Å ha katt

Og det er slikt som minner meg på hvor deilig det er å ikke ha katt lenger...

Jeg har gått fra å være veldig hundemenneske til å være et veldig kattemenneske, og slike videoer er ren og skjær reklame for kattesaken altså. De er så herlig sære!

Simon´s cat

Flubby skrev:

Den katta er definitivt en burmeser Kjenner igjen den brune klumpen min, men de sort/hvite damene? Not so much 🙂

Det er burmesere vi har også. Og ja, de er definitivt sånn. Skogkatteavartene til foreldrene mine er ikke helt sånn, men de har likhetstrekk de også.

Katta skrev:

Det er burmesere vi har også. Og ja, de er definitivt sånn. Skogkatteavartene til foreldrene mine er ikke helt sånn, men de har likhetstrekk de også.

Mine to var halvt siameser ... og, ja. De var sånn.

Sånn her derimot, er ganske likt.

http://www.youtube.com/watch?v=wJIrr42A--4

Eyolfen min var slik som videoen i HI. Man fikk ikke velge om man ville ha ham i fanget, man måtte. Og han var såpass stor og tung at det var ikke barebare å flytte på ham heller.

kokosbolle skrev:

Sånn her derimot, er ganske likt.

http://www.youtube.com/watch?v=wJIrr42A--4

Akkurat slik var ene katta vi hadde og. Vi lærte fort at det aller siste vi måtte gjøre før vi la oss for natta, var å fore katta. Hvis ikke, skjedde følgende - sånn i femtiden på morgenkvisten:

1. Katta hoppet opp i senga vår, begynte å tråkke på magen til Ernie og mjaue høyt. Hvis dette ikke vekket matfar, skjedde så:

2. Katta begynte å daske Ernie på kinn og nese med en pote, mens han selvsagt også skrudde opp volumet på mjau.

Dersom ikke dette fikk liv i Ernie, satte katta inn nådestøtet:

3. Zing! En stk knivskarp katteklo kom ut av poten - så skarp og hvit at den formelig lyste i mørket. Ritsj! En stk kvass klo snittet innsiden av Ernies ene nesebor.

Katta trengte aldri noe punkt 4.

Inagh skrev:

Katta trengte aldri noe punkt 4.

Jeg kan så levende se det for meg.

Mine katter stakk nesa inn i øret mitt og formelig brølte MJAAU!! Det funka det også.

Inagh skrev:

Akkurat slik var ene katta vi hadde og. Vi lærte fort at det aller siste vi måtte gjøre før vi la oss for natta, var å fore katta. Hvis ikke, skjedde følgende - sånn i femtiden på morgenkvisten:

1. Katta hoppet opp i senga vår, begynte å tråkke på magen til Ernie og mjaue høyt. Hvis dette ikke vekket matfar, skjedde så:

2. Katta begynte å daske Ernie på kinn og nese med en pote, mens han selvsagt også skrudde opp volumet på mjau.

Dersom ikke dette fikk liv i Ernie, satte katta inn nådestøtet:

3. Zing! En stk knivskarp katteklo kom ut av poten - så skarp og hvit at den formelig lyste i mørket. Ritsj! En stk kvass klo snittet innsiden av Ernies ene nesebor.

Katta trengte aldri noe punkt 4.

Min vakre Heffalump kom inn til meg en natt og ville ut. Dette var mens jeg ennå bodde hjemme på Pikerummet og sov på en sovesofa som ble slått ut til madrass på gulvet. Slik foregikk det:

Katta kommer inn på rommet mitt og mjauer.
Jeg hører ham, men er for trøtt til å reagere.
Katta mjauer høyere.
Jeg orker fremeles ikke stå opp.
Han kommer bort til madrassen og begynner å klore i den.
Ingen reaksjon, så han setter i gang med intens graving i madrassen.
Når han nå fremdeles ikke får respons, kryper han rett og slett innunder dyna og biter meg i ankelen!
Da våkna jeg, kan man si ...

Den ene katten min sitt nådestøt er å slikke meg på nesen eller leppene. Det virker alltid. Riktignok blir hun slengt i veggen når det skjer, men hun oppnår i hvertfall å vekke meg. Ellers vil hun helst sove ved siden av hodet mitt og hun blir sjalu på små barn som får ligge nærmere meg enn henne. Hun følger etter meg på tur, hun har borrelåsfester til fanget omtrent som vist over og hun kan definitivt kommunisere. Det er helt feil at katter bare sier mjau for å si det sånn. Ja, og så åpner hun dører. Det er hun og ikke tyver som er årsaken til at vi låser ytterdøra.

Katta skrev:

Det er hun og ikke tyver som er årsaken til at vi låser ytterdøra.

Vi måtte gå til det ytterpunktet og snu alle dørhandtakene i leiligheten feil vei for å holde kattebeistet inne