Noen spørsmål til dere jenter/damer som har søstre

...

3 år mellom min storesøster og meg. Vi kranglet gjennom mesteparten av oppveksten. Vi er fortsatt ikke venner. Vi krangler ikke, men vi er ikke venner.

Resten av mine søsken har jeg et godt forhold til, men der er aldersforskjellen større.

Jeg følger nøye med her, siden jeg også har to jenter. Og bare en bror selv.

Jeg har bare brødre, men vi kranglet og sloss så filla føyk i årevis.
I dag er vi verdens beste venner alle tre. Det er hhv. 3 og 4 år mellom meg og brødrene mine (det er 15 mnd mellom mellom og minstebror).

Jeg kranglet ikke med mine søstre i oppveksten, men vi var ikke veldig nær heller. Vi er veldig nær i dag.
Jeg er yngst av 3 og nærheten og kjærligheten til hverandre ble mer tydelig etter jeg ble ungdom/tenåring.

Søsteren min og jeg var som hund og katt helt til vi var tenåringer. Hun var en snusfornuftig bedrevitende veslevoksne lillesøsteren som alltid hadde penger til overs, jeg var den utprøvende, grensetestende storesøsteren som stadig var blakk og hadde en masse kule klær som stadig ble tjuvlånt.
Men vi har ikke kranglet siden jeg gikk siste året på videregående. Og vi er virkelig gode venner, og har vært det hele voksenlivet. Vi er på ferie sammen og gjør masse ting sammen ellers, og vi har et virkelig nært og godt forhold.

Hun er tre år yngre enn meg.

Søsteren min kunne krangle som bare det som barn, men familiebildene avslører at vi hadde mange fine stunder sammen. Nå er vi veldig nær, forholdet mellom oss ble mye bedre bare vi fikk litt avstand da hun flyttet hjemmefra.

Svigrinnen min har en søster, de er verdens beste venner nå, men kranglet etter sigende non stop i hele oppveksten.

Søstra mi er 8 år eldre enn meg - og tilhørende en annen klode. Vi har aldri kranglet "jevnbyrdig", men hun har kløpet meg mye. Nå er vi venner - men ikke av typen "du betyr alt for meg"-søstre.

Jeg kranglet ikke så skrekkelig mye med min søster i oppveksten, men hun er fem år yngre enn meg, og dermed var vi aldri jevnbyrdige, og jeg har alltid hatt en lett mammaaktig rolle overfor henne. Og så hadde vi en del «ligg unna, vesle kryp»-episoder, så klart.

Nå er vi gode venner, vi er veldig forskjellige, men ganske nær hverandre likevel.

Mine jenter er forresten bemerkelsesverdig gode venner. De krangler mindre og mindre for hvert år som går, og har åpenbart stor glede av hverandre. (Begge er sta og hissige, så det er jo ikke som om vi aldri har eksplosjoner, men mesteparten av tida leker de godt og jevnbyrdig med hverandre.)

Har ei søster som er 15 mnd eldre enn meg. Vi var kjempevenner fram til tenårene, etter det har vi levd på hver vår planet, og det gjør vi fortsatt. Vi treffes i ny og ne såklart, men jeg føler litt det er for høflighets skyld, og på grunn av at ungene jo koser seg med tante, onkel og nevø.

Jeg har også en lillebror som er 6 år yngre enn meg. Vi var nok litt på hverandre da han var liten, men vi har blitt bedre og bedre venner etterhvert, og har et veldig godt forhold i dag 🙂

Det er tre år mellom søsteren min og meg og vi kranglet hele oppveksten. Vi er veldig ulike og har lite kontakt i dag. Vi er ikke uvenner, vi har bare veldig forskjellige liv.

Fire år mellom oss, mye krangling. Hun kunne være skikkelig fæl mot meg, skikkelig skikkelig fæl.
Så ble hun 18, flyttet ut og det ble litt bedre, så ble hun lykkelig da hun traff sin nåværende samboer og nå er alt bare velstand.

Eg er minst, og har to søster med 9 og 3 års aldersforkjell. Med storesøster har eg eit heilt greit forhold, etter at ho slutta å ta oppdragerrolla overfor meg. Eg og mellomstesøster krangla stadig i oppveksten, men i dag har me eit fint forhold. At me har barn på same alder, har nok bidratt ein del. Me hadde nok stått kvarandre endå nærmare, om me hadde budd i same landsdel.

Eg er veldig spent på kva forhold jentene mine får, for i dag har dei eit veldig godt forhold. Om ein ser bort frå storesøsters pre-teen tendenser, som går heile familien på nervene.

Det er nesten 7 år mellom oss,jeg er yngst.Hadde ikke noe særlig forhold da vi var små,og sånn er det fortsatt.

Jeg har en søster som er 3 år yngre enn meg og en som er 7 år yngre. Jeg og hun som er 3 år yngre kranglet ALLTID. Om ikke vi fant på fantestreker da... Jeg var litt mammafigur for hun som er 7 år yngre. Jeg og hun som er 3 år yngre lever litt på hver vår planet nå også, men vi kan da prate sammen. Kommer dog bedre overens med hun som er 7 år yngre. Men dette har ikke med alder å gjøre føler jeg. Det har med personligheter å gjøre.

Søsteren min og jeg kranglet mye i oppveksten, men lekte mye sammen og var venner allikevel innimellom "slagene". Vi var ikke konstante fiender, liksom. Men at vi kranglet annehver dag ca - det tror jeg.

I dag er vi venner og kan godt finne på ting sammen.

Det er fire år mellom søsteren min og meg (en bror imellom). Vi kranglet mye og var ikke spesielt gode venner som barn/tenåringer. Jeg syntes hun var en irriterende og klengete liten unge.

Etter at vi fikk barn tidlig i tjueåra har vi vært veldig nære, og hun er en god venn som jeg har mye kontakt med. Jeg er utrolig glad for å ha en søster.

Det er nesten åtte år mellom min søster og meg så det var lite krangling i oppveksten. Nå har vi bodd i hvert vårt land i mange år så vi er ikke så nære, men har god kontakt.

Jeg har en 22 mndr. yngre søster. Vi lekte nok relativt greit sammen som småbarn, men jeg husker mest av alt mye krangling og rivalisering. Foreldrene våre bidro heller ikke på en grei måte ("Hvorfor er du ikke flinkere med leksene, slik som søsteren din?" vs. "Hvorfor er du ikke mer sosial, slik som søsteren din?" Begge fikk inntrykk av at den andre var idealet og favoritten.), og vi var og er ytterst forskjellige, både i sinn og skinn. Vi ble oppdratt som pseudotvillinger; jeg fikk aldri fordel av å være eldst, hun aldri fordel av å være yngst. Vi ble kledd likt, til tross for at vi var så ulike at én av oss da var kledd i noe vi absolutt ikke passet. Hun var lubben, så det var dessverre stor sjans for at det var henne. Hennes fordel var at hun var lik foreldrene mine, så hun trivdes i det minste med fritidsaktivitetene de mente vi burde gå på.

Nå er vi hhv. 28 og 30, og vi har ikke noe nært forhold. Vi har i de senere årene utviklet et greit forhold, men vi blir nok aldri veldig nære. Vi har levd veldig forskjellig hele tiden. Nå ser det ut til at søsteren min kanskje er i ferd med å etablere seg med mann (og barn), og da er det vel alltids en sjanse for at vi får mer til felles.

Mitt forhold til min søster har definitivt vært en av grunnene til at jeg ikke ønsket tette barn.