17. mai - sender man unger i tog selv om de ikke vil?

Tja, Zoë, det er vel bare å innse at det finnes de av oss som ikke har det samme nasjonalromantiske synet? Og som ikke lar seg sjokkere over at det finnes sånne som deg som mener det er en plikt, men lett lar seg irritere over den "går det virkelig an å være så usolidariske"-greia du holder på med nå.

Frøkna gleder seg ikke spesielt, men hun skal gå. At det er kjeeedelig er ikke grunn nok til å droppe det. Her går de bare 3 km tror jeg det er, og det går i rusletempo, og det er relativt små og oversiktlige forhold.

For oss er dette en av de tingene vi ser på som standard å møte opp på, andre har sine ting. Jeg er overhodet ikke dronningen av tradisjoner, og har full forståelse for at folk velger ulikt. Men jeg synes det blir feil å velge bort alt som ikke er 100% obligatisk og kan smake av kjedsomhet eller venting. Men igjen, har man barn som har mer enn nok å stri med i skolehverdagen osv forstår jeg at slike ting ikke er noe man trumfer igjennom.

Dessuten er jeg jo skeptisk til at surmulende og/eller gråtkvalte unger i toget hever feiringen i noen særlig grad for de øvrige tilstedeværende.

Skilpadda skrev:

Dessuten er jeg jo skeptisk til at surmulende og/eller gråtkvalte unger i toget hever feiringen i noen særlig grad for de øvrige tilstedeværende.

Eller foreldre.

Ja altså, jeg synes faktisk det er trist og leit å se unger i toget som overhodet ikke koser seg på turen i 17. mai-toget. Det kan jo ikke akkurat bli noen gode minner ut av sånt.

Jeg har aldri likt å gå i tog. Men jeg måtte. Jeg syntes og synes at hele dagen var stressende.

Men mine unger gir uttrykk for at de vil gå, så da blir det. Når yngste er litt eldre og går alene, slipper jeg endelig, etter alle disse årene. 😀

Jeg skjønner det fremdeles ikke. Virkelig ikke.

Bokormen: "ikke noen grunn til å velge bort fordi det er litt kjedsomhet eller venting?" Er poenget at man skal vær så god lide litte granne, fordi det er så sunt for utviklingen?

Mine barn surmuler av og til over å måtte gå i kirken. Eller over å måtte gå på konserter og/eller utstillinger for den andre. Og det er selvsagt ikke noe valg. De går på alle søstrenes forestillinger. De stiller i kirken ved alle arrangementer. De sitter rolig ved bordet i lange familiemiddager.

Men at de skal kjede seg og fryse og slåss med folkemengdene på 17. mai bare fordi det er en plikt? Jeg lover deg at i Bergen sentrum 17. mai kunne halvparten av de som er der holdt seg hjemme og det hadde bare vært en lettelse for alle andre.

Når det er sagt. Vi er i sentrum hver 17. mai. Fordi de vil gå i tog. Det er meg som kjeder meg og fryser og sloss med menneskemengdene. Og for meg er det en plikt. Fordi jeg har barn som har lyst til å være der. Jeg hadde holdt meg hjemme ellers.

Mine slipper kirken.

Men ja. Jeg synes det merkes på ganske mange barn og unge nå at de har vært forskånet for ting som er kjedelige. Og jeg tenker ikke bare i retning bortskjemthet, men at ting som tilhører dagliglivet oppleves som fryktelig vanskelig. (Må jeg ta buss? Da må jeg vente en halvtime etter trening Må jeg gå hjem? Det er kuldegrader jo. Må jeg være med på den siste kampen, da må jeg jo vente en hel time i hallen? )

Og ja, mange er ikke slik.

Jeg snakker ikke om små barn her altså.

Bokormen skrev:

Men ja. Jeg synes det merkes på ganske mange barn og unge nå at de har vært forskånet for ting som er kjedelige. Og jeg tenker ikke bare i retning bortskjemthet, men at ting som tilhører dagliglivet oppleves som fryktelig vanskelig. (Må jeg ta buss? Da må jeg vente en halvtime etter trening Må jeg gå hjem? Det er kuldegrader jo. Må jeg være med på den siste kampen, da må jeg jo vente en hel time i hallen? )

Det er jeg helt med på. Men mener du med dette å argumentere for at ungene må gå i 17. mai-toget fordi de skal øve seg på å gjøre kjedelige ting? For det synes jeg jo er en fryktelig kjip måte å feire nasjonaldagen på. At de må vente på bussen eller gå hjem fra trening er jo rent "funksjonelle" ting som det har en nytteverdi å gjøre (og som jeg absolutt synes de skal være nødt til innimellom), men poenget med barnetoget er da at det skal være i alle fall litt morsomt og hyggelig?

Det er jo ellers morsomt at ingen så langt har svart "couldn't care less".

Jeg tenker at det er forskjell på å virkelig mislike å gå i tog, og å bare synes det er litt kjedelig eller uhipt. Et barn som ikke trives med konseptet store folkemengder, fløyting og halloi synes jeg skal få lov til å slippe å gå i tog, evt eksponeres for det på en begrenset og skånsom måte for å kanskje kunne ha en ok dag likevel. Hvis begrunnelsen derimot er at det er kjeeedeliiiiig så blir i alle fall jeg litt mindre medgjørlig. Ikke sånn at jeg ville ha tvunget noen til å gå i tog, men jeg ville i alle fall ha oppmuntret litt mer bestemt. (Og dette handler definitivt ikke om nasjonalromantikk. Jeg er ikke veldig glad i tog og halloi og folkemengder og fløyting selv nemlig. Men kanskje litt om fellesskapsansvar og verdien av å være med på et større fellesskap for en gangs skyld.)

Heilo skrev:

Jeg tenker at det er forskjell på å virkelig mislike å gå i tog, og å bare synes det er litt kjedelig eller uhipt. Et barn som ikke trives med konseptet store folkemengder, fløyting og halloi synes jeg skal få lov til å slippe å gå i tog, evt eksponeres for det på en begrenset og skånsom måte for å kanskje kunne ha en ok dag likevel. Hvis begrunnelsen derimot er at det er kjeeedeliiiiig så blir i alle fall jeg litt mindre medgjørlig. Ikke sånn at jeg ville ha tvunget noen til å gå i tog, men jeg ville i alle fall ha oppmuntret litt mer bestemt. (Og dette handler definitivt ikke om nasjonalromantikk. Jeg er ikke veldig glad i tog og halloi og folkemengder og fløyting selv nemlig. Men kanskje litt om fellesskapsansvar og verdien av å være med på et større fellesskap for en gangs skyld.)

Ja, det er omtrent der jeg også er. Så lenge noen av vennene til Poden går, så skulle jeg hatt en bedre grunn enn "synes det er kjedelig" for å si at han slapp. Men jeg ville ikke sagt at han måtte dersom f.eks. ingen av klassekameratene hans var der. (Det så en stund ut til at det skulle være tilfelle i fjor, men så kom en av de andre guttene, og enda en sluttet seg til dem senere, så da var de i alle fall tre.)

Maverick skrev:

Tja, Zoë, det er vel bare å innse at det finnes de av oss som ikke har det samme nasjonalromantiske synet? Og som ikke lar seg sjokkere over at det finnes sånne som deg som mener det er en plikt, men lett lar seg irritere over den "går det virkelig an å være så usolidariske"-greia du holder på med nå.

Jeg er skuffende lite nasjonalromantisk. Men jeg er veldig opptatt av å se når det er passende å sette felleskapet foran individuelle behov. Det til side - mitt inntrykk er at de fleste i barneskolealder synes det er morsomt å gå i 17. mai-tog, så selv om hele 44% svarer at dette er frivillig for deres barn, så gjenspeiles det jo (heldigvis ikke) i togene rundt om kring.

Du må gjerne la deg irritere over min holdning i denne tråden, på samme måte som jeg lar meg irritere over den motsatte holdningen.

Denne tråden får meg til å tenke på jule- og sommeravslutningene vi har på skolen. Den består av en avslutning i gymsalen med underholdning. Folk har skrevet taler, elever har øvd på sang og dans og annet og det er en miljøskapende fellesskapsopplevelse. Det er imidlertid slutt på fraværsføringen for terminen, så om man velger å sove lenge og skippe hele greia, får det ingen konsekvenser. Jeg tenker hver jul og hver sommer over hvor glad jeg er for at ikke majoriteten tenker sånn. Det er stappfullt og det er en blanding av høytidelig og morsomt og det skaper felleskap, tilhørighet. Jeg synes fellesskap og tilhørighet er uendelig viktig. Alle tenåringer liker å sove lenge og ha fri, så om egne komforthensyn kom først, ville det vært nærliggende å tenke at det hadde vært glissent i lokalet. Jeg er glad for at det ikke er sånn generelt, og jeg synes at de som faktisk velger å heller sove den dagen (det ar alltid noen), er uhøflige mtp medelever og andre som har øvet lenge til denne dagen og de unndrar seg ansvaret for fellesskapet.

(En annen diskusjon, som er vel så viktig, er å vite å ta godt nok vare på seg selv til å drite i fellesskapets behov når det er nødvendig. Ingenting er svart-hvitt.)

Zoë skrev:

Det til side - mitt inntrykk er at de fleste i barneskolealder synes det er morsomt å gå i 17. mai-tog, så selv om hele 44% svarer at dette er frivillig for deres barn, så gjenspeiles det jo (heldigvis ikke) i togene rundt om kring.

Eller kanskje dette gjenspeiler at mange av ungene går selv om det er frivillig, fordi de - som du sier - synes det er morsomt. 🙂 Det ville jo være det aller beste.

Og sett fra den andre siden: Dersom ingen unger egentlig syntes det var morsomt å gå i tog, så hadde det jo ikke lenger vært en hyggelig tradisjon, og da kunne man jo bare avsluttet den.

Heilo skrev:

Jeg tenker at det er forskjell på å virkelig mislike å gå i tog, og å bare synes det er litt kjedelig eller uhipt. Et barn som ikke trives med konseptet store folkemengder, fløyting og halloi synes jeg skal få lov til å slippe å gå i tog, evt eksponeres for det på en begrenset og skånsom måte for å kanskje kunne ha en ok dag likevel. Hvis begrunnelsen derimot er at det er kjeeedeliiiiig så blir i alle fall jeg litt mindre medgjørlig. Ikke sånn at jeg ville ha tvunget noen til å gå i tog, men jeg ville i alle fall ha oppmuntret litt mer bestemt. (Og dette handler definitivt ikke om nasjonalromantikk. Jeg er ikke veldig glad i tog og halloi og folkemengder og fløyting selv nemlig. Men kanskje litt om fellesskapsansvar og verdien av å være med på et større fellesskap for en gangs skyld.)

Enig. Jeg synes storebror skal gå i tog ut barneskolen i alle fall, og synes egentlig det er en del av den kulturelle oppdragelsen og går på å ta vare på vår kulturarv. Jeg tenker at ganske mange ting kan gi ungene gode minner og tradisjoner i ettertid selv om de personlig ville valgt det bort der og da.

Skilpadda skrev:

Eller kanskje dette gjenspeiler at mange av ungene går selv om det er frivillig, fordi de - som du sier - synes det er morsomt. 🙂 Det ville jo være det aller beste.

Jeg opplever at det er nettopp slik det forholder seg for de aller fleste i barneskolealder. Og poenget må jo nesten være at det skal være en fin opplevelse - om vi alle bare gruer oss og klistrer på oss falske 17. mai-smil, så er det på tide å avskaffe hele greia.

Jeg hører sjelden barn klage over 17. mai, men mange voksne gir uttrykk for å ikke like feiringen så godt. Selv synes jeg det er hyggelig med noe så sjeldent som en folkefestdag (og det til tross for at jeg ikke er nasjonalromantisk anlagt, som det hevdes over her - tvert i mot, jeg har et anstrengt forhold til nasjonalromantikk og flaggbruk). Det er vel den ene dagen i året vi har noe sånt i dette landet? St. Hans aften også, kanskje?

apan skrev:

Enig. Jeg synes storebror skal gå i tog ut barneskolen i alle fall, og synes egentlig det er en del av den kulturelle oppdragelsen og går på å ta vare på vår kulturarv. Jeg tenker at ganske mange ting kan gi ungene gode minner og tradisjoner i ettertid selv om de personlig ville valgt det bort der og da.

Ja, det er det som er en del av min indre argumentasjon også. Det er en såpass spesiell ting, det med norsk 17. mai-feiring, at jeg synes det har en verdi i seg selv å delta i den og ha minner om den fra oppveksten sin. Det er så mye som er tverrnasjonalt og globalt nå for tiden, og jeg merker mer og mer at jeg liker at man innimellom kan ha lokale eller nasjonale tradisjoner og kultur og "greier" som andre ikke driver med. (Selv om jeg selv ga blanke i hele dagen fra jeg var 20 til jeg fikk barn selv. )

Nei det er virkelig frivillig. Ingen av våre er veldig gira på sånt. Barnetoget i byen har vi aldri vært på (starter før vi har stått opp), og i fjor skippa vi opplegget på skolen. Da hadde vi vært på opplegget der siden 2004 eller noe. Tog, kaffe og kake i gymsal, muligens noen lodd, de vil ikke være med på leker, og så hjem og vrenge av seg. Fin fasade og juhu! Vi gjør noe annet i år også, og sikkert neste år og. Året deretter skal minstemor få teste det ut, når hun er blitt skolejente. Utover det legger vi opp dagen slik ungene føler for det. Ingen familie eller forpliktelser her, og samme for meg.

Jeg tror det er mye jeg kunne ha valgt bort gjennom oppveksten om jeg hadde fått inntrykk av at det var frivillig. (Det finnes ikke et eneste kringlemerke i Norges land som ikke forledrene mine insisterte på å svinge innom når vi var på biltur om somrene, f.eks ). Som voksen er jeg jo veldig glad for at jeg ikke hadde den valgmuligheten - det har jo gitt meg en kulturell- og opplevelsesballast som jeg ikke ville vært foruten.

Jeg husker med gru da jeg var 17 og hadde kjæreste i England, og han skulle ta meg og en venninne med på Londontur. Han tok oppgaven alvorlig og skulle vise oss alle de viktige tingene. Som en avslutning på dagen, mente han at vi skulle svippe innom Buckingham Palace. Men venninna mi og jeg sa at vi heller ville gå på McDonalds... Han ble jo skuffet! Og jeg kjenner at jeg fremdeles blir flau når jeg tenker over det. 😮 (Det er mulig jeg var beruset av friheten til å kunne velge bort en kulturell aktivitet )

Nå skal det sies at jeg syntes jo ikke alle kirke- og museumsbesøkene var forferdelige (selv om jeg sikkert som 8-åpring glatt kunne ha valgt det bort mot en soft is på en benk e.l) - jeg lærte jo å sette pris på det. Jeg lærte å tenke at sånt var viktig. Det tenker jeg jo om 17. mai også. Jeg synes kulturelle tradisjoner er viktige.