Pass til barn

Joda, men jeg har opplevd så enormt mye negativitet og guilt tripping fra den kanten. Aldri noen spørsmål om hvordan barna har det. Jeg klarer ikke å bry meg så veldig må jeg innrømme ...

apan skrev:

Jeg skjønner også at det blir uforutsigbart for besteforeldrene. Er det ikke mulig å følge med for å få en time før?

Det kan jeg selvsagt, men jeg vil helst bestille pass etter at de har fylt år.

frukt skrev:

Det kan jeg selvsagt, men jeg vil helst bestille pass etter at de har fylt år.

Også hvis det innebærer at de ikke treffer bestefaren sin? Han er sikkert villig til å betale for disse passene hvis du spør.

Jeg håper du skjønner hvor heldige jentene er som har en farfar som virkelig ønsker å ta del i livet deres. (Det er ikke alle forunt, for å si det sånn.)

Her er jeg uenig med deg, frukt. Hvis det først er bestemt at barna skal reise over i ferien, synes jeg du er nødt til å forsøke å skaffe dem en tidligere passtime. Det er et ansvar man har som foreldre i forhold til forutsigbarhet både får besteforeldre og barna.

Det er ikke noe som er bestemt. Det er noe bvt og fosterhjemmet har snakket om, men glemt å snakke med meg om. Farfra og tante kan komme hit, det har de råd til. Jeg har ikke råd til å reise, og er avhengig av spandabel far. Men jeg skal sjekke om det dukker opp ledige timer før. Det kan forøvrig bli vanskelig å få til all den tid barna ikke bor hos meg enda ...

Ok, men det er det ikke lett å forstå når du skriver at bestefar blir skuffet fordi sent pass fremstår som et mulig hinder. Her bør det jo først avgjøres om det blir en tur før han henger seg opp i passet.

Hvor lenge varer pass til barn under 10 år?

Input skrev:

Hvor lenge varer pass til barn under 10 år?

3 år.

Og 5 år for de over 10, og 10 år for de over 16.

Da skjønner jeg godt at du vil vente, Frukt. Å måtte fornye pass er ikke bare en økonomisk utgift, det er også en praktisk utfordring mange steder.

De vurderer forøvrig å komme hit i juni, men det er ikke lett å planlegge noe når jeg ikke aner hvordan situasjonen er da. Får ta det opp på neste møte.

Jeg vil selvsagt at barna skal få ha kontakt med den siden av familien, men jeg vil ikke bruke all ferien på det sånn som før. Og det at alt virker å handle om deres behov, at det er de det er mest synd på oppi alt dette, gjør meg sur.

Input skrev:

Da skjønner jeg godt at du vil vente, Frukt. Å måtte fornye pass er ikke bare en økonomisk utgift, det er også en praktisk utfordring mange steder.

Har fått time i Eigersund, og det er en time å kjøre, så om det hadde vært en skoledag hadde de gått glipp av mye. Det var så mye enklere før da vi bare kunne stikke innom lensmannskontoret her i byen.

Jeg tåler nok ekstra lite fordi jeg får så mye negative tilbakemeldinger ellers også.

Tjorven skrev:

Jeg håper du skjønner hvor heldige jentene er som har en farfar som virkelig ønsker å ta del i livet deres. (Det er ikke alle forunt, for å si det sånn.)

Jeg har ikke sjekket, men det kan hende barnas farmor er interessert i å ta del i barnas liv, hvis jeg flyr dem til Spania for henne. Det er dog ikke interesse nok til at jeg hadde lagt veldig mange pinner i kors for å få det til. Hun kan komme hit når som helst, det ville vært veldig mye lettere.

Tjorven skrev:

Også hvis det innebærer at de ikke treffer bestefaren sin? Han er sikkert villig til å betale for disse passene hvis du spør.

Jeg håper du skjønner hvor heldige jentene er som har en farfar som virkelig ønsker å ta del i livet deres. (Det er ikke alle forunt, for å si det sånn.)

Det er ikkje alle relasjoner det er verdt å stå på pinne for å oppretthalde, sjølv om det er snakk om interesse frå ein part, altså! Bare så det er sagt. Det er mange tilfeller der grensesetting er heilt nødvendig.

nokon skrev:

Det er ikkje alle relasjoner det er verdt å stå på pinne for å oppretthalde, sjølv om det er snakk om interesse frå ein part, altså! Bare så det er sagt. Det er mange tilfeller der grensesetting er heilt nødvendig.

Akkurat det har jeg jo også skrevet om før. Inntil jeg for et par år siden begynte å sette foten ned gikk omtrent alt av ferier med til å få besøk fra, eller å reise til England. Det ble for mye.
Det er noen år siden sist barna var i England, så jeg kan forstå at de gjerne vil ha de på besøk, men det skyldes jo korona. Og jeg tillater meg å være litt ego altså. Livet har ikke vært lett de siste årene, og hvis barna endelig får flytte hjem i løpet av sommeren har vi mer enn nok å gjøre, så det beste hadde vært om farfar og tante kom hit synes jeg. Men klarer jeg å få time til pass tidligere i juli kan vi jo vurdere å reise.

Vi de ikke dra til Norge? Det kunne de godt ha gjort om det var viktig for dem med en relasjon. Denne sommeren skjønner jeg det kan bli mye for dere alle å reise for mye.

Generelt kan det vel være verdifullt for barn å ha en relasjon til "svigerfamilie" og vis a versa, siden faren ikke er inn i bildet, (og heller ikke bør være det.) Jeg kan jo også forstå en familie i et annet land/landsdel, som ikke en gang har kontakt med sønnen sin, ønsker å ha kontakt med barnebarn. Det kan være en resurs for barna.

Farfar har sagt at de kanskje kan komme i mai eller juni. Men de vil jo veldig gjerne at barna skal komme dit også.