Å lese mens man går

Da hadde jeg garantert krasjet i det meste. Synes det ser litt rart ut når folk går og leser, blir også veldig nysgjerrig på hvordan de får det til.

Jada, jeg har gjort det i alle år, siden jeg var 4 år omtrent og alltid hadde bøker el. med overalt. Det hender jeg har lydbok og nå da, jeg leser alltid bok og hører lydbok samtidig, så jeg velger den boken jeg vil høre på/lese i akkurat der og da.
En venn av meg sa en gang at det var flere akademiske kvinner med nesen i bøker som hadde blitt påkjørt på vei fra a til b, så han synes jeg burde slutte med det.
Men jeg klarer fint å unngå å bli påkjørt/krasje med noe annet, selv med musikk på øret samtidig, jeg foretrekker faktisk det når jeg leser i bøker ute for å sperre alt bråk ute.

Det hadde jeg aldri greid. Enten vill jeg blitt så oppslukt av det jeg leste at jeg ville kræsjet i hva som helst eller så ville jeg ikke fått med meg det jeg leste.

Jeg drar med meg bøker over alt., men ikke når jeg går nei. Det tror jeg ville blitt i overkant. Og i hvertfall ikke sykle...det hadde helt sikkert gått galt.

Utesykkel og bok skal jeg ikke prøve meg på, men på trimsykkelen i stua går det greit.

Det har jeg gjort, men det er lenge siden. Lydbøker har jeg med meg over alt.

Under studiene hadde jeg ofte med meg lapper som jeg leste mens jeg gikk. Jeg gikk veldig mye i den tiden til og fra studiested og ellers også mye og det å ha med små lapper, oppkopierte boksider osv. var noe som utnyttet tiden.

Tanken har aldri falt meg inn. Sikkert fordi jeg er født og oppvokst i blåsbortland 😉

Jeg gjør det "alltid" når jeg går til og fra bussen og til jobb, men i denne årstiden vi er nå er det for mørkt, så nå dropper jeg det. Jeg liker forresten ikke lydbøker noe særlig. Har fått mange rare blikk, men det er da virkelig helt forståelig å gjøre det. 🙂

Gjorde det mye oftere før jeg fikk barn. Nå gjør jeg det kun de få gangene jeg er på flyplassen uten unger og bare må lese ferdig et kapittel ut av flyet eller på vei til flyet. Gjør det forresten også hvis jeg tar tog eller buss alene også. Det hender jo at stasjonen jeg skal av på kommer før jeg rekker å lese til kapittel.

Jeg går forresten og strikker også.

Jeg gjorde det da jeg var liten. Da leste jeg overalt, alltid. I bursdager fikk gjerne bursdagsbarnet en Hardybok eller to, og hadde jeg ikke lest den sørget jeg for å skumme gjennom den før jeg dro.

Nå er det ikke så aktuelt lenger (jeg leser gjerne en Hardybok etter gammelt, men ikke gående og ikke i bursdager).

I min ungdom gjorde jeg det.
Synes ikke det er sært i det hele tatt.

Jøss, jeg er mindre nerdete enn jeg trodde. Leser når jeg går hvis jeg må gå av /på kollektivtransport og er midt i noe spennende. Det har en gang resultert i at jeg skulle gå på Østeråsbanen, og forskrekket kikket ut av vinduet da t-banen entret Nydalen stasjon.

Jeg gjorde det når jeg var liten, og spesielt på vei til og fra venninner. Jeg kunne veien, og jeg hørte jo om det kom biler. Nå hører jeg på lydbok istedet.

Jeg kan godt lese bøker når jeg går. Jeg innser at det ser rart ut, men når jeg gikk med barnevogn så kunne jeg ha boken på kalesjen og da var det ikke så tydelig.

Nenne skrev:

Det hadde jeg aldri greid. Enten vill jeg blitt så oppslukt av det jeg leste at jeg ville kræsjet i hva som helst eller så ville jeg ikke fått med meg det jeg leste.

Samme her.

Balanse skrev:

Dette har jeg alltid gjort, frem til jeg flyttet til blåsbortland for noen år siden. Helt normalt synes jeg. Nå må jeg nøye meg med lydbok på gåtur.

Samme her. Da jeg bodde på bøgda, så var det nesten 3 km til venninnen min. Ville jeg dit måtte jeg gå. Gudsjammerlig kjedelig strekning. Da gikk det på lesing, eller jeg strikket. Går så fint så.

Lesing og strikking kan da ikke sammenlignes. Jeg blir så oppslukt av bøker, strikking trenger jeg nesten ikke se på hvis det ikke er vrient mønster.

Er det sant? Gjør dere det? Det er jo bare raringer på film som gjør det. Og så kræsjer de i andre mennesker eller lyktestolper og sånn.