktig at det er riktig og hyggelig reisefølge - langt heller alene enn med folk som maser om at jeg skal gjøre noe annet enn jeg vil, så klart!)

Jeg går derimot gjerne på kino alene - da skal man jo ikke snakke uansett - men da er det stort sett fordi mannen og jeg går hver vår dag for å slippe å skaffe barnevakt, og så kan vi jo snakke om filmen med hverandre etterpå (for det liker jeg veldig godt å gjøre).

Broren min er visst svært fristet til å bli med. Greit for meg. Han kan få bære bagasje.

(Dessuten er vi sære nok begge to til at vi gjerne drar sammen, uten å henge sammen 24/7.)

Skilpadda skrev:

Jeg går derimot gjerne på kino alene - da skal man jo ikke snakke uansett - men da er det stort sett fordi mannen og jeg går hver vår dag for å slippe å skaffe barnevakt, og så kan vi jo snakke om filmen med hverandre etterpå (for det liker jeg veldig godt å gjøre).

Uff, ja, det er grusomt å gå på kino med noen som ikke vil diskutere filmen etterpå. Man må da bearbeide følelsene etterpå! Man må da utbrodere, tolke, (og let's face it: noen ganger få oppklart og forklart ) ...


Når det er sagt: jeg tror jeg er en oppladbar ekstrovert med dårlig batterikapasitet. Jeg må ha sosialt påfyll et par ganger i løpet av dagen, hvis ikke blir jeg tussete. Og det må være med noen andre enn personer i serviceyrker. Samtidig blir jeg fort lei av folk - jeg må ha tid til meg selv og de flotte tankene mine ... Jo-jo-introvert, kanskje? Uansett, så passer det dårlig med alenereise. Og det passer dårlig med fast reisefølge over lang tid også. Vanskelig ... Så jeg kunne ha reist alene til Paris hvis jeg kunne ha truffet aC eller noen andre noen timer. Ellers ikke.

Jeg tenkte på dette når vi var på ferie forrige uke og kom frem til at å reise alene kunne vært deilig på en typisk strandferie. Da kunne slappa av med bøker på stranda og bare hatt meg selv å tenke på. Problemet for meg hadde kommet på kveldstid og når jeg skulle ut å spise, det syns jeg høres lite koselig ut alene. Byferie ville jeg ikke reist på alene.

Strandferie høres skummelt ut. Byferie er deilig.

Det er morsomt å se hvor forskjellige folk er!

alfaCharlie skrev:

Strandferie høres skummelt ut. Byferie er deilig.

Det er morsomt å se hvor forskjellige folk er!

Nå hater jeg shopping da så på byferier bare går og går og går jeg og da er det godt å ha noen å prate med.

trøtt skrev:

Nå hater jeg shopping da så på byferier bare går og går og går jeg og da er det godt å ha noen å prate med.

Jeg hater også shopping.

:einstøing:

Da jeg var i Roma så hadde jeg et Prosjekt: Jeg skulle se alle Caravaggioene i hele byen, og jeg skulle gå overalt. Og det tok i grunnen det meste av uka. Og var en aldeles strålende opplevelse.

Jeg er litt sånn både og.
Jeg kunne fiiint vært noen dager alene i en storby. Bodd på hotell og kost meg. I Oslo feks!

Men jeg er samtidig litt sånn at skal jeg reise ut av landet, så kunne jeg godt tenkt meg ha med meg noen.. Ikke fordi jeg er pysete, men fordi det ville vært en opplevelse jeg ville ha delt med noen.

Kanskje noen venninner, der vi var enige om at vi ikke måtte gjøre ALT sammen. Og fordi jeg er kanskje likevel litt pinglete på å være ute og sosial alene i en (utenlandsk) by.

Når det er sagt var jeg 2 dager alene (ufrivillig) i NY for da jeg var rundt 20.

Caravaggio. Jeg tror jeg rakk alle som ikke var i lukkede samlinger med sære åpningstider.

Nå har til og med mutter'n roa seg litt, og har faith in her youngest daughter. Lillejenta er man uansett, selv om man er nærmere 30 enn 20. Jeg måtte påpeke at jeg tross alt var tryggere i Paris enn i Oslo, siden jeg i Oslo har alle muligheter til å finne på avansert tull.

Det var hun sikkert glad for å høre.

Hun tok nok ironien, gjetter jeg. :finner aldri på avansert tull:

Jeg foretrekker å reise sammen med noen, men om jeg noen gang havner i en livssituasjon som gjør det vanskelig, så reiser jeg heller alene enn å bli hjemme. Jeg reiser en del alene i jobbsammenheng og det er helt greit. Om det bare er snakk om få dager nyter jeg freden og roen 😉

Jeg ser selvsagt ikke noe galt i å ville reise alene

Fineste ferien jeg har hatt var meg, bilen og kajakken på taket tur-retur Oslo-Vesterålen. Brukte 3 uker på turen og stakk innom venner hist og pist underveis, men hadde ogsåen rekke overnattinger alene på rorbuer og ymse. For meg var dette den ultimate frihetsfølelsen, og jeg kom egentlig mye mer i snakk med folk enn når jeg reiser sammen med noe.

Storbyferie alene er jeg litt delt til. Har reist mye alene i forbindelse med jobb, ofte med et par dager ekstra privat, og da storkoser jeg meg fra morgen til kveld. Men når det kommer til middagstid om kvelden, da blir det litt stusselig. Jeg liker å gå på café alene, spise lunsj alene er også helt ok, men ikke ut og spise middag alene om kvelden. Da føler jeg meg litt alene.

Herlig! Fred og ro og ingen som oppfordrer til shopping på ublu tidspunkt. Eller shopping whatsoever

[I]SELVSAGT!
[/I]