Så ble det hull i eksosanlegget. Ett hull på størrelse med en middels galakse faktisk. Når vi først oppdaget hullet gikk det ikke mange dagene før hele bakre del var i ferd med å falle av. Vi bestilte time på verksted og fikk utført hovedservice forrige uke.
Så begynte bilen plutselig å pipe, et par dager før service. Greit tidspunkt egentlig, ettersom den alikevel skulle på verksted. Mannen leverer bilen, gir beskjed om at den låter som om den har vondt, og de på verkstedet sier så elegant at de skal "se på saken". Takker! Det tar et par timer før mannen blir ringt opp. Joda, hele eksosanlegget må byttes, pipingen er ett røket endeledd, og alle bremser og skiver må byttes. Prislapp: 22 000.
Ingen av oss er det minste handy, så vi har lite valg, og bilen endte tilbake på verkstedet på onsdag, og var klar for avhenting på torsdag. De er til og med "greie" og gir oss litt rabatt. Lommeboka jubler. Herlig! Går som ei kule, helt uten den småharry lyden fra røket eksosanlegg, og med 4 velfungerende bremser. So far so good.
Så skal jeg bare en liten tur på butikken, og allerede når jeg vrir på rattet skjønner jeg at det er noe som ikke stemmer. Bilen skriker om nåde. Jeg konfronterer mannen med hvorfor han har kjørt hjem en bil som høres ut som en unge med fingrene i klem, men det var nytt for han. Den låt jo ikke sånn da han satt bak rattet. "Kvinnfolk og bil" liksom.
Ingen ting er vel riktig så stilig som å få lov til å bruke 27 000 på bil i løpet av en liten uke. Noen ganger skulle jeg virkelig ønske jeg bodde mere sentralt og ikke var avhengig av kjærra.