Vekkeklokke lørdag og søndag

Ikke vekkerklokke i helgene, nei. De tre eldste står opp tidlig, men de styrer seg selv. Minsten sover sammen med oss, så hvis han våkner i sjutida får han litt påfull med pupp og så sover vi videre. Pluggen på to kommer innom nå og da, men vi er oppe i halv ni-tida uansett. Storesøster ordner litt frokostblanding, og døra vår er som regel åpen, men den ekstra slumringstimen man får er gull verdt, synes jeg.

Det beste med helgene er jo å slippe å stå opp tidlig, så her er det ikke noen vekkerklokke på nei! Når det er sagt, står jeg ofte opp tidlig (08.30) på lørdager for å trene. Søndager står jeg som regel senere opp, rundt 10.

LilleVenn står som regel opp ganske tidlig, men hun klarer seg fint selv.

Vanligvis er kidsa oppe og vekker oss mellom 7 og 8, men når de ikke er hjemme så har jeg klokka på ringing kl. 10. Unntaket er om vi var på fest kvelden før, da dropper vi vekkeklokka. Mannen har aldri vekkeklokke på i helgene unntatt om han skal noe spesielt.

Det kommer an på. Jeg har vekselrytme. Hvis jeg må sove ut etter vakt, har jeg klokke på når jeg må opp for å rekke barnehagen på hverdager, så jeg kan fint sove utover dagen. Jeg har i sånne tilfeller typisk ei klokke på på kl 13 eller 14 for å være sikker. Ellers i helgene er det stort sett barna som står for vekkinga, men jeg har ofte ei vekkerklokke på kl 9 uansett for å være sikker på at det er noe igjen av dagen. Klokka 9 er et greit kompromiss for min del, jeg får sovet "lenge" og likevel er det mye igjen av dagen. Og så er det koselig med felles frokost i helgene.

Vi har barn som vekkerklokker i dag, men når de er borte setter man IKKE på ny vekkerklokke nei

Mannen her klarer sjelden sove lenge, og han våkner av seg selv gjerne alt for tidlig.
Mens jeg kan sove leeenge I dag våknet jeg kl 11, og det synes jeg er digg 🙂

Vi har ikke vekkeklokke på hverdagene engang. Ungen er pålitelig i så måte, så de få dagene hun finner på å sove til nærmere sju så utnytter vi fleksitiden og koser oss med å få litt ekstra søvn. Det er som regel etterlengtet. I helgene hender det at en av oss sover lengre. Da spiser barnet og den som står opp noe enkelt (i dag var det visst havrefras) når de står opp, også har vi felles frokost i ni-ti tida som regel. Den av oss som sover ekstra ber som regel om å bli vekket for ikke å sove for lenge, men det er godt å bli vekket av en blid unge og mannen i stede for vekkeklokka.

Som barnløse sov vi lenge i helgene. Vg-selgeren ga oss opp, vi hadde aldri stått opp når han ringte på, og han hadde gått innen vi hadde fått på klær og kommet oss opp for å åpne døra. Han kom etter ti en gang... Vekkerklokke i helga hadde vi ikke om vi ikke skulle noe spesielt som krevde det.

Så fikk vi sånn der levende vekkerklokke, så om vg-selgeren ikke får svar på døra nå heller, er det fordi vi ikke er hjemme. Før i tiden var det sånn "skal vi handle i Åsane må vi komme oss dit før tolv, ellers er parkeringa håpløs". Nå er det mer sånn "butikkene åpner ikke før ti".

Skulle ungene mot finne på å være et annet sted, det har ikke skjedd enda, men til sommeren kommer mulighetene, så vil jeg ikke ha på vekkerklokke nei, får jeg en sjangs til å sove, så utnytter jeg den.

I dag sov vi direkte lenge for oss å være, Mikro våknet ikke før litt etter sju, og den var nesten åtte før Knerten kom inn til oss og lurte på om det var morgen. Det var deilig. Vi har egentlig ikke vekkerklokke i hverdagen heller, ungene vekker oss tidlig nok.

Felles frokost er en selvfølge, selv om det hendte at Knerten ble fulgt opp, og plassert forran tv'n med noe spiselig mens vi sov litt til, i tiden før Mikro ble født. Han var dog bare gammel nok til dette i en meget kort tid før hun kom, så nå hører vi oss til hun blir gammel nok...

Og så skal jeg fore dem med historier om hvordan jeg og onkelen pleide ordne det, i håp om at de gjør det samme, kanskje en gang i alle fall? Vi pleide stå opp tidlig søndag morgen, a-mennesker som vi var, så bakte vi horn eller rundstykker eller noe annet (min bror slo til med vannbakkels en gang, han ante ikke at det visstnok er vanskelig, og laget dem perfekte) og så dekket vi bordet, og banket på til våre foreldre klokka ti og sa fra om at nå satte vi på eggene.

Det hadde vært deilig det.

Men altså, vi bruker knapt nok vekkerklokke i hverdagen, og slett ikke i helga.

Vi liker også å få dagen med oss, selv om det er helg. Men vekkerklokken får hvile på lørdag og søndag. Det merkes godt at barna er blitt større nå, og morgenene er mye roligere enn før. Vi pleier våkne mellom 8 og 9, og spiser gjerne frokost sammen rundt kl 10. Deilig meg helg

Jeg er utpreget a-menneske og våkner stort sett av meg selv mellom 6 og 8. Dessverre betyr ikke det at jeg er utsovet, bare at jeg synes at det er vanskelig å sove lenger. Er jeg trett nok hender det at jeg får det til.

Jentene står opp selv, men jeg synes at det er koselig å komme ned og være i stuen sammen med dem, selv om de holder på med sine ting og jeg leser avis og drikker kaffe.

Ja, i helgene ringer den 6.10 istedefor 5.50
Skulle vi mot alle odds ha både barne og fjøsfri sover vi sjelden lengern enn 8.30 uansett. Om ikke vi har værte ute, noe vi som regel har om vi har fri.

Jeg er dypt sjokkert over dere som snakker om å "slumre til ni" eller "ikke stå opp før halv ni" og sånt.



Om jeg ikke blir vekket av barn, telefon eller hund, kan jeg glatt sove til 15, 16. Selv uten å ha vært ute eller lagt meg veldig sent kvelden før. :søvndeprivert:

Jeg elsker å sove. Virkelig elsker det. Å våkne, vurdere å stå opp, for så å gi blaffen og sove videre under en varm og god dyne, det er ren, skjær lykke.

Om jeg styrte meg selv helt så hadde jeg glatt sovet til 10-11 hver helg. Da hadde jeg ikke trengt vekkerklokke - jeg våkner innimellom sånn fra 8-9.

Nå skjer det jo ting i helgene, og jeg har en mann som HATER at tiden blir "sløst bort" på soving. Så jeg kommer meg opp før. En gang mellom 8 og 9, som oftest. Da trengs det ingen vekkerklokke. Det sørger mannen min for.

Vi har aldri vekkerklokke på i helgen, uten vi skal opp på noe til gitt tid.
Førstemann her i huset er som regel oppe mellom 8 og 9, ungdommen vekkes etterhvert.
Vi har som regel felles frukost kl 10.

Jeg har ofte en alarm på i 10-11-tiden i helgene; Poden vekker oss stort sett aldri, og hvis ingen/ingenting vekker meg, sover jeg glatt til både ett og to. Å stå opp før 10 i helgene er temmelig grytidlig i min bok, og skjer bare hvis det er noe vi må rekke. (Mannen sover stort sett til han blir vekket av meg, typisk når jeg har laget frokost og sånt.)

Polyanna skrev:

Jeg elsker å sove. Virkelig elsker det. Å våkne, vurdere å stå opp, for så å gi blaffen og sove videre under en varm og god dyne, det er ren, skjær lykke.

Om jeg styrte meg selv helt så hadde jeg glatt sovet til 10-11 hver helg. Da hadde jeg ikke trengt vekkerklokke - jeg våkner innimellom sånn fra 8-9.

Nå skjer det jo ting i helgene, og jeg har en mann som HATER at tiden blir "sløst bort" på soving. Så jeg kommer meg opp før. En gang mellom 8 og 9, som oftest. Da trengs det ingen vekkerklokke. Det sørger mannen min for.

Dette er oss, bare at jeg er mannen din. Litt. :skrape:


Jeg prøver å forstå, og han får oftere sove lenge enn meg, siden det er svært mye annet jeg setter større pris på enn å sove lenge.

Dere som sover til ett og to, eller tre og fire, ( ) når legger dere dere? Eneste mulighet for at jeg skal klare å sove til 2 om dagen, er å legge meg 6 om morgenen, med andre ord noe jeg bedriver meget sjeldent for tiden.

Jeg er et ekte B-menneske, men har fått sansen for å "få noe ut av dagen" på mine eldre dager og fester jo heller ikke så mye som pre-barn.
Vi har ikke på vekkerklokke hvis det ikke er noe som skal skje og sover som regel til 9-10 tiden. Ungene står opp fra ca 8 og utover, de er ingen utpregede morgenmennesker heller og kan sove lenge om morgenen. Siden de nå er så store kan de stå opp uten oss og vi kan slumre til vi ikke gidder mer. Mannen min er flinkere enn meg til å komme seg ut av dyna, jeg elsker å ligge leeenge og vite at jeg ikke MÅ opp. Vi har sene og lange frokoster. Jeg sliter skikkelig med å stå opp i hverdagene og har kronisk dårlig tid og er for sent ute på morgenen.

Vi sover "lenge" annenhver dag i helga, det vil si til klokka ni... Vi har ikke vekkerklokke, Storebror og Lillebror våkner alltid før klokka sju.

Hahaha, nei. Ikke med mindre vi "må" ett eller annet. Som f.eks. i går da poden var invitert i bursdag kl. 11. Til vanlig sover vi vel til 10.00-11.00 i helgene, poden står opp mellom 09.30-10.30
Vi er b-mennesker hele gjengen og har aldri forstått det der "få noe ut av dagen"-greiene. Det er da mye igjen av dagen når klokka er 11..