Leilighetsspørsmål

Spør for en venn.

Kan 1 voksen og 3 barn på 50/50 samvær (2 er der samtidig og 1 alene) ha en leilighet på 60 kvm med to soverom?

Er 1. eller 2. etasje lurest?

Den voksne kan ikke kjøpe dyrere og prisen på leilighet vil være det samme som utleiepriser i området.

Jeg sitter og ser på leiligheter i den størrelsen nå, så ja. Kommer an på planløsningen, synes jeg. De to rommene, hvert fall barnas, bør være av en viss størrelse om alle skal dele rom. Går jo fint det, tenker jeg. 🙂

Kan og kan, det kommer jo an på veldig mye? Jeg tenker planløsning som første element og å få barna inneforstått med at det er eneste løsning. Jeg synes ikke det høres for galt ut, jeg tror fint jeg kunne bodd slik en periode. (selv om jeg har så store barn at jeg nok hadde valgt sovesofa i stuen frem til eldste flyttet ut).

Selvfølgelig.

shute skrev:

Selvfølgelig.

Hvorfor skulle ikke det gå?
Er mange som bor sånn.

Men 1. eller 2. etasje da?

Trixie skrev:

Men 1. eller 2. etasje da?

Det tror jeg ikke det finnes noe generelt svar på. Kommer an på hvordan boligen ser ut, og tilgang til evt uteområde, hage, balkong, terrasse, samt innsyn fra naboer, trafikk, støy etc.

Det går helt fint. Personlig ville jeg fordelt de to soverommene på ungene (litt avhengig av alder) og sovet på sovesofa på stua når ungene er hjemme. Eller delt soverom med ett av barna om de er små (f.eks. som DD sin yngste).

Input skrev:

Det går helt fint. Personlig ville jeg fordelt de to soverommene på ungene (litt avhengig av alder) og sovet på sovesofa på stua når ungene er hjemme. Eller delt soverom med ett av barna om de er små (f.eks. som DD sin yngste).

Enig.

Ellers går jo selvsagt det fint. Alt GÅR jo (jeg skjønner ikke helt hva du mener med spørsmålet).

1. eller 2. etasje avhengig av alder på barn og utgang og slikt. Har man små barn og 1. etasje har utgang til uteområde, ville jeg valgt det.

Det er vel overgangen fra enebolig til leilighet som virker litt overveldende for den voksne her.
Eldste barnet får ene soverommet, så får den minste dette når h*n er der, og mellomste får sove med mor på det andre rommet, eller mor sover i stua.

Det er helt nye leiligheter, så romdelingen er bra. Leiligheten får utsyn til et tun, så noe, men begrenset innsikt (terrasse utenfor). Det er støy fra andreetasjen hun lurer på. Selvsagt ønsker hun seg større bolig, men det er det ikke økonomi til, og fordelen er å bosette seg i samme boområde som far og i skolekretsen, like ved der de har bodd nå. Ellers i området er det bare store eneboliger i en helt annen prisklasse.

Støy fra andreetasjen når hun selv bor i første?

Jeg tror jeg ville valgte første når det er snakk om leiligheter rundt et felles tun etc.

Jeg ville valgt andre etasje.
Mindre innsyn fra bakkenivå.

Jeg har bodd både i 1. og 2. etasje som student (dog uten barn). Jeg likte meg nok best i 2. etasje, men det kan godt hende jeg hadde valgt 1. etasje om jeg hadde barn.

Jeg har 2 barn på 8 og 10 år. Har en leilighet på 64 kvm og 2 soverom.
Gutta deler det største soverommet, jeg har det minste.
Bor i 1.etg og syns det er veldig praktisk sånn som blokka her er bygd. For da kan de fly inn og ut uten nøkkel og de kommer også rett ut på terrassen og uteområdet. De som bor i etasjene over må inn i felles inngang/oppgang som er låst før de kommer til egen leilighet.

Når det gjeldet bråk fra 2.etg så er det mulig jeg er meget heldig med nabo. Tror han/de sjelden er hjemme. På den andre siden så hører jeg de tidvis ganske godt, men tror mannen er ganske "tung" i skrittene sine. Uansett, bor man i blokk så må man regne med litt mer bråk enn i en enebolig.

For meg høres det trangt ut med fire personer og to soverom, men det er nok fordi jeg er vant med noe annet. Men så lenge man er singel og ikke har ny partner som overnatter og så lenge barna har plass til tingene sine og til å ha venner på besøk, så går det nok sikkert fint.

Jeg ville valgt andre etasje pga innsyn og støy.

Min erfaring er at plassproblemet handler ikke om antall soverom, unger opp til puberteten synes ofte det er veldig hyggelig å dele rom med mor, og voksne kan sove på en sovesofa på stua annenhver uke, det handler primært om en god nok madrass. Plassproblemet når man går fra enebolig til leilighet er ungenes leker...

Jeg er litt husredd, så jeg har nok foretrukket andre etg. Men med fordelingen av barn, vil det da bli slik at barn som er der alene med foreldre vil være hos sitt andre foreldre når de to andre søsknene er hjemme? Det vil jo kunne bli sårt og vanskelig for den som ikke vil møte søsknene sine (om det er tilfelle) så kanskje ha det i bakhodet at det må være mulig å plassere tre barn i leilighet i blant?

Che: Det er mulig at barna kommer til å ha samme helg hos mammaen.

Aller helst burde man jo hatt minst 3 soverom, men det er det ikke økonomi til. Og leieprisene er enda høyere i området enn prisen vil være for den aktuell leiligheten (helt ny).

Jeg kjenner flere som bor sånn, og selvfølgelig går det.

Man må skaffe seg lure oppbevaringsløsninger og prioritere en del rundt hva man faktisk ønsker å ta vare på av "ting". For det er klart at det er relativt trangt.

Jeg bor i blokk, og synes det blir for mye innsyn i 1. etasje selv om det sikkert er praktisk for ungene som lettere kan komme og gå som de vil. Det avhenger jo litt av alderen på barna også. Mine er 8 og 10, og låser seg inn og ut selv. En annen fordel er at man i 2. etasje får varmet opp leiligheten sin av de som bor under.

Fordelen her med 2. etasje er også at man kan få loft på 23 kvm til lagring, det betyr jo en del.
Barna er store, så ingen barnevogn og mye bæring osv.