Hva husker du fra julen som barn?

Trenger en realitets orientering..

Hva husker du fra din barndom som tradisjoner rundt jul?
Særlig rundt uken før/etter julaften.

Kanskje knotete formulert..

God mat lille julaften, etter å ha pyntet treet. Grevinnen og hovmesteren og kvelden før kvelden. Tv kos der altså. Julestrømpe julaften morgen. Spenning natt til julaften, Donald og vennene, askepott, reisen til julestjernen.

Familieselskap 1. og 2. juledag. Julebukk i romjulen med venner.

Jeg husker ikke noe spesielt fra uken før jul, annet enn juleavslutning på skolen der vi hadde opptreden for foreldrene våre, og at vi en av dagene før jul var på kirkegårdene inne på øya. Minnene dukker opp fra lillejulaften. Den dagen var det fullt kaos, mamma og pappa kranglet om juletreet når det skulle inn. At det var skjevt osv. Så husker jeg at det var rotete og at jeg var sikker på at det ikke kom til å være så veldig hyggelig på julaften. Når jeg våknet julaften var det bestandig perfekt, ferdig pyntet og veldig fint. På julaften formiddag dro vi på runde med julegaver og på kirkegården. Så spiste vi middag og pakket opp gaver presis kl 18. Jeg var ofte syk på julaften, feber og oppkast, det var rett og slett spenningssyke. Vi hadde ofte besøk av besteforeldrene mine.

Dagene i romjula så hadde vi faste tradisjoner med besøk hos tantene og onklene til pappa, og besteforeldre. På nyttårsaften var vi de første årene jeg levde annethvert år hos et søskenbarn til pappa, men etter at de flyttet, så husker jeg ikke at vi var noe annet sted enn hjemme.

Jeg har gode minner fra min barndom, og en del ganske tydelige minner og sterke tradisjoner. Tror minnene er ekstra tydelige fordi det gjentok seg hvert år i flere år.

Litt tidligere enn uken før, men husker luciadagen. Det er nemlig mamma sin bursdag, pappa stod opp og vekket oss jentene tidlig, laget frokostbrett, som vi fikk gå inn til mamma med mens vi sang luciasangen, med glitter i håret og levende lys, og hvite kjoler/laken. Mamma som ble like rørt hver gang. Ellers var det mamma som hadde regi på alt, hun er vel et skippertaksmenneske, så når hun først satte i gang gjorde hun veldig mye på kort tid. Bakte fem sorter samtidig, vasket hele huset på en kveld (og langt ut over natta, hun er B-menneske) og sydde juleklær til oss. Vi ungene gjorde lurest i å holde oss unna, for hun var ganske stresset og irritabel. Pappa var lærer og korpsdirigent, og alltid opptatt med avslutninger, øvinger, konserter o.l., og bidro ikke så mye til dette. Tror ikke han fikk slippe til heller. Ellers husker jeg masse messing ut over kjøkkenbordet (lysestaker etc) og sølvbestikk som skulle pusses, noe som var min og min lillesøsters jobb, og som vi likte ganske godt, fordi det ble så blankt og fint. Husker kriblingen i magen da mamma hentet fram esken med juletrepynt på lille julaften, jeg husker hvordan den så ut. En brun pappeske, som det av en eller annen grunn var en tegning av en pepperkake med kokkelue på (aner ikke hva den egentlig hadde vært til, jeg husker ikke hva teksten sa). Med årene ble den esken ganske slitt og fillete. Det å kikke i esken og kjenne igjen alle figurene fra året før. Få juletreet inn på fot, og banning og styr med lysene som var floket sammen, og intens skruing på alle pærene for å finne ut hvilken som ikke virket ... Vi spiste alltid risengrynsgrøt med mandel på lille julaften, og så på "Kvelden før kvelden" med Grevinnen og hovmesteren. Så gikk vi ungene og la oss, mens alt fortsatt var kaos.

Julaften våknet vi, fant strømpe eller godtepose ved senga, gikk ut i stua og så på juletreet som stod ferdig pyntet og lyste (med englehår/glassvatt rundt alle lysene), og alle pakkene som lå under. Smugleste på lappene, men klemte ikke på pakkene. Gikk rundt i stua og så på all julepynten som var satt fram, og gjorde hverandre oppmerksom på de ulike tingene, og sjekket at det som alltid måtte henge/stå på samme plass faktisk gjorde det. Husker at vi gikk ned i TV-stua og skrudde på TV-en, og det var ingenting på. Bare prøvebilde. Og det var leeeeenge til noe endelig begynte. Lurer på når vi egentlig våknet? Det må ha vært grytidlig. Vi pyntet oss om morgenen, husker ikke om det ble gjort før eller etter frokost. Husker heller ikke så mye av hva vi fordrev tida med, men vi leste i alle fall Knoll og Tott og diverse andre julehefter, og så TV. Foreldrene mine spilte mye julemusikk på LP-plate (Sølvguttene eller Mahalia Jackson, for det meste). Kl 17 var det først ut i speikfrosten på verandaen for å høre kirkeklokkene ringe julen inn, deretter Sølvguttene på full guffe. Middagen var høytidelig fordi det var så stas for foreldrene mine, jeg syntes det var ok, likte vel ribbe, og likte stemningen. Men ble fort mett (og dessuten kvalm av forventninger), og foreldrene mine ble aldri ferdige. Pakkeåpningen var en fest, etterpå var vi veldig oppglødd, også spiste vi sikkert enda mer før vi la oss.

Romjula husker jeg ikke så mye av. Første juledag var det stas å holde på med alt vi hadde fått i julegave. Kan ikke huske spesielle tradisjoner der, ut over at vi spiste kald ribbe i lefse til alle måltider ca. Det elsket jeg, og syntes det var nesten enda bedre enn varm ribbe (gjør jeg forresten fortsatt). Utover i romjula kom gjerne naboer og venner av foreldrene mine på kaffe og kaker, men selskap drev vi ikke med (hadde ikke familie i landsdelen). Andre juledag hadde vi alltid lutefisk til middag, som jeg heller ikke likte. De fleste ungene i området gikk vel julebukk på et tidspunkt, men jeg likte verken å gå julebukk eller å ta imot julebukker. Syntes hele greia var klein og ubehagelig. Så var det noen juletrefester, der vi gikk rundt juletreet og sang, løp rundt i lakksko og klatret i ribbevegger (det var i gymsalen på skolen), spiste pølse og kake, og fikk godtepose av nissen.

Nyttårsaften var rolig, vi pyntet oss og spiste pinnekjøtt til middag, gikk ut på verandaen med stjerneskudd, og så på nyttårsrakettene som andre sendte opp. Høydepunktet var rakettene fra den familien i bygda som alltid feiret jul i Syden, og kjøpte fantastiske raketter der, som var ulovlige her i landet. Vi sendte aldri opp raketter selv, mamma likte det ikke og syntes det var skummelt. Men stjerneskudd fikk vi ha. Så ønsket vi besteforeldrene mine godt nyttår i telefonen, og det var det. Første nyttårsdag var nyttårskonserten fra Wien viktig. Foreldrene mine var mer opptatt av musikk enn av idrett, så hopprennet ble bare sånn delvis sett på.

Det året jeg fylte 15 var jeg på min første nyttårs(fylle)fest. Var hos min beste venninne, det var hennes tre eldre brødre som hadde festen, og de fleste der var deres vennegjeng. Det var stas. Jeg lot som jeg drakk, og klinte med en av de eldre guttene.

Jeg kan enda få julefølelse når jeg kjenner lukten av Ajax skurekrem , det var lukten som møtte oss hos bestemor. Spenningen med å pakke bilen, kjøre i mørket den LANGE (det var hele 16 mil) veien til bestemor og bestefar. Komme frem, kjenne lukten som var hos dem og huset som alltid hadde en egen varme. Og juletreet til bestemor Hun la skikkelig flid i å pynte treet med englehår og vi fikk ikke røre!

Familieselskapene på gården i romjulen hos onkel og tante med alle kusiner og fettere.

Når vi feiret hjemme hadde vi alltid den gamle damen som bodde i oppgangen hos oss. Jeg sang i kor fra jeg var veldig liten til nesten voksen, vi sang julen inn i kirken på julaften kl 16, så Disneys jul fikk vi kun med oss de årene vi feiret hos bestemor og bestefar, det var stas!

Jeg husker forventningene og hvor enormt vi gledet oss. Jeg husker alle forberedelsene, matlaging, baking, vasking osv som mor og bestemor var opptatt med hele desember og gjerne store deler av november også. Hele huset sto på hodet helt til ganske sent lille juleaften. De siste forberedelsene ble gjort juleaften, da pyntet far og vi unger juletreet og mor vasket gulv. Det aller siste var at mor tok av voksduken av spisebordet og la på juleløperen og satte fram fruktfatet. Det var like flott hvert år. Jula kom kl 17 juleaften. Da sto vi på trappa ute og hørte naboer skyte jula inn med gevær (eller dynamitt som den ene litt gærne naboen brukte et år) mens sølvguttene sang på tv’n i bakgrunnen. Da var det jul og middagen ble servert tre minutter etter.

Magien lå i forventningene vi hadde mens vi ventet på julepynt, julemat og gaver, og i forvandlingen huset gjennomgikk. Jeg har tatt med disse tradisjonene til mine barn. Vi pynter til advent i desember og til jul 22. eller 23. desember. Vi spiser ikke julemat før det virkelig er jul, altså juleaften. Når jeg vokste opp, hadde vi ikke råd eller anledning til å spise julemat før det var jul. Nå har vi både råd og anledning, butikkene er jo fulle av julemat i ukesvis før jul, men vi velger bevisst å vente fordi det da er mer stas når jula kommer. Vi nyter ventetiden. Ungene mine er nå tenåringer, eldste er 19 og de to andre 17, men de er like strenge som meg på dette. De vil ikke ha julebrus før juleaften, feks. De liker å glede seg og de liker at desember er ventetid. De elsker at hele huset blir julepyntet en av de aller siste dagene før jul og beskriver samme magifølelse som jeg hadde. For oss er advent noe helt annet enn jul og den kontrasten der er en del av det som er stas. Jeg kunne ikke tenke meg å ta fram julepynten 1. desember eller spise typisk julemat før det faktisk er jul. Dette var viktig når jeg vokste opp og det har blitt viktig for min familie også. Det betyr ikke at vi ikke koser oss i adventtiden, det gjør vi absolutt, men ikke med julekaker og julemat.

Åh, jeg har mange minner fra barndoms juler. Lillejulaften der det var kaos, med treet som ble båret inn og satt på fot. Det luktet himmelsk. Jeg fikk være med å pynte julehuset, som er et hjemmelaget gårdshus med stabbur. Da jeg var barneskolebarn var det min mamma, mormor og min bror som pyntet treet etter at jeg hadde lagt meg. Men jeg husker forventningen og kriblingen i kroppen dagene før julaften. Og hvordan vi bakte kaker og pyntet kaker med mamma.

Julaften var lik i mange mange år. Jeg sto opp ved at mamma vekket meg til morgenbarnetv på NRK. Da fikk jeg frokost, skiver med julepålegg. I løpet av formiddagen kom min bror og kastet meg ut av tvstua, for da skulle han pakke inn gaver. Jeg husker den ene julaften han IKKE kom for å kaste meg ut, hvor jeg ble lettere fortvila for det var jo en TRADISJON.
Jeg sang i kor i mange år, og vi sang julen inn i kirken. Et av de beste minnene mine er å gå hjem i mørket og snøen og se stjernene glitre. Og da å komme hjem til et hus som dufter ribbe og hvor onkel også var kommet. Den varmen og tryggheten var ALT for meg.

Juledagene var fylt med juletrefester, besøk av tante og onkel og andre. Å våkne til julekurv 1.juledag var magisk. Den bestod av masse godteri og var helt storslått for sin tid.

Nyttårsaften har alltid vært en rolig dag, med pinnekjøtt på menyen. Vi hadde utsikt ut over et par bydeler, så vi storkoste oss med å se nyttårsraketter rundt omkring. Vi sendte sjelden opp noe selv..noe som passet meg perfekt.
1.nyttårsdag er synonymt med nyttårshopprenn og konsert.

Jeg har viderebrakt en del av tradisjonene våre, og laget en del nye. Men min barndoms jul var fylt av trygghet, glede og magi.

Jeg tror ganske bevisst at det jeg husker av jul er en blanding av mange juler og ikke den tidlige barndommen men heller opp mot ungdomstid.

Jeg VET vi pleide feire jul annethvert år hos farmor og farfar og mormor og morfar da jeg var liten. Og at bror min hadde bihulebetennelse eller lungebetennelse hvert år, han var 7 den første julen han ikke sto på penicillin. (født uke 30 med umodne lunger, kombinert med at vi frem til han var 5-6 år bodde i diverse leiligheter, minst en av dem med så kalde soverom at der var is på innsiden av vinduet. Igjen. Jeg vet. Jeg husker lite fra før vi flytter inn i eget hus da jeg var 6,5 år gammel.

Men jeg HUSKER at vi feiret jul hjemme, og det begynte vi vel med når jeg var sånn 8-10 år gammel, jeg vet ikke helt kanskje litt før. Lille julaften gjorde vi alt. Inntil mamma satte ned foten og sa at vi tar pynten av huset 22. Og treet 23. Så fikk hun også sove. Ukene i for venen ble huset vasket ned. Den dag i dag vasker de rutinemessig ned huset hver høst. Vasker vegger og tak.

Jeg husker å våkne julaften om morgenen og liste oss inn i stua og der sto treet og lyste så vakkert. (og derfor synes jeg det er ulidelig trist, om enn logisk nok etter anbefalingene) at treet vårt slukkes hver kveld. Ungene bryr seg visst ikke og husker ikke engang tenne det når de kommer opp.

Se siste episode av julekalenderen og alt det andre sol går på tv, god frokost og avsted for å besøke besteforeldrene. Hjem for å skifte til pentøyet og dekke bordet og spise (pinnekjøttet ble i stor grad dampet på morgenen. Så sto det på ettervarmen i den tid man hadde keramiske plater med ettervarme, mne vi var hos mormor og morfar. Farmor og farfar er nærmeste nabo til mitt barndomshjem så da gikk mine foreldre hjem og dsttr på potetene og kokte opp igjen kjøttet og så til at søt vsr greit før de kom dit.) og middag på slaget 5. Justert til 5 over 5 etter noen år. Vi hører kirkeklokkene på radioen som spiller julen inn, men 5 blank er det nyheter. To år på rad med "en mann døde i dag morges etter en trafikkulykke" så ble radioen slått på fem over.

Bror min klarte nesten ikke spise noe.

Vi gikk rundt treet og pappa bør dårlig i magen, lik min bror var visst ikke den magen så glad i pinnekjøtt julaften 😉 og nissen kom mens han var borte.

Vel. Jeg husker at ejg var nisse et år og bror min den neste også slutta vi med hele nissen, og brått ble ikke pappa dårlig i magen hver jul. Men bror min fortsatte noen år med det. Han var rett og slett for spent. Han spiste mye mer pinnekjøtt nyttår, for han er virkelig glad i det.

Første juledag var det tradisjon at vi har hos min tante og onkel og hadde årlig huskekonkurranse. Vi har de samme tantene og onklene og besteforeldrene på samme side (brødre som giftet seg med søstre) så vi hadde fått gaver av ca de samme. Så da gikk runden rundt bordet. Hva fikk du av xxx. Alle måtte huske. Gjenganger at når en av ungene der i huset ramset opp fra sidne foreldre så sa tante og.... Hva med? Nei. Ikke noe. Åååhh, lete i et skap. Jepp, en godt gjemt gave.
Før vi skulle hjem og lage middag (ribbe) inntil min tante kom til at vi fikk mer tid sammen km alle spiste der, så gjorde vi det noen år.

Andre juledag hadde mine foreldre julefrokost for hele slekta. Dvs, spleisebord med pålegg. Veldig koselig men vi ble innmari mange etterhvert og ungdommen satt i kjellerstua etterhvert.
Også hadde vi alle besteforeldrene til middag. Kalkun.

Resten av romjula var mer varierende og derfor har jeg ikke så mange faste minner fra den.

Jeg tror jeg husker mest bruddstykker.

Å våkne til julestrømpa på morgenen. Men at den ganske fort for meg ble hengende på utsiden av døra. "For julenissen orker ikke være våken helt til du er ferdig med å lese den boka!"

At klokka 12 eller 13 kom pappa hjem fra jobb, og da tror jeg vi hadde tomatsuppe og aspargessuppe med kjøttboller/soddboller i til lunsj, med fersk loff til, som pappa hadde med seg.

Vi feiret mest hjemme tror jeg, med ev farmor og farfar, eller mormor og morfar på besøk. Tror jeg var ganske lita da mamma satte ned foten på at vi skulle dra noe sted. (har hørt rykter om at min første jul, da jeg var 3 uker har gitt henne traumer. *ler* De måtte kjøre ut til farmor og farfar, det var beinkaldt, jeg hadde kolikk og i følge mamma hadde hun ikke sovet siden jeg ble født. )

Mellombroren min fikk alltid feber, for han var så innmari spent på gavene.

I mellomjula var det alltid masse besøk, og jeg husker at jeg både elsket og hatet det. Har i ettertid skjønt at for mamma var det tortur.

Kan ikke huske at vi hadde nisse, men tror vi hadde det innimellom. Da minstebror var 2-3 år, var jeg nisse, jeg var vel rundt 10 år da. Og han skulle gi smokken sin til nissen det året, og det gjorde han.
Da var vi hos mormor og morfar. Det husker jeg.

Da vi kom hjem kom han og stilte seg foran meg, og satte ene hånden i siden, og rakte frem den andre, og sa bestemt "Få tilbake MOKKEN MIN!" Og jeg bare "Men den ga du jo til nissen?" hvorpå pjokken nærmest himlet med øynene og sa "Æ VEIT de va du, kjent igjen HANDA DI! FÅÅÅ MOKKEN NOOOO"


Jeg husker ikke om han fikk "mokken" da. 😉

Julen startet vel hos oss på Lucia.
Da var det opp og hoppe tidlig.
Sette seg foran tv og se svensk v1 eller noe, med varme lussekattter og varm sjokolade.
Den dagen ble huset julepyntet.
Så kom julekaoset..
Alt som måtte og skulle ordnes
Pussing av kobber, messing, sølv, styrke både det ene og det andre.
Men vi hadde det koselig, alltid masse latter.
Julaften var det å våkne til Julestrømpe og se på tv før enten familien kom eller vi dro til familie.
Det aller værste med hele jula var at mamma alltid spilte julekasetten fra Dolly Parton og Kenny Rogers… Guuud som vi hata det
Nå, kan jeg ikke gå julen i møte uten å kose meg med samme album, og tenke på mamma.

Før selve julen skjedde det vel ikke så veldig mye. Vi fikk alltid hjemmelaget pakkekalender, det husker jeg var stas og det var ikke så vanlig på den tiden. Vi bakte mye og det var koselige juleavslutninger på skolen. Fast tradisjon var at da vi kom hjem fra skolen siste skoledag fikk vi en bunke med årets julehefter og det var alltid det første vi satte oss ned med da vi kom hjem.

Lille julaften pyntet vi juletreet. Det var alltid et ekte tre og av en eller annen grunn valgte Pappa nesten alltid et av dem som var ferdigpakket i netting så man visste aldri hvordan det så ut og noen ganger måtte vi skjule en glissen side inn mot en vegg. Det var alltid så koselig å pynte det sammen hele familien og julepynten var en blanding av gammel og nytt, hjemmelaget og kjøpt, billig og dyrt. Grevinnen og Hovmesteren var selvsagt fast etter at juletreet var pyntet.

Før vi la oss lille julaften dekket vi alltid på og satte fram litt mat til nissen. Dagen etter kunne vi se at han hadde vært for det var en kaffeskvett i koppen, kakesmuler på tallerkenen og han stavet alltid "takk" i klementinskall. Denne tradisjonen har jeg videreført til barna mine og de elsker å stå opp julaften og se at nissen hadde vært. Han fylte også julestrømpene våre (som lå ved sengen vår) og jeg husker et par netter hvor jeg prøvde hardt å holde meg våken for å se at nissen kom, men jeg klarte det aldri.

Julaften var den eneste dagen i året med barne-TV i flere timer. Broren min og jeg stod tidlig opp og benket oss foran TV'en, under dyna og med strømpegodtet som frokost. Innimellom måtte vi bort til juletreet og kikke og klemme litt på pakkene. På ettermiddagen dro vi på kirkegården og tente lys på familiegraven. Deretter var det julemiddag og så pakkeåpning. Vi tok oss god tid, åpnet én og én gave og noen år ble vi enige om å skrive et lite vers/rim på gavelappen slik at mottakeren kunne få et hint om innholdet. Etter gaveåpningen var det brettspill og julegodt ut i de sene nattetimer.

Romjulen var en rolig tid. Vi lekte med de nye lekene våre, spiste god mat, så på julefilmer og spilte mye brettspill med foreldrene våre.
Jeg elsket julen som barn og gjør det som voksen også. Vi har for det meste viderebrakt våre egne tradisjoner, men har startet en og annen ny også.

God mat og jeg likte godt at det var barne-tv om morgenen. Vi hadde det fint sammen som familie og jeg fikk alltid åpne gave først fordi jeg var yngst. Etter middag og gaver brukte vi å dra for å spise kaker hos tanta og onkelen min.

Vi hadde ingen spesielle tradisjoner uken før jul, så jeg husker ingenting fra uken før, annet enn tradisjonen med juletrepynting lillejulaften. I romjulen har vi hatt noen tradisjoner som gjør at jeg husker noe av hva vi har gjort, men jeg husker veldig lite spesifikke hendelser. Vi pleide å legge puslespill, og så var det ganske faste middager første og andre juledag. Vi tok det stort sett med ro og var hjemme. Det er det jeg husker.

Vi lagde jo alltid marsipan før jul en gang, det var alltid koselig. Før det på slutten ble litt kjedelig, så da ble det kun marsipankuler.

Min faste jobb var forøvrig å fjerne skallet på mandlene.

Fra førjulstiden husker jeg best at pappa laget hjemmelaget sylte av grisehoder, fårerull, sild og verdens beste gravlaks (som alltid ble laget av ørret i stedet for laks). Mamma bakte kaker og jeg pleide å stjele deig på forhånd, særlig deigen til berlinerkranser som skulle stå kaldt over natten var kjempegod.

Faste tradisjoner startet på lille julaften. Da ble treet pyntet. Det var omtrent en dødssynd å pynte det før. Jeg stod noen ganger i vinduet sammen med pappa og så over på et annet borettslag og husker godt at vi himlet med øynene hvis vi så juletrær hos andre før lille julaften. Hahaha.

Om kvelden lille julaften spiste vi alltid mammas hjemmelagde pizza og så på kvelden før kvelden med Grevinnen og hovmesteren.

Julaften om morgenen var det Disneyfilmer også fikk vi åpne en julegave. Julestrømpen fikk vi 1. juledag. Til lunsj var det risgrøt med mandel. Pappa tullet alltid mye med at han fant den, men det var av en eller annen grunn alltid min søster og meg som fant den. Marsipangris i premie og det endte alltid med at jeg var den som spiste den opp for min søster var ikke så glad i marsipan.

Julaften ble lenge feriert hos min mormor med mammas to søstre og deres menn og barn. Fullt hus og fullt kaos. Da mormor ble for gammel til å stelle i stand, flyttet vi feiringen hjem til oss. Deilig lukt av pinnekjøtt i huset og gjestene som alltid kom for tidlig. Husker også at det alltid var kaos med å komme seg hjem igjen, ikke lett å få taxi på sånne dager. Ett år ble det snøstorm og alle gjestene endte med å overnatte på diverse sofaer rundt omkring.

1. juledag var alltid en rolig dag hvor vi hadde litt lettere mat, lenge var det helstekt laks i ovnen. Så hadde vi stort juleselskap med svineribbe/tilbehør pluss koldtbord med alt godt i tillegg på 2. eller 3. juledag.

Koselig å mimre litt.

Adventstiden var uendelig lang. Når vi åpnet luke 1 var det lenge igjen. Vi hadde adventstake og brente lys om søndagen. Tokfrem adventstake og duk til 1. advent, men ikke noe mer enn det før lillejulaften. Treet ble hentet siste søndag i advent, skitnesøndag ble den kallet, da var det baking ol. Pappa jobbet i Nordsjøen og ikke alltid han var hjemme. Feiret i lag med onkel, mommo og besten. Besten gikk i fjøset en time tidligere kun på julaften, slik at vi fikk spise kl 1830. Jeg voks opp i «bakkebygrend» så vi hadde veldig mye moro, det hadde vinutenom jul også. I mange år så møttes vi som voks opp i grenda og hadde romjulsfest på omgang hos våre foreldre. Til slutt ble vi så mange med menn og barn, at vi nå prøver å møtes på romjulsquiz på det lokale ungdomshuset. Kjempekoselig, og håper det lar seg gjøre i år, siden vi ikkef fikk møtes i fjor pga covid.

Vi feiret ikke jul, så mine sterkeste minner er TV, egentlig. Narnia, Tre nøtter til Askepott og Disney.

Og pinnekjøttmiddag med storfamilien 31 des, mine besteforeldres bryllupsdag.

Vi hadde ikke julestrømper, men jeg husker det var alltid pakket inn en godtepose og kanskje et donaldblad som lå under juletreet julaften morgen. Før desserten julaften, fikk min bror og jeg åpne en gave hver, for å lette litt på trykket. Vi hadde store familieselskap 1. og 2.dag. Jeg husker disse som veldig gøye, lekte med søskenbarn og spiste mye kaker.

Maten var den samme som i dag, pinnekjøtt og riskrem til dessert.

Før jul vasket min mor ned huset med Edith Piaf på full drus. Stua ble også ommøblert og jeg skalla år etter år i keramikklampa som en stund da hang meningsløst midt i rommet.

Det ble heller ikke jul uten noen netter med mageknip etter snikspising av alt for mange mandariner på sengekanten.

Julaften, når alt var klart, gikk vi barna ned i kjelleren og fylte en stor kurv med frukt og godteri. Fri tilgang til begge deler, det var langt fra hverdags.

Jeg husker pakkekalenderen. Vi løp ned trappen for å åpne. Det var ikke store ting: én innpakket Twist-bit, for eksempel. Men jeg husker spenningen veldig godt! Advent var kun fire lilla stearinlys i stake, julepynten ventet til rett før jul. En av venninnene mine bodde i et regelrett julehus, hvor det var full julebonanza fra dag én. Jeg var så misunnelig! Jeg har nok landet litt midt i mellom: Jeg pynter til jul til 1. desember eller første søndag i advent, men pynten er nok mer dempet.

Mine foreldre hadde falskt juletre i alle år, et som måtte settes sammen på lille julaften, gren for gren. Og jeg ble noen år før jeg forstod at ikke alle hadde juletre som måtte monteres. Jeg synes vårt var stygt og lite, hvilket antagelig er grunnen til at mine barn må være med på juletregård og hogge ekte juletre hvert år. De kommer sikkert til å ha falske trær.

Jeg husker enkelte julaftener der vi var hos noen hvor de voksne skulle sitte og drikke og bli teite. Vi barna var i kjellerstuen og så film. Som vi ikke var gamle nok til. Juledagene var en slags døs av selskaper hos diverse slekt, ekle strømpebukser og stive klær.