Kjøkkenskriveren skrev:
Master of Puppets, med resten av de fire første på tredelt andreplass. S/T er bra men ikke helt på nivå, hører på Load en gang annenhvert år og synes egentlig ikke den er så verst, nyeste skiva var grei men ikke så skrekkelig spennende.
Mellom Load og Death Magnetic, så... ble bandet oppløst, ja, riktig, og så ble de gjenforent i 2007 og begynte arbeidet med en ny plate. De ga ikke ut noe offisielt mellom 1996 og 2008. (Reload er en lekket bootleg av låter som ikke var gode nok til å komme med på Load, Garage Inc. er en artig liten samlis av gamle innspillinger, og mer finnes ikke.)
Ellers vil jeg uttrykke min mening ved å sitere en låt-tittel fra bandet Sunn O))): "I dream of Lars Ulrich being thrown through the bus window instead of my Mystikal Master Kliff Burton"
Javel? Så st. anger og S&M de finnes bare ikke?
Tullprat.
alfaCharlie skrev:
Fnis. Jeg har ingen spesiell favoritt. Hvert album er bra til sitt bruk, jeg har heller yndlingslåter. Men, jeg har aldri lagt skjul på at jeg foretrekker de låtene som gir sug i mellomgulvet fremfor der hvor de bare skal bevise hvor fort de kan spille.
Samme her.
Jeg liker forskjellige album til forskjellige tider, og de betyr noe for meg alle sammen.
Black album var det første hele albumet jeg hørte på (før det hadde jeg bare hørt på One, master og battery), og jeg må si at suget i magen jeg fikk når jeg hørte nothing else matters og My friend of misery satte dype spor. Så black album vil alltid ha en spesiell plass hos meg.
Load er vel det albumet jeg har hørt mest på, det er så bra bygd opp, og har tekster som treffer der det gjør vondt.
Master er det ultimate jobbe og drikkealbumet.
St. anger touren var første gang jeg så Metallica live.
Og så videre.
Justice er og et flott album, det finnes et par skikkelige tekstperler på det albumet der.
Lightning er vel det jeg har hørt minst på.
Ja jeg skal ikke ta fra deg illusjonene dine.