Fortell meg det du vet om Bourdieu

Jepp!

Jeg er litt rusten og har fått spm. om å hjelpe noen med eksamensforberedelser.

Kulturell kapital og rom og noe sånt.

Noen som vil bidra med nutshell-info.

Fransk sosiolog og antropolog. Mest kjente verk: Distinksjonen. Mannen man forbinder med uttrykket kulturell kapital. Laget en grid over sammenheng mellom kapital og inntekt/utdannelse. Brukes masse i kulturforskning fremdeles.

Denne griden beskriver "rommet". De som er lengst fra hverandre forstår hverandre minst (doh!).
Kort fra Wikipedia:

t av de viktigste skillene mellom Bourdieu og andre teoretikere er at han ser på klassene som teoretiske klasser som er fiktive grupperinger, og bare eksisterer på papiret. Risikoen er at de kan bli oppfattet som virkelige klasser. Han bestemmer den enkeltes posisjon ut ifra plassering i «det sosiale rommet». Klassene er uttrykk for avstander, både sosiale og romlige. De som befinner seg langt fra hverandre i «rommet» vil ikke forstå hverandre, mens de som befinner seg innenfor et avgrenset område vil være nærmere hverandre, f. eks. i smak eller utdanning. Men det betyr ikke at de konstruerer en klasse i Marx' forstand, det vil si en gruppe mobilisert for et felles mål og mot en annen klasse.

Denne tråden bør være nyttig: http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=163247&highlight=Bourdieu

Min nest yngste sønn snakket akkurat om ham i går. Han tok privatisteksamen i sosiologi/sosialantropologi i går etter å ha lest i under to uker, og fikk 6. Nå sover han, men jeg skal spørre om han har noen seksertips. 🙂

Jeg syns det er viktig at måten Bourdieu snakker om klasser på er radikalt forskjellig fra den tradisjonelle klasseindelingen. Det kommer ofte ikke frem når Bourdieu blir trukket frem i diskusjoner om klasse.

Bourdieu utvider klassebegrepene fordi han skiller mellom ulike typer kapital, materiell, kulturell, sosial. Dermed åpner han for eksempel for den klassen som jeg tror er ganske godt representert her inne, der man har høy kulturell kapital, men kanskje noe mindre økonomisk.

Bourdieu skriver også en del om hvordan det vi tror er vår personlige og naturlige smak og preferanser er et uttrykk for tidlig sosialisering. Dermed blir det en nærmest ubevisst kulturell undertrykking av dem som ikke har den samme tidlige sosialiseringen fordi man ikke selv er klar over hvordan man har tilegnet seg denne smaken.

Det man må være klar over når man leser Bourdieu er at han skriver i et veldig annerledes land enn Norge. Klasseskillene er veldig mye kraftigere i Frankrike og går også i mye større grad på kulturelle preferanser.

Den absolutt sterkeste boken hans er "La Misere du Monde" fra 1993 der han skriver om de sosiale forholdene i Frankrike. Jeg vet ikke om den er oversatt. Jeg vil håpe at den i hvert fall er tilgjengelig på engelsk.

Og der fant jeg den engelske oversettelsen: The Weight of the World : social suffering in contemporary society / Pierre Bourdieu ... [et. al.] ; translated by Priscilla Parkhurst Ferguson ... [et al.]

Ja, det er viktig å huske at han skriver om Frankrike, et samfunn med mye større økonomiske og sosiale forskjeller, adel og en mye høyere anseelse av kulturell kapital. Norge er en bondestat til sammenlikning og et mye mindre tradisjonsrikt samfunn. Norge er en ung stat sammenliknet med Frankrike, og det påvirker oss i en annen retning.

Samtidig er griden hans ganske universell og anvendelig. Lennart Rosenlund har brukt den på å kartlegge Stavanger i sin avhandling fra 2000 . Det er interessant lesning. Tror det ligger en lenke i tråden Polyanna lenker til, men her finner du en kjapp liten artikkel om det: http://www.uis.no/getfile.php/nyhetsbilder/grafikk/bourdieu.pdf

Ja. Det er ingen tvil om at Bourdieus metoder og tankesett kan brukes veldig interessant i Norge også. Men man må ikke gå seg for fast i hva han definerer som de viktigste faktorene innenfor for eksempel kulturell kapital. Fordi i Norge kan det være helt andre ting.

Blå skrev:

Men man må ikke gå seg for fast i hva han definerer som de viktigste faktorene innenfor for eksempel kulturell kapital.

Joda, absolutt. Samtidig så har det en mye bedre overføringsverdi enn mange tillegger det, syns jeg.