Vet du om kollegaene dine gjør en bra/middels/dårlig jobb?

Grunnen til jeg spør er at jeg akkurat er ferdig med boken: Monika-saken (av Robin Schaefer). Boken var veldig interessant - men kanskje aller mest skremmende.

Noe av det som er mest interessant (for meg) er beskrivelsen av kulturen i politien, og en av de tingene som overrasket meg tidlig i boken er Schaefer sin "oppdagelse" av at det er gjort en dårlig jobb.

Og det spørsmålet jeg stiller meg da er:
Er det vanlig at man vet lite om kvaliteten på arbeidet til kollegaene sine? (NB! Jeg tenker nå på rene kollegaer og ikke personer man leder. Som leder mener jeg det er en del av jobben å kvalitetskontrollere andre sin jobb - som kollega er det ikke det)

Kan jo si litt om meg selv. Har hatt ganske stor variasjon i arbeidetlivet i forhold til hvor stor arbeidsplassen har vært, men personlig er det mer typer arbeidsoppgaver som har gjort om jeg har innsikt i hvor godt andre utfører jobben sin eller ikke. Har selvfølgelig ikke innsikt i alle sin jobb, men opplever at jeg vet mye om folk gjør en bra jobb eller ikke.

En stor del av jobben til mine kolleger utføres jo i "lukkede rom" som man bare unntaksvis har tilgang til, så det er det selvsagt vanskelig å vite så mye om. Jeg vil likevel påstå, på bakgrunn av samarbeid utenfor klasserommet, interesse og engasjement for pedagogikk og fagdidaktikk og generelt elev- og menneskesyn som kommer fram gjennom mange år som kolleger, at jeg er i stand til å i alle fall kategorisere mine i tre grupper: Svært dyktige, dyktige og mindre dyktige. Heldigvis har jeg veldig få som jeg vil plassere i sistnevnte gruppe.

rine skrev:

En stor del av jobben til mine kolleger utføres jo i "lukkede rom" som man bare unntaksvis har tilgang til, så det er det selvsagt vanskelig å vite så mye om. Jeg vil likevel påstå, på bakgrunn av samarbeid utenfor klasserommet, interesse og engasjement for pedagogikk og fagdidaktikk og generelt elev- og menneskesyn som kommer fram gjennom mange år som kolleger, at jeg er i stand til å i alle fall kategorisere mine i tre grupper: Svært dyktige, dyktige og mindre dyktige. Heldigvis har jeg veldig få som jeg vil plassere i sistnevnte gruppe.

Enig.

I tillegg får jeg som kontaktlærer også en del innsyn i hva kollegene mine gjør via elevsamtaler o.l.. Man skal selvsagt ikke ukritisk ta alt elevene sier for god fisk, men jeg merker jo at det er noen tilbakemeldinger om noen kolleger som går igjen år etter år etter år hos kull etter kull etter kull, og da er det nok ofte noe i det. (Vi kontaktlærere oppfordrer selvsagt elevene til å følge etablert rutine i saker der de klager, og involverer oss ikke ut over å informere om denne og eventuelt si fra til aktuell leder at klage er på vei.)

Jepp, Stompa- det også, selvfølgelig.

Jeg tror mange lar seg lure av hvordan kollegaene framstår. Hvis det er en de liker, synes er sympatisk og som utad virker som om h*n har kontroll på fagfeltet sitt, tror jeg det er lett for kollegaene å tro at h*n gjør en god jobb.

Jeg vil påstå at det er vanskelig å fake empati/sympati og å ha god kontroll på fagfeltet sitt er vanskelig å fake, altså. Vi har relativt mye faglig samarbeid, og det er lett å se hvem som kan hva og hvem som ikke har oppdatert seg siden 1960, f.eks.

Nja, jeg føler jeg har god innsikt på noen, og dårligere på andre Det har litt med hvilket fagfelt de jobber i også. Om det er et fagfelt jeg kjenner, så er det lettere for meg å se om personen gjør en god jobb eller ikke.

Det jeg føler noen ganger, er at de som er mest høylytt ift at de har SÅ mye å gjøre, hele tiden, og som bruker enhver anledning til å klage over det, også er de som noen ganger gir inntrykk av at de gjør lite. Iallefall har vi noen hos oss. Det er de som roper og klager høyest, som tar flest pauser, sitter lengst på morgenkaffen og til lunsj osv. Og det blir lagt merke til, og det tror jeg nok folk «irriterer» seg over.

Hos oss har vi jo flere avdelinger, med veldig ulikt innhold (brannvesen). Og jeg tror nok at feks de som jobber operativt (brannkonstabler), ikke klarer å skjønne hvor kompleks og utfordrende min/vår jobb er, som sitter i administrasjonen. Det at vi hele tiden må se til at lover og regler blir fulgt, blir nok noen ganger oppfattet som at vi gjør oss «vanskelig», og prøver å hindre de i det de ønsker å gjøre.

rine skrev:

Jeg vil påstå at det er vanskelig å fake empati/sympati og å ha god kontroll på fagfeltet sitt er vanskelig å fake, altså. Vi har relativt mye faglig samarbeid, og det er lett å se hvem som kan hva og hvem som ikke har oppdatert seg siden 1960, f.eks.

Man kan fint ha god kontroll på fagfeltet sitt uten at det resulterer i godt utført arbeid 😉

Ja, og nei. Som andre er inne på så har jeg kolleger med svært varierende faglig bakgrunn og ansvarsområde. De fagene og oppgavene jeg kjenner og ser kan jeg til en viss grad vurdere kvaliteten på, samtidig vet jeg at det finnes en hel del oppgaver som jeg ikke ser og dermed ikke kan vurdere på samme måte. Jeg ser at vi har ulike kvaliteter, alle trenger heldigvis ikke være flink på alt, men det kan bli litt frustrerende dersom ikke all behersker de verktøyene vi har og skal bruke for å kunne samarbeide.

Heldigvis har jeg inntrykk av at folk rundt meg både er flinke og jobber godt.

Snippa skrev:

Man kan fint ha god kontroll på fagfeltet sitt uten at det resulterer i godt utført arbeid 😉

Selvsagt.

Og Nessie: Jeg er tilbøyelig til å være enig med deg. De på min arbeidsplass som tilbringer i overkant mange timer av dagen på pauserommet og klager over at lærerne tjener sååå dårlig i forhold til "andre grupper det er naturlig å sammenligne seg med" har en timelønn få i det private næringsliv kan matche.

Jeg kan google kollegaene mine og lett finne ut om de gjør en god jobb eller ikke.

Sånn litt mer seriøst: kjernevirksomheten vår måles på en hel rekke områder, helt ned på individnivå. Jeg kan derfor lett vite om flertallet av kollegaene gjør en god jobb og oppnår gode resultater. Det er vanskeligere å vite om folk i administrasjonen gjør en god jobb eller ikke. Jeg kan ikke på en enkel måte vite om økonomene eller HR-folkene er flinke i sin jobb, men jeg merker fort hvem som kan sakene sine av dem som jeg jobber sammen med.

Jeg jobber på baseskole, så da får man av og til mer innsikt enn man skulle ønske. Det kommer bare som et lite tillegg til det de andre lærerne her nevner. Så jeg føler at jeg vet endel om nivået på mange av mine kollegaer. De fleste er heldigvis veldig flinke.

Teofelia skrev:

Jeg kan google kollegaene mine og lett finne ut om de gjør en god jobb eller ikke.

Sånn litt mer seriøst: kjernevirksomheten vår måles på en hel rekke områder, helt ned på individnivå. Jeg kan derfor lett vite om flertallet av kollegaene gjør en god jobb og oppnår gode resultater. Det er vanskeligere å vite om folk i administrasjonen gjør en god jobb eller ikke. Jeg kan ikke på en enkel måte vite om økonomene eller HR-folkene er flinke i sin jobb, men jeg merker fort hvem som kan sakene sine av dem som jeg jobber sammen med.

Jeg har samme jobb som Teofelia, bare på et annet fagfelt, så jeg signerer dette. Så er det jo et ganske konkurranseorientert yrke også.

Vi jobber såpass tett at jeg tror jeg vet ganske godt hvem som er flinke i jobben sin. Alle opplever misfornøyde brukere i ny og ne, men noen får mer klager enn andre. I tillegg så merker man godt hvem det er som har orden i porteføljen sin og hvem som ligger etter.

Dette minner meg om jobben min. For noen år siden jobbet jeg med en kollega som ansees som veldig viktig. Vedkommende er alltid der kommenterer blir spurt om råd og sitter i en del komiteer for jobben. Vel vi jobbet sammen en stund Pga av ett arbeidsprosjekt. Jeg har aldri møtt en latere person noen gang. Vedkommende gjorde ingenting! Bokstaveligtalt møtte opp på jobb i tide, var stor i kjeften og så fan h*n alltid på noe kjempe viktig ( fullstendig urelatert ) ting h*n måtte fikse , undersøke , spørre osv. Det endte med at jeg gjorde absolutt alt alene:( til slutt ble hele greia bare latterlig. Takk Gud for ar jeg nå jobber på en annen avdeling og ikke har noe som helst med h*n å gjøre. Da jeg prøvde å kommentere dette blant andre kolleger ble det rama skrik for vedkommende var jo sååå flink...

Jeg tenker det handler om hva slags jobb man har. Vi jobber mye i team, og jeg vil påstå at "alle" vet hvem som er gode i jobben og hvem som ikke er det.
Jeg har i alle fall god oversikt over mine kollegers evner. 😛

rine skrev:

En stor del av jobben til mine kolleger utføres jo i "lukkede rom" som man bare unntaksvis har tilgang til, så det er det selvsagt vanskelig å vite så mye om. Jeg vil likevel påstå, på bakgrunn av samarbeid utenfor klasserommet, interesse og engasjement for pedagogikk og fagdidaktikk og generelt elev- og menneskesyn som kommer fram gjennom mange år som kolleger, at jeg er i stand til å i alle fall kategorisere mine i tre grupper: Svært dyktige, dyktige og mindre dyktige. Heldigvis har jeg veldig få som jeg vil plassere i sistnevnte gruppe.

Interessant at du som er lærer kommenterer slik - det er som du sier: Ingen direkte kontrollmulighet mellom kollegaer. Og slik jeg oppfattet dette med etterforskninsledere (i politiet) jobber de på samme måte - de har samme type jobb, men jobber individuelt.

Stompa skrev:

I tillegg får jeg som kontaktlærer også en del innsyn i hva kollegene mine gjør via elevsamtaler o.l.

Hmm ... Ja, jeg skjønner at dette bidrar til vurderingen du gjør av kollegaene dine, og det kan jo likestilles med feks selgere, kundeansvarlige, førstelinje, de som jobber med reklamasjon etc vet noe om jobben til andre. De vurderer den ikke selv, men får innspill fra andre som vurderer den.

Snippa skrev:

Jeg tror mange lar seg lure av hvordan kollegaene framstår. Hvis det er en de liker, synes er sympatisk og som utad virker som om h*n har kontroll på fagfeltet sitt, tror jeg det er lett for kollegaene å tro at h*n gjør en god jobb.

Ja, hvis man har vidt forskjellige arbeidsfelt er jeg enig i at det er vanlig å vurdere folk ut fra hvor hyggelige de er.

Snippa skrev:

Man kan fint ha god kontroll på fagfeltet sitt uten at det resulterer i godt utført arbeid 😉

Ja, dette er jo et veldig viktig moment ... Jeg glemmer det innimellom, og jeg blir aldri overrasket over at folk med dårlig kompetanse leverer dårlig, men at flinke folk ikke gjør det er rimelig mystisk altså (de må jo blant annet ha fått denne kompetansen en plass i fra, så de kan jo ikke være 100% late?)

Teofelia skrev:

Jeg kan google kollegaene mine og lett finne ut om de gjør en god jobb eller ikke.

Så vidt jeg skjønner adresserer du det samme som Stompa sier: Du har tilgang til en annen kilde for informasjon som gjør at du i tillegg til å gi en kollegial bedømmelse, kan undersøke eksternt. (akkurat denne biten blir det hevdet i boken ikke eksisterer i politiet)

Vil si jeg hadde en viss peiling på om kollegene mine gjorde en bra jobb eller ei.
Men så var det forskjell på om de gjorde en god jobb ute og om papirarbeidet var bra. De som ikke hadde noe ansvar ellers, var dårligere på papirarbeid enn de som hadde et fagansvar.

rine skrev:

En stor del av jobben til mine kolleger utføres jo i "lukkede rom" som man bare unntaksvis har tilgang til, så det er det selvsagt vanskelig å vite så mye om. Jeg vil likevel påstå, på bakgrunn av samarbeid utenfor klasserommet, interesse og engasjement for pedagogikk og fagdidaktikk og generelt elev- og menneskesyn som kommer fram gjennom mange år som kolleger, at jeg er i stand til å i alle fall kategorisere mine i tre grupper: Svært dyktige, dyktige og mindre dyktige. Heldigvis har jeg veldig få som jeg vil plassere i sistnevnte gruppe.

Dette.
Og de som plsseres i "mindre dyktig"-gruppen har ofte svært dårlig relasjon med elever og et elevsyn som gjenspeiler jobben.

Har veldig god kontroll på kollegaers dyktighet.