Musiserer FP-folket?

Har musisert og gjer det fortsatt når høvet byr seg

Som nærast hyperaktiv musikant i barndom, ungdomstid og tidlig vaksen alder var eg borti musikkskuleorkester, ungdomsorkester, amatørorkester, kammerorkester, skulekorps, vaksenkorps, storband, rockeband og kor - roa det ned ganske drastisk når familie vart stifta.

No går det mest i diverse musisering til husbruk og litt tidvis multiinstumentalisering i den lokale kyrkjelyden.

Jeg har spilt fiolin i mange år og jeg har alltid sunget. Nå tar jeg sangtimer, men korps holder jeg meg langt unna!

Jeg spillte piano i hele oppveksten, men det har ikke blitt så mye de siste 20 åra. Jeg var også en habil nackspiel-gitarist, men nå er det så lenge siden jeg har drevet med nachspiel og slikt at jeg er jammen ikke sikker på om det sitter forsatt...

Jeg har musisert siden jeg var ganske så lita, vært innom flere instrumenter og synger mye. Jeg har ikke musisering som yrke, men jeg musiserer veldig mye i jobben min. I dag er stemmen ganske tynnslitt.

Didjeridust skrev:

Ja, er det ikkje det? Iallefall "vaksen"...

Da var jeg vel voksen da jeg begynte, og har stemt i pollen.

Jeg har musisert fra jeg var veldig liten, musikkbarnehage på lørdager fra jeg var omtrent 5 år. Jeg har vært innom cello, piano, tensing, damekor, stort klassisk blandakor og nå et lite blandakor som øver en gang i uka. Jeg liker musikk, og aller best er følelsen av å få til noe sammen med andre. Det gjør meg skikkelig glad!

Spilte fiolin i mange år, men byttet den ut med el-bass på grunn av skade i hånd. Nå er det dessverre alt for lenge siden jeg har spilt på bassen. Jeg regner med å ta det opp igjen.

Jeg har spilt i orkester, korps, kammermusikk eller sunget i kor så lenge jeg kan huske og gjør det ennå. Og i de periodene det blir lite spilling ute, bruker jeg pianoet i stua flittig.

Husbonden påstår at det jeg bedriver ikke er musikk, men kanskje man kan kalle det musisering? Siden man helst bør være flere sammen, er det sjelden jeg får "utøvd" det nå for tiden, men det hender da fremdeles at jeg finner anledninger.

Det er en tradisjonell form for sang som passer veldig bra for å få unger til å sovne, så sånn sett har jeg fått en del øvelse i det siste. Ungene gir opp når jeg kommer til vers nr. 32, og de vet at jeg ikke er halvferdig engang..."Ja lille venn, jeg skal synge bæ bæ lille lam etterpå, må bare bli ferdig med denne sangen først."

Har musisert litt i barndommen. Tok pianotimer og syns det var gøy, men det kokte visst litt bort i kålen for meg og det er jeg fortsatt litt lei meg for.

Sang også i kor i barndommen, det kunne jeg også tenkt meg å gennopta.

Men utover lysten har jeg ingen umiddelbare planer, akkurat nå trenger jeg ikke flere faste avtaler i hverdagen for å si det sånn.

Jeg spillte piano som barn, og sang i kor.

Pinoet her hjemme er det mann og barn som benytter. Om jeg er bortpå er et for å spille når eldste synger (hun tar sangtimer)

Jeg synger ikke serlig utenfor dusjen, men om jeg finner på å åpne munnen og slipper ut noen toner er det ingen rom rømmer landet. Mulig de bare er høflige da..

Jeg spiller piano og litt gitar. (Spille rogså gjerne litt på andre instrumenter når det byr seg en anledning.)
Utensom dette synger jeg.
Pr i dag har jeg ikke noen fast musikkaktivitet. Men musikk er en del av hjemmet vårt.

Jeg synger når anledningen byr seg.
En gang i tiden sang jeg i band med kjæresten, før den tid var det gospelkor på østlandet, nå er det mer sporadisk dessverre. Jeg elsker å synge!

Jeg spilte Hammond-orgel fram til jeg flytta hjemmefra som 18-åring, og orgelet ble igjen der. (Er fremdeles bitter på min bror som valgte orgel framfor piano, for jeg syns piano er mye finere. )

Jeg var en kort tur innom tverrfløyte som tenåring, i min verste "dilte etter kusine" periode, vi begynte, og slutta samtidig.

Ellers har jeg sunget i et par kor da jeg bodde i Oslo.

Nå kan jeg akkurat nok grep på gitaren til å kompe barnesanger, og syns det er veldig hyggelig.

... Og så får du snart ta med deg Rattata og komme på besøk og strenge om gitaren min. Den lider fremdeles under den gale strengen du fant i påska.

Inagh skrev:

... Og så får du snart ta med deg Rattata og komme på besøk og strenge om gitaren min. Den lider fremdeles under den gale strengen du fant i påska.

Det skal me nok få ei ordning på

Har musisert og gjer det fortsatt når høvet byr seg

Jeg sang i kor fra jeg var 7 til jeg var 20, dirigerte selv kor i flere år, er selvlært pianospiller og da jeg tok musikk fordypning på førskolelærerstudiet besto jeg praktisk eksamen i gitarspill in absentia (ja, det sier nok mer om nivået på mine medstudenter enn på gitarspillinga mi, altså, men jeg liker å skryte av det. ) Gikk også et år på musikkfolkehøgskole.

Nå for tiden bedriver jeg kun musikk og sang til husbruk, men kunne veldig gjerne tenke meg å synge i kor igjen, så det kan nok hende jeg gjør etterhvert.

En ting jeg sørger bittelitt over angående musikk er at jeg skuslet bort et musikkstudie på UiO ved å hoppe av etter kun noen måneder, pga min daværende sykelig sjalu mann. Klarer ikke helt å tilgi meg selv for det, altså.

Andre variantar - fortél gjerne i eit innlegg

Jeg kompenserer for manglende musikalitet ved å være musikk/kulturjournalist og synser i øst og vest og vilden sky.

era skrev:

Misshandler fortsatt celloen jevnlig til familie og naboers store fortvilelse.

Selvfølgelig spiller era cello ...
*Bill.Mrk. Hemmelig Avstandsforelsket*

Jeg syns musisere var et så morsomt ord at jeg får lyst til å begynne igjen.

Jeg lærte av en eller annen grunn noter da jeg var veldig liten, uten å spille noe instrument, jeg har spilt den obligatoriske blokkfløyten litt lengere enn til det var obligatorisk lengre, jeg har spilt i musikkorps en kort periode.

Også synger jeg (forsiktig, riktignok) når jeg går med musikk på øret. Andre mennesker ler av meg.

Kirsebær skrev:

Også synger jeg (forsiktig, riktignok) når jeg går med musikk på øret. Andre mennesker ler av meg.

Jeg promper når jeg har musikk på øret. De ler av meg og.