Gjeldsslave etter mannens død ... (Glåmdalen)

En tragisk sak. Først å miste mannen sin i selvmord, for så å oppdage at de sitter opp over ørene i gjeld. I slike situasjoner spiller det så enormt stor rolle å være ressursterk, å vite hvor en skal henvende seg, og hva en kan gjøre/ ikke gjøre for at situasjonen kan bli bedre.

En slektning av meg opplevde akkurat det samme omtrent.
Hun kom hjem og fant "lapp" på døra, namsmannen hadde vært der og huset skulle tvangsselges.
Mannen hennes var borte

De fant han igjen etter noen dager, han hadde tatt livet av seg.
Hun var så heldig at mannes bror hjalpe henne veldig mye økonomisk.

Hun hadde vært så godt som uvitende om det, f dager før det skjedde hadde snakket om hva de skulle gjøre i ferien.
De hadde levd over evne, men hun var rett og sltt ikke klar over det.

Jeg tror ikke det ville hjulpet på selvmordsstatistikken om det ble slik at familier med bunnløs gjeld fikk ekstra hjelp ut over hva man får i andre tilfeller hvis en av forsørgerene tok livet av seg. Det er selvsagt en fryktelig sak uansett hvordan man vrir og vender på det, men jeg trodde man kunne fraskrive seg arven. Man starter vel da kanskje på bar bakke, men det må være bedre enn slik hun har det nå (Som nevnt her kunne hun da ved hjelp av familien som kausjonister kjøpt boligen tilbake på tvangssalg?)

Rent juridisk, hvordan fungerer et tvangssalg? Boet har vel ikke krav på mer enn den prosentvise eierandelen ved tvangssalget - og ikke verdien? Uansett er man nesten tvunget til å forsøke å kjøpe den andre eierandelen ved tvangssalget. Ellers realiserer man jo tapet som salget alltid vil innebære.