Jeg har gode minner fra min barndom, og en del ganske tydelige minner og sterke tradisjoner. Tror minnene er ekstra tydelige fordi det gjentok seg hvert år i flere år.
Litt tidligere enn uken før, men husker luciadagen. Det er nemlig mamma sin bursdag, pappa stod opp og vekket oss jentene tidlig, laget frokostbrett, som vi fikk gå inn til mamma med mens vi sang luciasangen, med glitter i håret og levende lys, og hvite kjoler/laken. Mamma som ble like rørt hver gang. Ellers var det mamma som hadde regi på alt, hun er vel et skippertaksmenneske, så når hun først satte i gang gjorde hun veldig mye på kort tid. Bakte fem sorter samtidig, vasket hele huset på en kveld (og langt ut over natta, hun er B-menneske) og sydde juleklær til oss. Vi ungene gjorde lurest i å holde oss unna, for hun var ganske stresset og irritabel. Pappa var lærer og korpsdirigent, og alltid opptatt med avslutninger, øvinger, konserter o.l., og bidro ikke så mye til dette. Tror ikke han fikk slippe til heller. Ellers husker jeg masse messing ut over kjøkkenbordet (lysestaker etc) og sølvbestikk som skulle pusses, noe som var min og min lillesøsters jobb, og som vi likte ganske godt, fordi det ble så blankt og fint. Husker kriblingen i magen da mamma hentet fram esken med juletrepynt på lille julaften, jeg husker hvordan den så ut. En brun pappeske, som det av en eller annen grunn var en tegning av en pepperkake med kokkelue på (aner ikke hva den egentlig hadde vært til, jeg husker ikke hva teksten sa). Med årene ble den esken ganske slitt og fillete. Det å kikke i esken og kjenne igjen alle figurene fra året før. Få juletreet inn på fot, og banning og styr med lysene som var floket sammen, og intens skruing på alle pærene for å finne ut hvilken som ikke virket ... Vi spiste alltid risengrynsgrøt med mandel på lille julaften, og så på "Kvelden før kvelden" med Grevinnen og hovmesteren. Så gikk vi ungene og la oss, mens alt fortsatt var kaos.
Julaften våknet vi, fant strømpe eller godtepose ved senga, gikk ut i stua og så på juletreet som stod ferdig pyntet og lyste (med englehår/glassvatt rundt alle lysene), og alle pakkene som lå under. Smugleste på lappene, men klemte ikke på pakkene. Gikk rundt i stua og så på all julepynten som var satt fram, og gjorde hverandre oppmerksom på de ulike tingene, og sjekket at det som alltid måtte henge/stå på samme plass faktisk gjorde det. Husker at vi gikk ned i TV-stua og skrudde på TV-en, og det var ingenting på. Bare prøvebilde. Og det var leeeeenge til noe endelig begynte. Lurer på når vi egentlig våknet?

Det må ha vært grytidlig. Vi pyntet oss om morgenen, husker ikke om det ble gjort før eller etter frokost. Husker heller ikke så mye av hva vi fordrev tida med, men vi leste i alle fall Knoll og Tott og diverse andre julehefter, og så TV. Foreldrene mine spilte mye julemusikk på LP-plate (Sølvguttene eller Mahalia Jackson, for det meste). Kl 17 var det først ut i speikfrosten på verandaen for å høre kirkeklokkene ringe julen inn, deretter Sølvguttene på full guffe. Middagen var høytidelig fordi det var så stas for foreldrene mine, jeg syntes det var ok, likte vel ribbe, og likte stemningen. Men ble fort mett (og dessuten kvalm av forventninger), og foreldrene mine ble
aldri ferdige. Pakkeåpningen var en fest, etterpå var vi veldig oppglødd, også spiste vi sikkert enda mer før vi la oss.
Romjula husker jeg ikke så mye av. Første juledag var det stas å holde på med alt vi hadde fått i julegave. Kan ikke huske spesielle tradisjoner der, ut over at vi spiste kald ribbe i lefse til alle måltider ca. Det elsket jeg, og syntes det var nesten enda bedre enn varm ribbe (gjør jeg forresten fortsatt). Utover i romjula kom gjerne naboer og venner av foreldrene mine på kaffe og kaker, men selskap drev vi ikke med (hadde ikke familie i landsdelen). Andre juledag hadde vi alltid lutefisk til middag, som jeg heller ikke likte. De fleste ungene i området gikk vel julebukk på et tidspunkt, men jeg likte verken å gå julebukk eller å ta imot julebukker. Syntes hele greia var klein og ubehagelig. Så var det noen juletrefester, der vi gikk rundt juletreet og sang, løp rundt i lakksko og klatret i ribbevegger (det var i gymsalen på skolen), spiste pølse og kake, og fikk godtepose av nissen.
Nyttårsaften var rolig, vi pyntet oss og spiste pinnekjøtt til middag, gikk ut på verandaen med stjerneskudd, og så på nyttårsrakettene som andre sendte opp. Høydepunktet var rakettene fra den familien i bygda som alltid feiret jul i Syden, og kjøpte fantastiske raketter der, som var ulovlige her i landet.

Vi sendte aldri opp raketter selv, mamma likte det ikke og syntes det var skummelt. Men stjerneskudd fikk vi ha. Så ønsket vi besteforeldrene mine godt nyttår i telefonen, og det var det. Første nyttårsdag var nyttårskonserten fra Wien viktig. Foreldrene mine var mer opptatt av musikk enn av idrett, så hopprennet ble bare sånn delvis sett på.
Det året jeg fylte 15 var jeg på min første nyttårs(fylle)fest. Var hos min beste venninne, det var hennes tre eldre brødre som hadde festen, og de fleste der var deres vennegjeng. Det var stas. Jeg lot som jeg drakk, og klinte med en av de eldre guttene.