Bygge ut etter barnas behov?

Når barna har flyttet hjemmefra så flytter man selvsagt til et lite krypinn i byen, med plass til barna i en lille gjesteleilighet.

http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=41404981&PRICE_FROM=6000000&PLOT%2FAREARANGE_FROM&NO_OF_BEDROOMS=2&sort=1&ESTATE_SIZE%2FLIVING_AREA_TO&keyword&areaId=20507&PRICE_TO=12000000&ESTATE_SIZE%2FLIVING_AREA_FROM&PROPERTY_TYPE=3&ESTATE_PREFERENCE=1&ESTATE_PREFERENCE=4&PLOT%2FAREARANGE_TO

Jeg et nok enig med mannen din. Vi skal bo her til vi blir gamle, så da finner vi heller løsninger med den plassen vi har fremfor å bygge ut.

Jeg synes det kommer litt ann på hvordan dere bor nå. Vi har akkurat utvidet huset med to soverom i sokkelen. De måtte vi ha for å kunne bo her videre. Vi har også lyst på en kjellestue under terrassen, men jeg vet ikke om det er viktig nok til at vi gjør det.

Du har rett, helt klart!

Jeg synes du har rett.

Vi tok det hensynet i fjor, samtidig som vi har lagd en plan for hva vi kan gjøre når barna blir større/flytter ut også. Så jeg synes du har rett.

Du har rett - og Mjau har enda mer rett. Å ha arealer som tidvis kan brukes til utleie og tidvis som utvidelse av eget hus er genialt! Vi leier for tiden ut sokkeletasjen, men ved å låse opp én dør kan vi bruke etasjen selv. Tenker å gjøre det mens ungene er tenåringer / ved behov. Etter de har flyttet ut kan vi leie ut igjen (evt. leie ut til en av ungene om det passer *ønske seg*). I toppetasjen er det lagt opp rør slik at det ene soverommet kan gjøres om til kjøkken ved behov. På den måten KAN vi leie ut 2 etasjer når vi blir pensjonister - hvis vi vil. Pensjoninntekten er mer usikker enn jeg liker. Leieinntekter nær sentrum av en storby stoler jeg mer på. Bare husk lydisolering!

Vi gjør det, og ikke bare for de neste årene med hjemmeboende barn, men fordi vi ønsker at de skal fortsette å ha et hjem å komme til når de blir store. Det er nesten vel så viktig for meg som at de har egne rom nå. Ser for meg jul og sånn med alle ungene, deres unger osv på besøk. Derfor bygger vi ut.

Jeg er enig med deg.

Vi har bygd på og bygd om og tilpasset huset så det passer oss i nu'et.

Jeg er enig med deg, og vi skal også bygge ut nå. Mannen har allerede planlagt hva han skal bruke det ekstra rommet til når ungene flytter ut.

Vi bygde ut for knappe fem år siden for å ha god plass mens barna bor hjemme. Da regnet vi med hjemmeboende barn i 10-15 år til. Jeg er altså helt enig med deg.

Jeg kjenner jeg blir litt personlig berørt av dette temaet, mer enn jeg liker. Vi har enebolig, skjønt liten (140 kvadrat) og den er allerede bygget på og kan ikke utvides mer. Vi har ingen ekstra stue, og det savner jeg. I det hele tatt er planløsningen ganske håpløs, og det er ikke lett å gjøre noe med den uten å bruke to millioner og knapt nok da. Vi trives i området og kan ikke tenke oss å flytte ut av det, og ett av barna våre har behov som tilsier at vi må bli i området. Her finnes det knapt et hus tilsalgs, og det er ikke et hus til under sju millioner. Jeg synes det er vsnskelig, og ungene er på vei inn i tenårene. Vi må nok bli. Vi tenker å flytte til leilighet når ungene flytter, men jeg kjenner litt på det mange sier om å ha et barndomshjem å komme hjem til. Vi har det forsåvidt godt her, men jeg kjenner litt på det å kunne ha et ekstra rom/ tv-stue. Ikke bare litt heller.

Utbedring av bolig er investering; hvis huset blir for stort om 10-15 år så får dere mer igjen når dere selger det.

Nå har jeg ikke lest alle de andre glupe svarene, men jeg er helt enig med mannen din. Det er greit å bo litt trangt noen år, for plutselig er det over. Det er selvsagt lett for meg med stor enebolig å si, men nå flytter vi oss nedover i areal. Fordi eldste nærmer seg utflytting og vi da er kun fire igjen.

Vi har valgt å utvide den boarealet vi har, men vi har mulighet til å gjøre det uten å bygge på. Nå holder vi på med kjellerstue og ekstra soverom. Etter hvert er planen å få på plass et til soverom og et bad i kjelleren.

Hva vi gjør når ungene flytter ut vet jeg ikke. Det er muligheter for å da gjøre kjelleren om til en leilighet ved å putte inn en kjøkkenløsning i kjellerstua. Men det er nok også godt mulig at vi beholder plassen til eget bruk. Vi har jo tre barn og det kan jo godt hende vi trenger plass til overnatting både av dem og familiene deres.

Jeg syns ti år en leeeenge, og det er helt uaktuel for meg å ta slike avgjørelser basert på hva som skjer om 10 år. Livet er nå, og jeg tar valg for hvordan Heg ønsker å ha det nå og i nærmeste fremtid. Dvs de neste par- tre årene. Ingen var hva som skjer i fremtiden, ting kan være helt annerledes da.

Akkurat hvordan vi bygger ut er én ting, men det er holdningen til tid og hva som er viktig for hverdagen nå som ikke matcher, noe som overrasket meg veldig. Nå ser jeg av pollen at det er vanligst å ikke velge i påvente av noe som skal skje mange år fram. Dette handler jo slett ikke bare om utbygging (vi er jo fornuftige nok til å ta valg der som er praktiske og økonomisk holdbare), men mer om en holdning om at nået er det som er viktig, ikke en tenkt framtid. Vi lever jo her og nå - jeg fikk helt klump i magen over "holde ut og vente til ungene flytter ut"-approachen. Han har aldri gitt uttrykk for å tenke sånn tidligere, så det var kanskje bare en av mange utbyggingsforslag som kom litt uferdig ut.

Jeg ser heller ikke for meg en liten leilighet når barna er store. Jeg ønsker meg jo veldig masse besøk av både barn og barnebarn, og da har man rom til overnatting og en hage å løpe i. Vi er glade i dette huset ønsker begge å utbedre det, ta vare på det og bo her - og vi finner nok en løsning vi kan enes om.

Takk for alle innspill!

Kan man ha for stort hus?

Neida. Jeg skjønner at noen ønsker seg mindre plass og flytter i leilighet når ungene har flytta ut, men det ligger ikke for meg. Vi har to små barn som fint kunne delt rom, og flere rom som vi ikke bruker til daglig. Jeg liker å alltid ha plass til dem som måtte ønske å være hos oss (i praksis ingen, for øyeblikket ), og skal nok fint fylle opp plassen på to knøttsmå soverom til, den dagen ungene flytter. Vi hadde blitt sprø av å tråkke oppi hverandre og det bedrives til dels plasskrevende hobbyer i huset. Vi har elleve rom, om vi ikke teller boder, ganger og bad, så vi har i alle fall tenkt langsiktig da vi kjøpte...

Jeg hadde bygd ut eller kjøpt større, om økonomien tillot det. Det er pes mens det står på, men verdt det. Aleinetid! (Vi bor på landet, så vårt hus kosta ikke mer enn hva mange betaler for en vanlig leilighet.)

him:

Nei, altså vi snakker nå ikke palass-størrelse uansett. Huset er i dag 150 kvadrat og det blir nok ikke noe uhåndterlig slott om vi bygger på et par rom.