Tvinges mennene til å se chick flicks?

Jeg virkelig hater sånne filmer selv:spy:Har ikke greid å lide meg gjennom hele Dirty Dancing, Grease eller Thelma & Louise enda.
Muriel's Wedding har jeg sett, altså, men det var bare fordi jeg satt på et fly. Jeg vurdert på et tidspunkt å hoppe, men det ble med tanken.
Så nei. Mannen her tvinges ikke.

Benmurphy skrev:

hvis en film er god vil jeg naturligivs gjerne se den, og hvis den er dårlig vil jeg naturligivs ikke.

Man kan jo hate gode filmer også, bare fordi de er innenfor en genre som man hater.
For eksempel er Norsk film er en genre, selv om mannen min blir pissesur når jeg sier det høyt.

Jentefilmer er bare så utrolig kjedelige, så sånt gidder jeg ikke å glane på.

Jeg ser heller grøssere, science fiction, og thrillere.

Jeg har for øvrig aldri tvunget mannen til å se verken det ene eller det andre.

var ikke amternativ til meg så stemte:Nei, dette er ikke en dustepåll

Jeg liker ikke sånne "jente" filmer.
Ser heller på komedie og ækshen*knis*

Nei, typiske jentefilmer må jeg stort sett se alene.

Det var enklere før, da valgte vi film annenhver gang. Nå velger han og jeg sitter her.

Jeg tvinger ham derimot til å se grøssere. Jeg synes ikke det er en god grunn for en voksen mann at det er skummelt.

Min mann har så pusete filmsmak at han med glede ser chick flicks. Og er så blond at han ikke engang skjønner at det er det han ser på. Og no matter hva han ser på pleier han å sovne før slutten uansett.

Vi ser oftest det jeg vil, vi.
Mannen liker best når flok er glade og fornøyde, derfor gir han seg fortere enn meg. Andres glede er ikke like viktig for meg
Men så er ikke jeg særlig fan av chick flicks heller da, det går mer i action el. Og det liker jo han da, så vi er som oftest enige. Men om vi er uenige får oftest jeg det som jeg vil.

Pollen passer ikke...
Nå ser vi veldig lite på TV egentlig. Jeg tvinger ikke mannen til å se noe som helst. Jeg orker heller ikke å se de ekle actionfilmene han liker med masse blod og gørr.
Vil vi tilfeldigvis se forskjellige ting samtidig har vi heldigvis flere tv. Det kan vel skje omtrent hvert skuddår.

Vi har 98% lik filmsmak, og den inkluderer ikke Dirty Dancing.
Like sære, og like allergiske mot Meg Ryan.

Generelt er vi enige om hvilken film som skal ses, tror ikke det har oppstått konflikt der hittil. Om det skulle skjedd hadde sikkert en av oss føyd seg. Det er da bare for et par timer, ingen stor sak. Ser stadig vekk filmer som andre familiemedlemmer vil se uten å klage.

Jeg hater chick flicks, og det ville ikke falle meg inn i halvsøvne å se filmer der Colin Firth, Hugh Grant eller Meg Ryan hadde sentrale roller.

Dirty Dancing er unntaket, vi liker av en eller annen grunn å se på dans. Historien rundt kunne vi dog spart oss for.

Så mannen min er nok rimelig fornøyd med min filmsmak og slipper å se slikt.

Mannen ser gjerne sånne filmer sammen med meg, når vi en sjelden gang har sånt i hus. Amerikanske komedier og grøssere nekter han å se. Greit nok for meg, for jeg hater amerikanske komedier, men skulle gjerne hatt selskap når jeg fikk lyst til å se en grøsser en gang i blant. *pyse*

Her i huset er ikke chick flicks problemet. Derimot får jeg ham ikke med på verken Sci Fi eller Fantasy, medmindre det er av veldig høy kvaltitet. Og det frustrerer mer enn hvis jeg ikke hadde fått ham med på en chick flick (for det har man jo venninner til.)

Mannen liker krig, blod og gørr. Jeg er svak for Hugh Grant, sound of music og drama. Jeg lukter lunta om mannen har leid en film som er typisk meg, da er han sliten og har tenkt å sovne under reklamen! Men han ser heller drama enn musicals, han syns f.eks at Vinterkysset var bra, mens jeg derimot ikke så slutten, for da satt jeg og storhulka de siste 20 minuttene på badet.

Nei, han tvinges ikke, men på lik linje med at jeg må se action med vold og blod, så må han tåle å se noen chick-flicks innimellom. Han kan dessuten velge om han vil se CF med meg i senga, eller å se action i stua.

Om jeg gjerne vil se en chick flick så laster jeg den ned på PC eller går på kino med venninner. Det heter jo ikke chick flick uten grunn!

Mannen kan godt se på en romantisk komedie i ny og ne - "Love Actually" og lignende.

Det skulle i grunnen bare mangle, så mye krim og action jeg ser sammen med han.

Vi liker stort sett de samme filmene. Har veldig lav terskel for intelligent kvalitetsvold. Når vi føler oss forpliktet til å se sånne artsyfartsygreier fra Island eller små Sovjetstater for å ikke miste ansikt hos cinematekvenner, lider vi oss gjennom det sammen, og oppdager hver bidige gang at vi elsker det... Chick flicks er det ingen som maser om her.

Typiske romantiske komedier ser ingen av oss, men begge ser mer enn gjerne et britisk kostymedrama à la P&P, Jane Eyre, Bleak House etc. Og gjerne noe sært spansk som han kommer trekkende med.

Min kjære er ikke überbegeistret for slike filmer, for å si det pent, så derfor blir det som regel til at vi ser noe vi begge liker når vi en sjelden gang kommer oss på kino. Men han hyler ikke og løper om jeg foreslår en slik film, altså - det kan nok være jeg får ham til å lide seg gjennom en for min skyld.