Darth skrev:
Men jeg tror at det, stort sett, kan læres - litt uavhengig av rase, selv om enkelte raser er enklere enn andre på den fronten. Om man leser hva hundefolk skriver om havanais, så kan de etter sigende ikke være alene de heller. Vel, vår hund er alene, han bjeffer ikke, og er ikke trist.
Jeg har egentlig litt tro på å ikke gjøre så stort nummer av ting - både når det gjelder barneoppdragelse og hundeoppdragelse. Dere har sikkert sett det, avskjeder der mor og barn hauser opp stemninga. "Jeg kommer snart igjen, jeg blir ikke lenge, du trenger ikke være lei deg, bestefar passer på om noe farlig skal skje." etc. etc. Var du ikke engstelig før, så ble du det da. Sånn tenker jeg at kanskje hunder er også - hvis eieren duller og daller og syns synd på hunden, da merker hunden det, og blir urolig.
Det er ikke alltid sånn, men jeg tror at det av og til kan være lurt å være litt sjef, bestemt og helt trygg, det smitter på hunden.
Jeg er helt enig med deg altså, men jeg vet at mange eiere tror hunden har helt fint også og så har den ikke det. Jeg husker jeg snakket ned naboen en gang, var så lei meg for at vi ikke fikk til å ha etnaen vår alene hjemme (han hadde sterk seperasjonsangst, var så stresset at det rant avføring av han når vi var borte). Da sier naboen etterhvert at hun var så glad hennes hund kunne det, han bare sov han... Yeah right!

Han bjeffet HELE dagen, løp fra rom til rom. Vi bor vegg-i-vegg, så jeg kunne til en hver tid høre hvor han var.
Vi lager aldri noe nummer av at vi reiser, men har hatt hunder med angst for det, og jeg er i hvert fall ikke kyndig nok til å klare løse det, da må man nok være hjemmeværende.
Nå tror jeg ikke at hunden ti HI har seperasjonsangst enda, men erfaringsmessig vet jeg at om ikke dette tas seriøst nå så sitter man der med en hund som ikke takler være alene.
Jeg tenker også at du kan ikke "sammenligne"din hund med HI sin hund, Darth, for din har taklet det fra dag en, det har ikke den i HI. Da hjelper det ikke "være sjef", hunden må bli trygg først.