Nella Cordelia : A Birth story

Dette blogginnlegget må dere bare lese.. trist og vakkert

http://www.kellehampton.com/2010/01/nella-cordelia-birth-story.html

Jeg har fulgt med på henne i mange måneder. Hun skriver fint, og tar fantastiske bilder. Skal innrømme at jeg har mest interesse i bildene.

Isolde skrev:

Jeg har fulgt med på henne i mange måneder. Hun skriver fint, og tar fantastiske bilder. Skal innrømme at jeg har mest interesse i bildene.

Bildene hennes er nydelige, jeg er enig i det 🙂

Hvordan hun beskriver første møte med Nella, og hvordan hun så at noe var anderledes men ingen turde å si noe er og fantastisk.

Isolde skrev:

Hvordan hun beskriver første møte med Nella, og hvordan hun så at noe var anderledes men ingen turde å si noe er og fantastisk.

M-m.. jeg grein i bøtter og spann av setningen: "Love me. Love me. I'm not what you expected, but oh, please love me".

Har også fulgt med i denne bloggen etter at Nella Cordelia vart født. Fødselshistoria er vakker, vond og nydeleg på ein gong.

Jeg har fulgt bloggen hennes siden hun fødte Nella, og hun skriver på en måte som rører ved meg. Hun skriver fengende og vakkert, og bildene er fantastiske.

Har også fulgt bloggen siden Nella ble født. Hun tar helt fantastiske bilder, selv om innleggene av og til kan bli litt veeeel i overkant av her oooser det familieidyll, hehe. Jentene er kjempeskjønne og hun skal ha for at hun er en superkreativ supermom 😀

Skal lagre denne bloggen i bokmerkene mine.

Jeg følger også denne bloggen, kjempefin! Noen ganger blir det litt mye love, idyll og pastellfarger, men jeg liker den likevel. Og hun tar flotte bilder.

Nei, dette kan ikke gravide damer lese!

Dette er andre gangen jeg er inne i denne bloggen. Første gang leste jeg bare fødselshistorien, nå leste jeg litt mer rundt omkring. Jeg tror det blir med det. Selv om det er en gripende (fødsels)historie, må jeg bare innrømme at dette blir for svulstig for meg. En ting er at hun bruker store ord, men hun bruker fryktelig mange av dem også. Jeg orker rett og slett ikke å jobbe så mye for å komme inn til kjernen i det hun vil si.

Satt og tørka tårer her... Og mannen sitter i sofaen og skjønner ingenting, hehe.
Ho skriver så nydelig, så ærlig, så rett fra levra, og så levende...
GRUSOMT gripende... føles som om jeg var der...