Abort grunnet tvillinger?

Er det "grunn god nok"? Jeg kom over denne debatten på et annet forum, men kunne tenke meg å høre litt hva dere her inne tenker, siden det er litt forskjell på ulike forum. Navnekalling og banning har en tendens til å ødelegge slike tråder for meg. Jeg har bare kopiert inn HI's innlegg, der hun først forklarer, og deretter svarer litt:

Man skal vel vokte seg vel for å dømme, men hva om hun blir gravid og det igjen viser seg å være 2?

Jeg kjente jeg ble litt uvel faktisk.

En av konsekvensene ved å ha selvbestemt abort, er at folk selv får lov til å velge hva som er "god nok grunn". For min egen del ville jeg aldri valgt abort av en slik grunn, og jeg synes det virker som en veldig uforståelig ting å gjøre. Hadde det vært noen jeg kjente, som hadde tatt opp saken med meg i forkant, ville jeg prøvd å snakke vedkommende fra det. Utover det anser jeg det ikke som min sak.

Og jeg er 100 % for selvbestemt abort, selv om det av og til medfører at folk tar abort av grunner som for meg virker uforståelige.

For henne så var det desverre grunn nok til å ta abort.

Nei, det er ikke noen grunn.
Men jeg har respekt for at hun har gjort det, for det er ikke no lett valg.

Teofelia skrev:

En av konsekvensene ved å ha selvbestemt abort, er at folk selv får lov til å velge hva som er "god nok grunn". For min egen del ville jeg aldri valgt abort av en slik grunn, og jeg synes det virker som en veldig uforståelig ting å gjøre. Hadde det vært noen jeg kjente, som hadde tatt opp saken med meg i forkant, ville jeg prøvd å snakke vedkommende fra det. Utover det anser jeg det ikke som min sak.

Og jeg er 100 % for selvbestemt abort, selv om det av og til medfører at folk tar abort av grunner som for meg virker uforståelige.

Eg kan skrive under på heile innleget til Teo.

Det er for meg uforståeleg å ta bort to foster fordi det var eitt meir enn dei såg føre seg i utgangspunktet.

"Du om deg og meg om mitt", tenker jeg.

Klarer ikke å assosiere meg med argumentasjonen her, men respekterer at vi er forskjellige.

Jeg for min del ville ikke klart å tatt det valget, men jeg er ikke henne.
Hun er heller ikke meg og har tatt sitt valg basert på egene tanker og følelser.

Vi er så heldige at vi har muligheten for selvbestemt abort her i Norge, og hun benyttet seg av sin rettighet til å ta et valg som for henne var det beste.

Ingen andre kan ta et valg for henne, ingen andre går i henes sko og tenker hennes tanker.

Som mor til tvillinger blir jeg både opprørt og lei meg av dette innlegget. Vi studerte begge to når vi ble gravid første gang, og hadde aldri trodd vi skulle få to på en gang. Vi var unge (19 og 20 år), leide leilighet på 50 kv, ingen hadde jobb og alt ble kaos da vi fikk vite at vi gikk fra 2 til 4. Med alt det førte med seg. Men aldrialdrialdrialdri om jeg kan forestille meg å ha tatt abort på et sånt grunnlag og så prøvd igjen for å få riktig antall barn.

Jeg skjønner mange grunner for abort, men dette var nitrist lesning, kjenner klumpen i halsen bare ved å tenke på det.

Så utsagn som:"ufattelig heldig å produsere 2 barn på en gang" tror jeg stort sett kommer fra de som ikke har vært i situasjonen selv.

Det er ufattelig sjeldent jeg hører folk som angrer på at de fikk to barn, at hun i det hele tatt kan uttale seg før hun har vært i situasjonen... Jeg synse jeg er GRISEHELDIG som har tvillinger, og det synes de fleste jeg kjenner med tvillinger også.

Er dette i det hele tatt en reell person, eller er det et forumtroll?
Uff, får sikkert pes for å være så lite diplomatisk, men dette traff mellomgulvet mitt altså

Som tvillingmamma må jeg jo bare si at jeg synes det er utrolig at noen kan velge abort pga at det er flere enn ett foster i magen.
Men det jeg mest sitter igjen med etter å ha lest innlegget, er at jeg lurer på om de har fått nok oppfølging på forhånd...Jeg mener, dersom noen hadde tatt seg skikkelig tid til å snakke med dem, og tatt frem fordelene med å få tvillinger , ikke bare ulempene, -så kanskje valget ville ha blitt annerledes ?
Hvis dette er et seriøst innlegg, så synes jeg utrolig synd på de..

Teofelia skrev:

En av konsekvensene ved å ha selvbestemt abort, er at folk selv får lov til å velge hva som er "god nok grunn". For min egen del ville jeg aldri valgt abort av en slik grunn, og jeg synes det virker som en veldig uforståelig ting å gjøre. Hadde det vært noen jeg kjente, som hadde tatt opp saken med meg i forkant, ville jeg prøvd å snakke vedkommende fra det.

Signerer på denne.

gnuri skrev:

Som tvillingmamma må jeg jo bare si at jeg synes det er utrolig at noen kan velge abort pga at det er flere enn ett foster i magen.
Men det jeg mest sitter igjen med etter å ha lest innlegget, er at jeg lurer på om de har fått nok oppfølging på forhånd...Jeg mener, dersom noen hadde tatt seg skikkelig tid til å snakke med dem, og tatt frem fordelene med å få tvillinger , ikke bare ulempene, -så kanskje valget ville ha blitt annerledes ?
Hvis dette er et seriøst innlegg, så synes jeg utrolig synd på de..

Thula skrev:

Som mor til tvillinger blir jeg både opprørt og lei meg av dette innlegget. (...)
Jeg skjønner mange grunner for abort, men dette var nitrist lesning, kjenner klumpen i halsen bare ved å tenke på det.

Og disse...

Jeg forstår ikke hvordan man kan gå fra å ønske seg et barn, bli gravid og glad, også velge abort etterpå. Det skjønner jeg bare ikke, når man i flere uker har gått og kjent gode følelser for barnet i magen. Men det er mulig det er jeg som ikke klarer å sette meg inn i situasjonen deres.
Og la det være sagt: jeg er for selvbestemt abort i utgangspunktet.

På den annen side, så forstår jeg redselen for ikke å mestre/orke å ha 3 små barn, men de fleste av oss vokser med oppgavene, og det ville vel gått bra. Jeg må innrømme at dette syns jeg var en trist valg, selv om jeg overhodet ikke ønsker å dømme dem for valget de har gjort. Det har nok ikke vært gjort med lett hjerte.

Jeg er for fri abort - og baksiden av det, er jo at man bare må akseptere at noen tar abort av grunner man selv ikke kan forstå.

Jeg ble uvel av å lese dette.

Til tross for at jeg er for selvbestemt abort og den enkeltes rett til å velge selv, så blir jeg både lei meg og noe provosert for at noen kan velge bort et planlagt, friskt barn fordi det er to og ikke ett.

Håper på nettroll.

Jeg blir skikkelig uvel. Og enda mer når jeg leser at de kommer til å prøve igjen.

Etter å ha tenkt og fundert litt så går det opp for meg at eg reagerer på dette på om lag samme måten som dersom ein hadde tatt abort fordi det var "feil" kjønn. Det er noko med det å henge seg for mykje opp i ei viss forventning om korleis ting skal vere/bli. Ein har ingen garanti for at det er ettare å få eitt barn enn to. Ein kan få eit kolikkbarn som skrik heile døgnet, og ein kan få eit tvillingpar som søv heile natta frå dei er 4 mnd. Slikt veit ein aldri.

Men eg synest kanskje det verkar litt umodent og naivt å ha så konkrete forventningar til korleis livet med barn vil bli at ein fjernar to barn, både eit ønska og eit "uønska" (for å setje det på spissen) i jakta på "den perfekte familien".

Alfa skrev:

Etter å ha tenkt og fundert litt så går det opp for meg at eg reagerer på dette på om lag samme måten som dersom ein hadde tatt abort fordi det var "feil" kjønn. Det er noko med det å henge seg for mykje opp i ei viss forventning om korleis ting skal vere/bli. Ein har ingen garanti for at det er ettare å få eitt barn enn to. Ein kan få eit kolikkbarn som skrik heile døgnet, og ein kan få eit tvillingpar som søv heile natta frå dei er 4 mnd. Slikt veit ein aldri.

Men eg synest kanskje det verkar litt umodent og naivt å ha så konkrete forventningar til korleis livet med barn vil bli at ein fjernar to barn, både eit ønska og eit "uønska" (for å setje det på spissen) i jakta på "den perfekte familien".

Enig med Alfa.

Jeg fikk vondt av å lese dette. Når en velger å bli gravid, så vet en at det kan være både en, to og flere, og en har heller ikke noen garanti for at barnet/barna er friske. Selvsagt er det et sjokk å finne ut at det er to der inne. Jeg var selv redd for at jeg skulle være gravid med tvillinger, rett og slett fordi jeg syntes det var skummelt å få barn i det hele tatt, og tanken på å få to på en gang, skremte meg skikkelig. Hadde jeg fått beskjed om at jeg ventet to, så hadde jeg vært sjokkert en stund og så sett framover.

Jeg er for fri abort, men jeg sliter med abort på et grunnlag som dette. Noe av det verste synes jeg er at de nå prøver igjen. Holdningen at om det blir to igjen, så er det skjebnen, og da beholder de dem, er for meg ganske usmakelig ovenfor de to hun faktisk har abortert bort.

Jeg blir bare uvel av å lese dette.

Alfa skrev:

Etter å ha tenkt og fundert litt så går det opp for meg at eg reagerer på dette på om lag samme måten som dersom ein hadde tatt abort fordi det var "feil" kjønn. Det er noko med det å henge seg for mykje opp i ei viss forventning om korleis ting skal vere/bli. Ein har ingen garanti for at det er ettare å få eitt barn enn to. Ein kan få eit kolikkbarn som skrik heile døgnet, og ein kan få eit tvillingpar som søv heile natta frå dei er 4 mnd. Slikt veit ein aldri.

Signerer denne. Vil aldri kunne forstå hvorfor noen velger bort barn. Spesielt ikke to. Vi kjenner flere som har tvillinger, og alle får sjokk når de får vite at det er 2 små i magen, men ville aldri hatt det annerledes senere.
Senere støtter jeg selvbestemt abort, og synes hver enkelt må ta det valget de synes passer dem og deres situasjon.

Fikk en vond og ekkel følelse i magen av å lese innlegget