Mindre mat, men hvordan?

Jeg er frustrert. Langt innlegg som skinner av selvmedlidenhet.

Ok, jeg har i mange år sagt at lavt stoffskifte og depresjon er årsaken til at jeg er fet. For fet er jeg. Når vekta er tresifret og jeg ikke er toppidrettsutøver som svulmer av muskler, så nytter det ikke med omskrivninger som "grov benbygning, og dessuten er BMI misvisende".

Jeg. Er. Fet.

Jeg har vent meg til å spise store porsjoner med mat, og å venne seg til små porsjoner gir sult hele tiden. Jeg har lyst til å spise et fjell med mat. NÅ.

Lavkarbo sa du? Been there, done that. Jeg kan spise eggerøre og røkelaks på crispisalat hele dagen. Kaloriinntak som er helt skyhøyt. I følge "fasiten" skal jeg ha en metthetsfølelse som varer og alt det. Jeg spiste fremdeles svære porsjoner etter flere mnd på lavkarbo. Eggerøre av tre egg, med fløte og meierismør, en halv pakke (50g) røkelaks og 5-6 salatblad? Fin frokost det, like sulten til lunsj.

Når lavkarbo sprekker, så vises det fort på vekta at jeg spiser store porsjoner. Leve på LCHF hele livet er et flott mål, men dessverre ikke realistisk for meg. Etter den første mnd går jeg ikke spesielt fort ned heller. Jeg klarer ikke å la være å drikke litt melk og spise litt frukt... går veldig fort over 20 g karbo.

Så tenkte jeg at jeg skulle prøve Roede, og da får jeg meg en og annen aha-opplevelse når jeg ser hvor mye kcal det er i mat. Havregrøt av 1-en- dl store havregryn? Hjelpes meg. Jeg har brukt å spise 2-3 ganger så mye når jeg har laget havregrøt til frokost og tenkt at jeg spiser sunt. I den ubehagelige kcal- tabellen finner jeg ut at jeg har brukt å spise minst 500 kcal til frokost, helst 600 eller mer hvis jeg har hatt for mye syltetøy, eller litt rosiner oppi.

Nå har jeg spist en sånn barneporsjon havregrøt, og 1 mellommåltid med et knekkebrød på størrelse med et spillkort, med Filadelfia, en skive skinke og en skive tomat.

Hva skal jeg gjøre nå da, når jeg er skrubbsulten?

Magen min er vant til store porsjoner med mat, og småspising imellom. Klart det er synd på meg, som har hatt lange perioder med depresjon og spist slik at jeg har fått magen til å forvente at det skal være mat, mat, mat. Jeg har bragt det over meg selv, uansett årsak er det der jeg er og jeg må prøve å spise mindre.

Hvor lang tid tar det på små porsjoner før magesekken er "avvent" store porsjoner? Er det i det hele tatt mulig å oppnå det?

Mrs. S skrev:

Hvor lang tid tar det på små porsjoner før magesekken er "avvent" store porsjoner? Er det i det hele tatt mulig å oppnå det?

Det er fullt mulig, og for å være ærlig tror jeg hverken det er så hardt som du tror det vil bli, eller tar veldig lang tid. Men du MÅ tåle å være sulten en stund.

Mitt beste tips er også å fylle kjøleskapet og venne deg til å spise sånt du kan spise mye av. Som salat. Å ha en skål med ferdigblandet salat i kjøleskapet til en hver tid, gjorde underverker da jeg vendte meg til mindre og lettere mat. Og drikk mye vann.

Jeg kan ganske mye om dette - i teorien. I praksis så har jeg samme utfordring som deg. Ikke at jeg spiser for mye, men at jeg spiser helt feil.

Du må fylle på med store mengder grønnsaker. Paprika, gulrøtter, brokkoli, tomater, blomkål. Masse sånn at det er med og metter og fyller magesekken. Sånn at du kan komme unna med mindre av det man legger på seg av.

Jeg vil foreslå at du teller kalorier. Og du bør ikke gå for lavt, da blir du bare for sulten. 1800 - 2000 kalorier om du veier tresifret. Og pass på at du øker aktivitetsnivået noe om du er inaktiv.

Kyllingfilet og hvit fisk er også mat du kan få ganske rikelige mengder av. Og spis til du ikke lenger er sulten. Ikke til du er mett.

Lykke til. Kosthold er lett på papiret, men en helv.. kamp for noen av oss.

Det høres ikke lett ut, men jeg ville spist måltider med mye grønnsaker. Ha alltid en stor salat eller andre grønnsaker til alle måltider. Og drikke masse vann til hvert måltid. Ellers er det vel bare å komme seg gjennom de første ukene. Jeg tenkte på sjokolade HELE tiden de første fire månedene da jeg tok det største taket i min (siste) livsstilsendring. Det er da sjokolade som er min "greie" som gjør at jeg legger på meg. Etterhvert venner du deg nok til å spise mindre av det kaloritette, men det er tøft - det er det. Og du - du blir ikke tynnere eller sunnere av selvmelidenhet, det er du som må velge hva du skal ha i deg.

Jeg tror også kaloritelling vil være veien for deg, og at du ikke legger deg altfor lavt i starten. Hvor mange kalorier har du forsøkt å holde deg på? Jeg er helt enig i at en del av disse Roedeporsjonene er veldig små. Jeg har ikke hatt tilsvarende utfordringer som deg ift hverken vekt eller matmengder, men jeg har hatt runder med kaloritelling, senest ifjor - og jeg synes det er ganske utfordrende. Jeg tror det er vanlig at man ikke blir særlig mett, for å si det sånn, men det blir bedre etterhvert ja.

Jeg tror det er viktig å tenke at man ikke er unormal selv om man ikke greier fungere på 1300 kcal. Jeg er som sagt ikke vant til å stappe i meg enorme mengder med kaloririk mat, men jeg greier ikke ha et hverdagsliv på 1300 kcal. Jeg kan ikke jobbe, ta meg av ungene eller fungere ordentlig. Sånn man ikke ha det. Jeg hører de som blir stappmette av 1300 kcal, men sånn er det virkelig ikke for alle.

Sist lå jeg på 1900 kcal, og gikk ned i vekt og klarte mye lettere å holde kalorimålet.

Det handler litt om å innse at dette er kjipt og akseptere at du kommer til å være sulten.
Jeg er som deg og kan fint spise 10.000 kalorier på den dag.
5-6000 på en normal dag.
Da nytter det ikke med noe glad og lett ned i vekt.
Sur og sulten er mitt motto. Også veier jeg meg ofte.
For om jeg greier å være sulten (og sur) så går jeg også fort ned.

Også må jeg ut av huset, ut å bevege meg. For da er jeg i allefall ikke i nærheten av maten. Og når jeg ikke er i nærheten av maten, så spiser jeg ikke.

Floksa skrev:

Sur og sulten er mitt motto.

Er det beste slankemottoet jeg har hørt.

En kompis av meg slanket seg seksti kg og han sa at man bare må innse at det er litt kjipt og gulrot med kesam er absolutt ingen erstatning for potetgull og dip. Du må nok bare finne deg i å være litt sulten og fyll på grønnsaker. Og kanskje være tålmodig nok til å ta det litt langsomt.

Lettere sagt enn gjort da. Lett i teorien, men vanskelig å gjennomføre. Ønsker deg masse lykke til!

Floksa, du burde gi ut slankebok.

'Sur og Sulten' - det er det beste jeg har har hørt til nå.


Mannen min har gått ned ca 15 kg siden 1. januar. Husker jeg spurte han om han ble mett etter et måltid. Da sa han. 'Mett, nei. Har ikke vært mett siden i fjor.' Men for han er dette ganske lett, han har steinhard viljestyrke. Noen av oss andre må jobbe litt hardere for det.

Går det an å ta det gradvis? Altså at du først justerer måltidene til et nivå der du enten holder vekten stabil eller går sakte ned i vekt. Og så heller justerer det ned derfra etter hvert?

Jeg tenker at metthetsbegrepet må justeres. Hva er mett og hva er METT. Om man er vant til å spise så mye at man er sprekkmett til hvert måltid kan kanskje periodisk faste være noe. Da inntar man alle dagens kalorier på et par store måltider i døgnet. Fx sein lunsj og ditto middag.

Men om man trenger flere måltider for å komme gjennom dagen, så må man justere metthetsbegrepet. Mindre porsjoner, hyppigere måltid, tåle at det romler i magen siste timen før lunsj etc. Spise mer grønnsaker, mer grove kornprodukter og mer protein. Viktigst av alt: nøye seg med mindre porsjoner. Veldig vanlig å spise en stor middag i femtida, være så mett at det nesten er ubehagelig og så bli sulten en time før man skal legge seg. Spis heller en passe porsjon og bli sulten etter 3-4 timer, ta et knekkebrød og ikke spis igjen før frokost.

Jeg er også sånn at jeg spiser mer om jeg bare er hjemme. Hvilket jeg er pga eksamen for tida. Er jeg i jobb er jeg mye flinkere både til å spise riktig og røre på meg. Bare hjemme er lik en veldig slapp og daff jolie.

Jeg har vært og er der du er altså. Jeg er skamfull over hvor mye jeg kan spise på kort tid. Og hvor inaktiv jeg er. Og selvfølgelig vises det på vekta, og det vises i motivasjonen. Jeg blir skuffet over meg selv som ikke kan stå imot snopet. Heldigvis, kan man nesten si, fortrenger snopet mat så kalorimessig blir ikke hver dag så superille. At jeg trener 1-2 ganger i uka hjelper også på å holde vekta stabil. Men jeg går jo ikke NED av det.

Det lønner seg å se på hva du spiser også, ikke bare mengdene. Hvis du har vært vant til å spise kjempeposjoner må du nok regne med å være sulten en stund. Men det kommer litt an på hva du spiser også, noe mat kan man spise mye av og annen mat medfører at man kan spise to små knekkebrød med bittelitt pålegg, og det er det ingen som blir mett av. Og så er det dette med å spise mange måltider. Du skal ikke være mett resten av dagen av et måltid.

Du skriver selv at du tror depresjon er årsaken til at du er overvektig.

Du vet at mange "lykkepiller" kan gi økt appetitt ja?

Katta har et veldig viktig poeng i forhold til hva slags type mat du spiser (og hvor ofte)
Har ikke sjekket med havregrøt selv, men husker at f.eks frokostblandinger var en vits å spise.

Det jeg overlevde på i begynnelsen av Roede-opplegg var knekkebrød. Fant en type som jeg kunne spise 4-5 stk av til ett måltid, så fordelte jeg påleggsrasjonene på disse. Da får du mye mer metthetsfølelse enn av 30 gr frokostblanding.
Og alltid et glass vann før du spiser, det fyller også litt opp.

Og Floksa har helt rett, det er sur og sulten en stund, i alle fall de første ukene.
Du skriver at du kanskje har vært/er deprimert, og viss du ligner på meg så kan du få et lite boost av ekstrem metthetsfølelse. Det boostet får du ikke lenger, og det kan gjøre deg mer deppa en stund. Så det gjelder å ta litt tak i de kjipe følelsene også om du skal lykkes med dette.

For meg er viljestyrken den aller viktigste faktoren når jeg slanker meg. Lysten til å være litt sulten og spise "kjip" mat for å gå ned i vekt må være 100% tilstede. Jeg må psyke meg skikkelig opp. Gjør jeg ikke det klarer jeg fint å gi meg selv 1000 grunner til å ikke fortsette.
Jeg spiser til jeg ikke er sulten lengre, det er faktisk en god del kalorier mellom der og være mett. Man må ikke være mett hele tiden. Kjenn etter mens du spiser.

havregrynsgrøt er en lur ting å kutte ut i utgangspunktet - rett og slett fordi det er ganske kaloririkt.
Finn heller ting du kan spise mye av. Bær, grønnsaker og lignende. Finn mat med mye proteiner, da dette metter lengre. - f.eks så kan bringebær/blåbær med gresk yoghurt etc være en god frokost - da med et knekkebrød f.eks.
Og ja, som Slankebonden sier: sur og sulten. Jeg er ikke sur, men kjenner sug i magen - det tar ikke mange dagene før magen er vent seg til det da.

og det er ganske mye mat mellom "Ikke sulten" og "mett" - fokuset bør ligge på "ikke sulten"

Spiser du frokost?
Mannen min gjorde aldri det men etter at vi fikk gutta og han mer eller mindre leverer fast på morgenen og satt og spiste sammen med de, så gikk han ned en god del bare med å spise om morgenen.

Det er ikke farlig å være sulten. Det har jeg sagt gjentatte ganger til meg selv i løpet av de siste 2 årene.
For egen del var jeg nok litt hekta på å føle meg stappmett også. Litt sånn kvalmogsvett-mett, egentlig ubehagelig, men jeg ble rolig av det. Vet ikke om dette gjelder for deg, men for meg var det viktig å innse dette for å forstå hvorfor jeg ble så rastløs av å slanke meg, den stappmette rusen ble tatt fra meg. Jeg har vært sulten, sur, sint, rastløs og forbanna gjennom hele prosessen, men fy søren så verdt det er det når jeg endelig har nådd målet mitt. Jeg har gått ned over 40 kilo, nå er jeg vant til å spise mye mindre og blir derfor ikke så lett sulten. Og så får jeg ikke helt panikk når jeg blir sulten, jeg behøver ikke løpe til kjøleskapet eller stoppe bilen og raide Statoil-stasjonen. Det går bra. Det er ikke farlig å være sulten.

Drømmedama skrev:

Det er ikke farlig å være sulten. Det har jeg sagt gjentatte ganger til meg selv i løpet av de siste 2 årene.
For egen del var jeg nok litt hekta på å føle meg stappmett også. Litt sånn kvalmogsvett-mett, egentlig ubehagelig, men jeg ble rolig av det. Vet ikke om dette gjelder for deg, men for meg var det viktig å innse dette for å forstå hvorfor jeg ble så rastløs av å slanke meg, den stappmette rusen ble tatt fra meg. Jeg har vært sulten, sur, sint, rastløs og forbanna gjennom hele prosessen, men fy søren så verdt det er det når jeg endelig har nådd målet mitt. Jeg har gått ned over 40 kilo, nå er jeg vant til å spise mye mindre og blir derfor ikke så lett sulten. Og så får jeg ikke helt panikk når jeg blir sulten, jeg behøver ikke løpe til kjøleskapet eller stoppe bilen og raide Statoil-stasjonen. Det går bra. Det er ikke farlig å være sulten.

Drømmedama beskriver dette så mye bedre enn meg, jeg sliter litt med denne avhengigheten til tider.

helsenett :
Vekten avtar hvis du inntar 27 kalorier (kcal) multiplisert med vekten i kilo
Stabil vekt: 34 kalorier (kcal) multiplisert med vekten i kilo
Økende vekt: 40 kalorier (kcal) multiplisert med vekten i kilo
Eksempel Du veier 70 kilo. Vekten vil da være stabil hvis du inntar 34 x 70 = 2380 kalorier (kcal) pr. dag.

Dette er et greit utgangspunkt for vanlig ordinære mennesker, som ikke trener veldig mye. Normal bevegelse og opp til lett/moderat treningsmengde. Husk at det er helserisiko, som f.eks økt risiko for blodpropp, dersom du gir kroppen for lite kalorier. Å sulte seg er ikke noe mål.

Du skal fordele måltidene din slik:
Frokost 25 % av dagsbehov
Lunsj 30 % av dagsbehov
Middag 30 % av dagsbehov
Kveldsmat 10 %

Du skal i tillegg ha to mellommåltid (mellom frokost/lunsj og lunsj/middag) - 5 % til fordeling. Det vil ikke si så veldig mye, f.eks en håndfull frukt/bær pr måltid. Evt grønnsaker som er mindre kaloritett og da kan du spise mer.

Hvert måltid må inneholde ingredienser som gir volum og lite kalorier. Det vil si grønnsaker og salat.

Dersom du følger dette vil du i utgangspunktet slippe sultfølelsen, i allefall etter noen dager. Husk at det tar 20 min fra du har spist til du kroppen oppfatter hva som har skjedd. Tenkt på hvor du kan spare inn kalorier uten å gjøre noe særlig for det. Bruker du 3 osteskiver på brødskiva, kan du kutte til 2 og hvis du i tillegg går for lettvarianten vil du spare ennå mer.

Mitt motto: alle måltid trenger ikke være en fest og jeg spiser for å ikke være sulten. Følelse av å være mett er ikke noe mål, stopp ved ikke sulten.