Jeg har forelsket meg og får henne ikke ut av tankene

Var i bursdag i går og der møtte jeg den vakreste jenta jeg har sett på lenge. Hun lå på brystet mitt, klødde meg under haka og susset meg i hele ansiktet.

Det er en liten kattepus jeg snakker om her. 😉
Hun er seks uker gammel og det var fire av dem, men det var hun jeg falt pladask for. Jeg vil jo ikke ha katt igjen egentlig, eller vil og vil, men uff for en jobb å komme gjennom den kattunge fasen igjen. Er vant til sære katter som har så egenmening at det nesten er for ille. Mamma og pappa har en kosekatt, han ligger rundt halsen på meg og klemmer! meg faktisk.

Men jeg har aldri opplevd maken, har møtt mange katter i mitt liv, men denne lille jenta falt vist for meg også. Hun lå helt i ro på brystet mitt lenge. Da vi satte henne inn til søsknene så kom hun løpende og mjauende (pipende) tilbake til meg. Hun smakte på meg, la seg inne i halsgropen min og fant seg så til rette hos meg.

Er dette ment to be eller?

Dette høres definitivt ment to be ut.

Så tydelig kjærlighet ved første blikk kan vel neppe ignoreres?

Ja det må jo neste være det. Jeg får henne jo for pokker meg ikke ut av tankene.

Jeg er vant til å ha dyr rundt meg, så det er jo et savn her. Ingen har fått konstantert allergi mot katt i huset, men pga. astma så er vi ikke annbefalt det. Nå er vi derimot blitt så og si kvitt astmaen hele gjengen.

Fader at man skal være så glad i dyr.... 🙄

Ment to be! Vi fikk omplasseringskatt i vinter, og synes det er veldig koslig med katt. Vi har også hatt katt tidligere, men denne vi har nå er supersosial og har en besettelse når det gjelder hårstrikk.

It's ment to be!
(Sier jeg som ikke kan utstå katter som er over kattungestadiet ...)

Om dere, hele familien, har lyst på katt (ungene nekter vel neppe), og er klare for det ansvaret det er å ta et lite pjusk inn i familien, er det vel bare å adoptere søtnosen!

Ina skrev:

Ment to be! Vi fikk omplasseringskatt i vinter, og synes det er veldig koslig med katt. Vi har også hatt katt tidligere, men denne vi har nå er supersosial og har en besettelse når det gjelder hårstrikk.

Planen min var også å få omplaseringskatt neste gang vi skulle ha katt igjen. (ja vi skal det engang skjønner du. )

Men denne katten trenger jo også et godt hjem, men er vi det? Jeg er dillemor som bare det, men er usikker pga. barna. De har jo godt av å vokse opp med et dyr har de ikke? Lære seg å håndtere et dyr og være snill med dem.

Nei uff, nå snakker jeg meg opp her. Tror ikke mannen er helt på min bølgelengde angående å få katt igjen.

Jeg har også tid til å ta meg godt av henne, er jo hjemmeværende.

Motargumenter er kattebæsj kanskje overalt. Jeg vil ikke ha katt i 2 etg. hvordan lære henne det?
Kattehår er et mareritt, spesielt lanhåret kattehår. De sitter jo som lim.
Dyrlegeregninger(forrige katt var veldig syk og hun kostet faktisk veldig mye, men selvfølgelig vel verdt det.)
Man blir litt låst med tanke på ferier, men vi reiser fint lite. Er på hytta og dit tar vi alltid katta med.

Denne lille frøkna har jo allerede valgt deg, så det er nok ingen vei utenom. Heldiggriser som kan ha katt!

Misteri skrev:

Planen min var også å få omplaseringskatt neste gang vi skulle ha katt igjen. (ja vi skal det engang skjønner du. )

Men denne katten trenger jo også et godt hjem, men er vi det? Jeg er dillemor som bare det, men er usikker pga. barna. De har jo godt av å vokse opp med et dyr har de ikke? Lære seg å håndtere et dyr og være snill med dem.

Nei uff, nå snakker jeg meg opp her. Tror ikke mannen er helt på min bølgelengde angående å få katt igjen.

Jeg har også tid til å ta meg godt av henne, er jo hjemmeværende.

Motargumenter er kattebæsj kanskje overalt. Jeg vil ikke ha katt i 2 etg. hvordan lære henne det?
Kattehår er et mareritt, spesielt lanhåret kattehår. De sitter jo som lim.
Dyrlegeregninger(forrige katt var veldig syk og hun kostet faktisk veldig mye, men selvfølgelig vel verdt det.)
Man blir litt låst med tanke på ferier, men vi reiser fint lite. Er på hytta og dit tar vi alltid katta med.

Jeg synes det fungerer fint med katten og vår 4-åring iallefall. Vil gjerne han skal vokse opp med dyr, og synes katt er ett god alternativ. (Vi er ikke hundemennesker, og katten får sønnen mye kontakt med). Synes ikke det er så mye jobb med katt, mest kos. Katten vår var 5mnd og husren da vi fikk den. Ikke noe bæsj, og lite hår egentlig (men den er korthåret da). Utfordringen vår har vært å få katten til å ikke gå på bordet, men det ser det ut som den skjønner nå. Så mulig man kan lære dem å bare være i en etasje.

Vi kommer også å ta katten med på hytta, ellers skal vi ha den i losji på fod-gården hvor vi hentet ham. Det er like ved der vi bor, og de tar imot omplasserte katter for ferieopphold.

Veterinærutgifter må man vel regne med ja, har allerede lagt igjen noen tusen i kastrering, chiping og vaksinering.

Ina skrev:

Jeg synes det fungerer fint med katten og vår 4-åring iallefall. Vil gjerne han skal vokse opp med dyr, og synes katt er ett god alternativ. (Vi er ikke hundemennesker, og katten får sønnen mye kontakt med). Synes ikke det er så mye jobb med katt, mest kos. Katten vår var 5mnd og husren da vi fikk den. Ikke noe bæsj, og lite hår egentlig (men den er korthåret da). Utfordringen vår har vært å få katten til å ikke gå på bordet, men det ser det ut som den skjønner nå. Så mulig man kan lære dem å bare være i en etasje.

Vi kommer også å ta katten med på hytta, ellers skal vi ha den i losji på fod-gården hvor vi hentet ham. Det er like ved der vi bor, og de tar imot omplasserte katter for ferieopphold.

Veterinærutgifter må man vel regne med ja, har allerede lagt igjen noen tusen i kastrering, chiping og vaksinering.

Det hørtes jo flott ut, at man kan sette den bort til noen mens man er på feire. Vi har folk som kan hjelpe til vi, så det er ikke noe stort problem.

Sterlisering, vaksinering o.l. er noe som jeg ser på som en selvfølgelighet, det er de ekstra utgiftene vi hadde med Stine(hun vi måtte ta i sommer) som jeg ser på med skrekk og gru. Hun hadde en tarmlidelse, kronisk og måtte få mye hjelp for det. Sønnen hennes døde faktisk av det samme.

Jeg har allerede døpt henne i hodet mitt, så det blir vel at jeg ringer i morgen og sier vi vil ha henne, eller jeg da. Savner å ha en pus i huset ja.

Lykke til med avgjørelsen! Det er iallefall koslig med katt synes jeg.

Lykke til med avgjørelsen 🙂 det er kjempe koselig med katter synes jeg, har selv 3 stk og ville ikke vært de foruten, mannen ville egentlig ikke ha katt, men han er like glad i dem han som oss andre her, og han angrer ikke på at han sa ja til å kjøpe dem.

Gratulerer med ny katt å dele hus med! Så skjønt at hun valgte deg på den måten.

Den katten valgte deg så det er ment to be.

Om du forsikrerer den (det kan umulig være store summen) så vil du få dekket endel av dyrlegeregingene om det behovet melder seg.
Lykke til med avgjørelsen.

Jeg ville vært meget skeptisk til å skaffe en katt da dere har astmatikere i huset. Selv om dere er symptomfrie nå kan det å bli utsatt for katt føre til at det utvikles katteallergi. Det kan gå bra i en uke, i et år, 3 år eller 5 år. Før eller siden er det dessverre sannsynlig at noe utvikler allergi. Hva er planen da? Hvordan skal dere takle det?

Ment to be;)
Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver!
Men dere som har hentet på FOD-gården, hvordan går dere frem? Drar dere dit for å se om en katt kan passe deres familie, eller plukker de som jobber der ut en?

Kan dere lage en slags kattetrapp på utsiden og ha katteluke? Jeg har to venninner som begge hadde denne løsningen da de bodde med katt i andre etasje. Katten trenger ikke mye å klatre på for å komme seg opp.

Vi har pr dags dato 1 katt og 3 kattunger på 3 uker i hus 😉
Skal beholde en kattunge, og gi bort 2.
De er så søte da!!

Men kattemor skal steriliseres 30.april

Det er ikke du som velger katten, vet du - det er katten som velger deg! Denne pusefrøkna har tydelig bestemt at du kommer til å bli en fin klømaskin, forestasjon, døråpnerslave etc... Det er bare å bli beæret over slikt noe!

Kos deg masse med ny katt. Kattunger er så knuskose at det veier opp for alt de klarer å ødelegge mens de er kattunger.

Katt er kos. :enig:
Vi fikk vår nydelige Katinka i sommer, da hun var 14 uker gammel. Da var hun husren. Ungene (den gang fire og sju år) var veldige glade for å få en kosete liten pus i hus, og de tar seg fortsatt fint av henne selv om hun er straks ett år og ikke like mye nurk som da vi fikk henne. De har "ansvar" for å gi henne mat og vann (vi voksne har selvsagt ansvaret sånn egentlig, men de tror de har det ). Lite arbeid og mest kos med katt, syns jeg. Bytte på kattedoen er liksom det mest arbeidsomme, så da skal man ikke klage.

Vi er heldige og har nabo vegg i vegg som også har katt, så vi passer hverandres katter når det er behov. (Resultatet er at begge kattene tror de har to hjem, men så er de samtidig verdens beste venner, så da er det liksom greit at de går litt inn og ut hos hverandre.)

Lykke til med lille pusen - du må jo bare imøtekomme hennes overbevisende friere! 🙂