Utviklingshemming og å få barn

Tenker du at dette også gjelder ADHD og Asperger?

Nei poenget til kamp slik jeg leser det er vel at saken i HI sier at barnet ble født uten psykisk utviklingshemning, og at det er vanskelig å si hos et så lite barn all den tid psykisk utviklingshemning (og andre diagnoser) er vanskelig å vite noe om i så liten alder.

Og det er et poeng jeg er enig i - de vet ikke dette sikkert når barnet er så lite.

Her er det vel ikke barnets medfødte funksjon som er problemet, men foreldrenes omsorgsevne med mentale handikap. Et funkjonsfriskt såvel som funksjonshemmet barn har behov for foreldre med mentaliseringsevne og emosjonell såvel som matriell omsorg og oppdragelse. Som nevnt over vil også stabil tilknyttning til omsorgspersoner være essensielt. Utviklingsfremmende tilknyttning sidestilles nå mer og mer med biologisk tilknytting. To personer med moderat til tung utviklingshemming vil nok ikke få lov å ha daglig omsorg for et barn, men det betyr ikke at de ikke ville kunne få samvær og masse tilrettelegging, men daglig ommsorg ikke i Norge, det er jeg relativt sikker på. Noe jeg er enig i selv om jeg går for å være av den moderate sorten i barnevernfaglig sammenheng.

I og med at Downs skyldes en genfeil/mutasjon, må det da være arvelig? Jeg tenker forøvrig også at det å ta seg av og oppdra et barn er en så kompleks oppgave at kjærlighet og ønske om å gjøre det, på langt nær er nok, og jeg reagerer veldig på at dette fremstilles som en Fin Ting. 🙁

Downs er arvelig på den måten at det lar seg fint arve fra foreldre til barn. Grunnet økt spontanarbortfrekvens vil det ikke bli 50% men noe lavere. Men når barnet faktisk ikke har downs syndrom fra fødselen av vil det heller ikke vise seg senere. Med andre ord vil man måtte behandle ungen som enhver annen unge og vente på hva som måtte vise seg. Morens gener minus det ekstra kromosomet kan jo være veldig bra. Og vi vet ikke hva det er faren sliter med.

Takk for gode og reflekterte svar. Jeg reagerte også veldig på bildet, og også over en bekjent som hadde 'likt', dette siden jeg da fikk se det. Å være forelder handler ikke om blodsbånd eller en rett man har, slik jeg ser det. Det er en rolle man er i stand til å påta seg - uavhengig av at man har født barna eller ikke. Noen kan det - andre ikke.

Evnen til omsorg varierer jo veldig blant de med Downs, og hva denne faren sliter med er det jo vanskelig å si noe om ut i fra beskrivelsen. Jeg tviler jo ikke på at de vil trenge oppfølging og støtte, men det er vel ikke noen automatikk i at de er uegnet som foreldre.

Og siden jeg er adoptert, så vil jeg gjerne få påpeke at selv om jeg er enig i at det å være forelder handler om mer enn blod, så skal man heller ikke undervurdere belastningen i å vokse opp i et hjem hvor man ikke har denne tilknytningen.

According to the press, Valentina, who is perfectly healthy, is among the only 50 children of mothers with Down syndrome registered in the world.

Although sterility is a feature of the syndrome in men, females with the disorder can get pregnant, and the genetic trace is not passed on to the child in 85 percent of the cases.

Hentet fra denne artikkelen.

Her er det opprinnelige bildet på facebook med diskusjonen i kommentarfeltet.

Niobe skrev:

Og siden jeg er adoptert, så vil jeg gjerne få påpeke at selv om jeg er enig i at det å være forelder handler om mer enn blod, så skal man heller ikke undervurdere belastningen i å vokse opp i et hjem hvor man ikke har denne tilknytningen.

Jeg forstår hvor du vil, men mitt perspektiv var fra den voksnes side og evne til å ta hånd om, gi kjærlighet og oppdra et barn. Disse ferdigheter er ikke noe som nødvendigvis følger med å ha født.

De individuelle opplevelser av å være adoptert kan jeg ikke si noe om. Her antar jeg samfunn og omgivelser også vil påvirke mye, og det blir på en måte på siden av denne diskusjonen.

Når jeg ser på bildet igjen å ser jeg jo ei jente som ligner veldig på faren sin, men også ei dame som åpenbart har downs syndrom, men som har ganske lite stigmata, noe som får meg til å lure på om hun kan være mosaikk. Bare spekulasjoner selvfølgelig. Men de med downs og evt mosaikk som har høyest funksjonsnivå fungerer jo på linje med endel andre uten kjent diagnose/syndrom. Det er ikke sikkert det er så galt som det ser ut på papiret. Men hvis det er det så håper jeg det er et system der til å ivareta barnet selv om foreldrene har omsorgsvilje om de ikke har omsorgsvilje.

Trisomi 21, som er den vanligste årsaka til Downs, er ikkje arvelig. Heller ikkje mosaikk-formen. Det er kun ein ganske sjelden type som er arvelig:http://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/down-syndrome/basics/causes/con-20020948

Simone skrev:

Trisomi 21, som er den vanligste årsaka til Downs, er ikkje arvelig. Heller ikkje mosaikk-formen. Det er kun ein ganske sjelden type som er arvelig:http://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/down-syndrome/basics/causes/con-20020948

Men i artikkelen du lenker til snakkes det om arvelighet fra friske foreldre. Hvis en med downs har klassisk trisomi 21, vil i teorien halvparten av kjønnscellene ha et ekstra kromosom 21, og dermed vil det være 50 % risiko for at avkommet får trisomi 21 (i realiteten er risikoen mindre, fordi det er større sannsynlighet for at et embryo med trisomi spontanaborteres enn det er for et friskt embryo).

Jeg tenkte også på mosaikk da jeg så moren, for på bildet er ikke downs-trekkene så uttalte, selv om de er tydelige. Nettverket rundt foreldrene vil jo selvfølgelig ha stor betydning i alle tilfeller, men det gjelder jo også for veldig mange funksjonsfriske foreldre i ulike situasjoner.

Jeg har lært mye om downs i denne tråden, både om arvelighet kjønn og jeg ante ikke at det var noe som het mosaikk osv. Uansett diagnose vil psykisk utviklingsmemming ha påvikning på omsorgskompetanse, men jeg synes løsningen i denne saken ser ut til å ivareta både barnet og biologisk tilknytting med daglig ommsorg hos mormor og sågodt som daglig kontakt med foreldrene.

Simone skrev:

Trisomi 21, som er den vanligste årsaka til Downs, er ikkje arvelig. Heller ikkje mosaikk-formen. Det er kun ein ganske sjelden type som er arvelig:http://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/down-syndrome/basics/causes/con-20020948

Hvis man har trisomi 21 og blir gravid vil jo halvparten av eggene ha et 21 kromosom for mye, og derfor vil halvparten av fostrene få to kromosom fra mor og et fra far og få tre 21 kromosomer. Siden disse fostrene har mye større risiko for å bli abortert vil andelen fullbårne fostre med trisomi 21 være lavere enn 50%.