Du forandrer aldri helt stil!

Tja. Jeg er mer på kjoler og skjørt nå enn da, men stilen er innenfor samme sjanger, helt klart.

Ja, det stemmer nok. Har alltid foretrukket ensfargede klær i svart, brunt eller grønt. Liker fremdeles Dr.Martens, men også sko med litt hæler.

Da jeg var 18 (i 1995) gikk jeg i levisbukser, strikkegensere og strikkejakker, maxiskjørt, skjorter og tørklær med bamser på og store, rutete flanellsskjorter. Nja - jeg går fortsatt levisbukser og strikkede overdeler, men bamseskjortene er jeg glad forsvant ut av motebildet. Digre flanellskjorter er også ute av bildet.

Jeg har nok fortsatt med litt av stilen og byttet ut deler av den. Jeg husker jeg jublet da det ble in med knelange skjørt litt senere på 90-tallet. Jeg har alltid likt skjørt.

Skavvise. 18. Da gikk jeg meg tie-dye skjorter, tights, pannebånd og skaut, farget håret svart og hadde 7 øredobber i hvert øre.
20. Da gikk jeg med sykkelshorts og dressjakker. 21, da hadde jeg storrutete flanellsskjorter og hullete jeansshorts med doc martens.

Stilen min har nok forandret seg mye siden den tid. Og selv om den ikke forandrer seg så mye lengre, så er det nok stadig utvikling.

Jeg hadde ingen stil da jeg var atten (i 1987), så det stemmer ikke på meg. Jeg var en fashionfiasko, og snudde kappa etter vinden og eide ikke smak. Men jeg var lite «sossete», og eide ikke merkeklær. Har aldri hatt på meg en Ball-genser, for eksempel. Det eneste jeg kan si har vært meg, er at jeg ALDRI har brukt rysjer og blonder. DER går grensen, altså.

Røverdatter skrev:

Da jeg var 18 (i 1995) gikk jeg i levisbukser, strikkegensere og strikkejakker, maxiskjørt, skjorter og tørklær med bamser på og store, rutete flanellsskjorter. Nja - jeg går fortsatt levisbukser og strikkede overdeler, men bamseskjortene er jeg glad forsvant ut av motebildet. Digre flanellskjorter er også ute av bildet.

Jeg har nok fortsatt med litt av stilen og byttet ut deler av den. Jeg husker jeg jublet da det ble in med knelange skjørt litt senere på 90-tallet. Jeg har alltid likt skjørt.

Å ja, bamseskjorter og bamser her og der, de hadde jeg helt fortrengt.

Palmen skrev:

Skavvise. 18. Da gikk jeg meg tie-dye skjorter, tights, pannebånd og skaut, farget håret svart og hadde 7 øredobber i hvert øre.
20. Da gikk jeg med sykkelshorts og dressjakker. 21, da hadde jeg storrutete flanellsskjorter og hullete jeansshorts med doc martens.

Stilen min har nok forandret seg mye siden den tid. Og selv om den ikke forandrer seg så mye lengre, så er det nok stadig utvikling.

Gudsjelov, tror jeg vi kan si! Jeg prøver veldig hardt å se deg for meg med sykkelshorts og dressjakke, eller flanellskjorte!

Jeg har aldri brukt klær med bamser eller Mikke Mus på, i hvert fall.

Ikke helt ulikt, i hvert fall. Fortsatt mye svart/mørkt, men mye mer formelt og betydelig mindre smykker, øredobber og sjal og denslags. Jeg hadde vel også noe batikk og denslags på den alderen som jeg neppe ville gått med nå, når jeg tenker meg om. Og sykkelbukser under tunikaer og sånt. OK, har nok forandret meg en del fra 18 når jeg tenker meg om.

Divine skrev:

Jeg hadde ingen stil da jeg var atten (i 1987), så det stemmer ikke på meg.

Jeg hadde heller ingen stil, eller dvs. jeg hadde vel en trassig samma-hva-man-har-på-seg-bare-det-er-komfortabelt-stil, sentrert rundt olabukser og digre gensere. Etter det har jeg blitt bare mer og mer jålete. Alt må fortsatt være komfortabelt, da. Og jeg har alltid likt ca. de samme fargene.

Joda, det gjør jeg. Heldigvis. Vi snakker 1985, Madonna og Prince og pønk og Blitz og en liten(jeg nektet alltid for det, men sjekk blondene da) touch av Lady Di, vi snakker lange frakker, nettingstrømper, herrehatter, bittesmå kjoler, skinn, bukser med hull i, tørkle i håret, digre boots og glitter i tinningen...

Jeg har vel mer stil nå (liker jeg å tro) enn da jeg var 18, men samtidig ser jeg jo at jeg til en viss grad unngår de samme tingene nå som jeg gjorde da. Jeg har alltid hatet hettegensere/collegegensere (synes de er bomsete og fæle) så det gikk jeg heller ikke med som 18-åring. Kjoler som er veldig femi, med innsvingede liv og blomster/mønster og sånn, likte jeg like lite da som nå. Jeg liker å gå i smale jeans/bukser, men mens jeg gjerne gikk med tilsittende topper til (til og med "body" -husker dere? ) da jeg var 18, foretrekker jeg gjerne en cardigan eller en litt mer figurvennlig (til den figuren jeg har nå ) topp nå.

Men kan dere i det hele tatt si at dere går i det samme nå som da? For min del er jo moten HELT forskjellig, så selv om smaken min hadde vært lik, så hadde jeg jo uansett ikke gått kledd i det samme som da. Jeg skjønner ikke helt ... 😕

Divine skrev:

Men kan dere i det hele tatt si at dere går i det samme nå som da? For min del er jo moten HELT forskjellig, så selv om smaken min hadde vært lik, så hadde jeg jo uansett ikke gått kledd i det samme som da. Jeg skjønner ikke helt ... 😕

Jeg går ikke i det samme, men samme stil har jeg nok. Jeg er litt rocka og rufsete, jeg liker de samme fargene, jeg går i samme type bukser (svarte/mørkeblå stramme jeans), liker samme type sko (selv om støvletthælene har blitt høyere). liker skinnjakker og lange jakker osv
Så smaken min er ganske lik, stilen min ganske lik, og moten er ikke helt ulik nå enn i 1990? Eller: I dag er alt mer lov enn det var på den tiden.

Skal også sies at det er først etter fylte 30 at jeg har fått en forkjærlighet for Hello Kitty. Helst på sokker.

Er ikke stil og mote to forskjellige ting da? Stil handler om smak og personlige preferanser. De færreste velger ting fra motebildet bare fordi det er trendy, man plukker jo det man liker og kler. Og det vil være innenfor det samme segmentet selv om motebildet skifter. Skulle jeg tro.

Divine skrev:

Men kan dere i det hele tatt si at dere går i det samme nå som da? For min del er jo moten HELT forskjellig, så selv om smaken min hadde vært lik, så hadde jeg jo uansett ikke gått kledd i det samme som da. Jeg skjønner ikke helt ... 😕

Nei nei, det er selvsagt ikke snakk om å gå med det samme. Det går vel mer på stilen, altså om man var romantisk da så er man romantisk nå, kledde man seg rocka da så er man fortsatt rocka, eller formell, klassisk e.l. Var slik jeg tolket det i alle fall. Moten har jo forandra seg enormt siden jeg var 18, "sporty" i 1991 var jo ganske annerledes enn "sporty" i 2015.

Det jeg tenker på når jeg sier jeg har ca samme stil er at jeg kler meg casual og nøytralt, går lite med merkeklær (da er det i tilfelle helt tilfeldig, og det skal i alle fall ikke vises at det er et merkeplagg), men er glad i å finne noe spesielt, som ingen andre har. Bruker lite smykker og tilbehør, men også der vil jeg heller ha noe som er håndlaget/spesielt/arvet/betyr noe, enn noe som er dyrt og av et bestemt merke. Har likt sko som Doc Martens, Palldium, Camper, El Naturalista, litt varierende etter hva som har vært i omløp, men uansett litt røffe sko med rund tå. Går riktignok med smale jeans nå, fordi jeg har vendt meg til det fordi det har vært på moten så lenge og noe annet har vært vanskelig å få tak i, men egentlig er det ingen favoritt. Jeg har alltid likt best å kle meg A-formet, det vil si med smalere eller innsvingte topper og baggy bukser, eller bukser med sleng (og en periode med lange skjørt), lange jakker etc.

Har aldri følt meg vel i korte skjørt, blyantskjørt, dressjakker eller drakter, vide bluser eller gensere som avsluttes med elastikk nederst, slik at de blir ballongformet, spisse sko, cowboy- biker- eller armystil, rysjer, blonder og romantisk blomstrete stoff, m.m., uavhengig av hva som har vært moderne.

Varta skrev:

Skal også sies at det er først etter fylte 30 at jeg har fått en forkjærlighet for Hello Kitty. Helst på sokker.

Samme her. Utløst av at husets yngste mannlige medlem fikk like store føtter som meg slik at husets eldste mannlige medlem ikke lenger så forskjell på mine og barnets sokker. For å ha mine i fred kjøper jeg nesten bare rosa greier med nusselige dyr på.

Det betyr ikke at man går i den samme moten, den forandrer seg, men at man har noen grunnpreferanser stilmessig som har fulgt deg hele veien. Jeg er en casual type, liker veldig godt jeans, dressjakker, tilbehør, store skjerf, store vesker. Elsker Converse, men også sko/støvletter med høy hel som får meg til å virke litt høyere. (Jeg er jo jammen 18 i hodet enda slik sett! )

Dette er jo som man kan se av tråden ikke likt for alle, men kanskje for ganske mange?

Jeg tenker også det kommer an på alderen - noen var jo 18 i en periode da motebildet var nokså ekstremt i farger og snitt, f.eks. midt på 80-tallet.

(Jeg har for øvrig i løpet av tråden blitt minnet på dette med sykkelshorts og enorme t-skjorter og bluser - det hadde jeg som 18-åring, men det hadde jeg fortrengt. En viss endring er altså å spore. )