Lønnsnivået i Norge

Nettopp. Og, som Smilefjes sier: Man kan fint skaffe et sted å bo, under halvtimes fra Oslo sentrum, til priser som er helt sammenlignbare med Norge for øvrig.

Monsoon skrev:

Jeg synes vel egentlig verken boligpriser eller lønn bør justeres. Skulle lønnen i Oslo hatt et påslag på grunn av boligprisene blir det jo snakk om en subsidiering. Og da høres det ut som om det er en menneskerett å få bo i hovedstaden. Grunnen til at prisene i Oslo er høye er på grunn av etterspørselen, det er et press på markedet for mange vil bo her.

Men lønnen i Oslo har da et påslag, har den ikke? Det er bare ikke satt i system slik som Londontilleget i England. I min bransje er det iallfall, så vidt jeg forstår, høyere lønninger og timepriser i Oslo enn i for eksempel Lillehammer eller Bergen. Men offentlig sektor har vel ikke noe påslag så vidt jeg vet. I London har jo offentlig ansatte noen tusen pund ekstra i året. Og dette er vel begrunnet i at lønns- og kostnadsnivået i London er høyere, ikke i at skal være en menneskerett å bo der. Det er mulig det ikke er et problem her i landet, men hvis det er det syns jeg det blir bakvendt å fremstille det som en subsidiering slik du gjør; poenget vil jo i så fall være at man ønsker godt kvalifiserte offentlig ansatte i høykostområder også, og at det offentlige, i likhet med private aktører, for å få det faktisk må betale det det koster.

Ben "for distriktstillegg" Murphy

kokosbolle skrev:

Slik boligprisene har blitt i Oslo nå, er det bortimot umulig å skulle etablere seg her som nyutdannet (vi klarer det helt fint, for mannen er langt fra nyutdannet).

Dette avhenger jo helt av hvor i Oslo man snakker om, det avhenger av hvor mye penger man forøvrig bruker, hvor store krav man har til bolig - standard og størrelse - men alle jeg kjenner har klart å etablere seg her som nyutdannet iallfall, så helt umulig skal det nå ikke være. Selvfølgelig noe avhengig av lønnsnivå, men også avhengig av om man feks starter med noe lite og "kjøper seg opp" i markedet; om man er villig til omfattende oppussing etc etc.

Det er ikke en menneskerett å bo i byen og det er heller ikke noen menneskerett å ha enormt med plass - eller to biler. Jeg tenker at folk prioriterer det som er viktigst for en selv. Vi foretrekker å bo i byen og ha mindre plass, jeg kunne aldri flyttet ut bare for å få en større enebolig. Men hadde jeg gjort det, hadde vi antagelig trengt to biler, noe vi ikke trenger nå, og vi hadde fått mindre tid med S pga pendling. Jeg bor heller mindre og jobber i nærheten av hjemmet, tror ikke 100 kvadrat ekstra for meg ville oppveid for 2 timer daglig i kø, for å si det sånn.
Vi velger å bo i Oslo øst, og selv om det ikke er en erketypisk østkantbydel er det veldig mange som aldri i livet kunne tenke seg å bo her; samtidig finnes det bydeler der prisene er halvparten av her igjen. Det finnes like mange ulike prisnivåer i Oslo som i resten av landet, og det er klart at det blir misvisende når folk hyler opp om at de ikke har råd til enebolig på Slemdal.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med innlegget, men mitt poeng er at det dreier seg vel om prioriteringer for de aller fleste rundt dette med boforhold, og her er det ikke staten som er ansvarlig for å justere.

Monsoon skrev:

Jeg synes vel egentlig verken boligpriser eller lønn bør justeres. Skulle lønnen i Oslo hatt et påslag på grunn av boligprisene blir det jo snakk om en subsidiering. Og da høres det ut som om det er en menneskerett å få bo i hovedstaden. Grunnen til at prisene i Oslo er høye er på grunn av etterspørselen, det er et press på markedet for mange vil bo her. Det kan man i grunn ikke gjøre så mye med. Og er vel egentlig helt greit.

Joda, men hva med de arbeidsplassene som vi faktisk trenger for å få byen til å gå rundt? Som førskolelærere og sykepleiere? Hvordan skal vi forvente at disse arbeidsplassene blir besatt dersom folk kan tjene like greit i usentrale strøk og bo mye rimeligere. Jeg kan ikke tro at det kan være sååå mye mer attraktivt for disse gruppene å jobbe i Oslo enn å jobbe i sitt lokalmiljø, dersom de likevel må bo et godt stykke utenfor Oslo. Et eksempel er ped.leder på avdelingen til knerten, som bor i Oppegård, han sluttet akkurat for å begynne å jobbe i sin egen kommune. Dette var i hovedsak pga reiseveien.

Og BM, det kan godt stemme at lønna i Oslo har påslag for enkelte arbeidsgrupper, men ikke under noe bestemt system.

kokosbolle skrev:

Joda, men hva med de arbeidsplassene som vi faktisk trenger for å få byen til å gå rundt? Som førskolelærere og sykepleiere? Hvordan skal vi forvente at disse arbeidsplassene blir besatt dersom folk kan tjene like greit i usentrale strøk og bo mye rimeligere.

Men er dette et problem i praksis? Er det vanskeligere å få nok førskolelærere og sykepleiere i Oslo enn ellers i landet?

Og som flere påpeker, hva skal man egentlig gjøre med det? Hvis lønningene øker, øker bare boligprisene i takt. Hvis boligprisene tvangsreguleres, finner markedet andre mekanismer, for det blir jo ikke noen flere boliger uansett.

kokosbolle skrev:

Joda, men hva med de arbeidsplassene som vi faktisk trenger for å få byen til å gå rundt? Som førskolelærere og sykepleiere? Hvordan skal vi forvente at disse arbeidsplassene blir besatt dersom folk kan tjene like greit i usentrale strøk og bo mye rimeligere. Jeg kan ikke tro at det kan være sååå mye mer attraktivt for disse gruppene å jobbe i Oslo enn å jobbe i sitt lokalmiljø, dersom de likevel må bo et godt stykke utenfor Oslo. Et eksempel er ped.leder på avdelingen til knerten, som bor i Oppegård, han sluttet akkurat for å begynne å jobbe i sin egen kommune. Dette var i hovedsak pga reiseveien.

Nå vil jeg vel ikke kalle Oppegård for usentrale strøk. Det er dyrere der enn i bydel Søndre Nordstrand for eksempel, sånn generelt. Så da snakker vi jo mer om jobb kontra bolig diskusjonen enn akkurat hvor dyrt det er i Oslo.

allium skrev:

Men er dette et problem i praksis? Er det vanskeligere å få nok førskolelærere og sykepleiere i Oslo enn ellers i landet?

I barnehagen vår er det hvertfall mangel, men jeg har ikke noen generell statistikk.

Jeg tror ikke det er mangel på sykepleiere, men jeg synes likevel det er en tankevekker at folk skal være nødt til å bosette seg slik til at de må pendle 30-40 minutter dersom de skal jobbe i Oslo.

kokosbolle skrev:

Jeg tror ikke det er mangel på sykepleiere, men jeg synes likevel det er en tankevekker at folk skal være nødt til å bosette seg slik til at de må pendle 30-40 minutter dersom de skal jobbe i Oslo.

Men igjen: For å unngå det må man jo nærmest bo ved siden av arbeidsplassen også innad i byen. Dersom man ikke gjør det, kommer man seg knapt noe sted her i byen uten å bruke en halvtime. Det kan da ikke være en tanke at man skal subsidiere slik at alle har mindre enn en halvtime til jobb? En gang bodde jeg feks på Torshov og jobbet på Frøen, brukte en halvtime. Burde jeg da fått støtte til å kjøpe meg en kåk på Majorstua?

apan skrev:

Nå vil jeg vel ikke kalle Oppegård for usentrale strøk. Det er dyrere der enn i bydel Søndre Nordstrand for eksempel, sånn generelt. Så da snakker vi jo mer om jobb kontra bolig diskusjonen enn akkurat hvor dyrt det er i Oslo.

Som du ser jeg skrev lenger opp, tok jeg opp boligkostnader fordi det er det vi bruker mest penger på.

Selvsagt er dette snakk om prioriteringer og hva man selv vil. Folk i yrker som førskolelærere eller sykepleiere må hjertens gjerne pendle for min del, selv om jeg ikke skjønner hvorfor de gjør det når det mest sannsynlig finnes arbeidsplasser til de i lokalmijløet også.

apan skrev:

Men igjen: For å unngå det må man jo nærmest bo ved siden av arbeidsplassen også innad i byen. Dersom man ikke gjør det, kommer man seg knapt noe sted her i byen uten å bruke en halvtime. Det kan da ikke være en tanke at man skal subsidiere slik at alle har mindre enn en halvtime til jobb? En gang bodde jeg feks på Torshov og jobbet på Frøen, brukte en halvtime. Burde jeg da fått støtte til å kjøpe meg en kåk på Majorstua?

Ok, så er Oslo spesiell sånn sett, pga kø og slikt som skaper lang reisetid, men jeg tenkte mer på 30-40 minutter på tog, og så legger man til tid til og fra toget. Da blir det fort vekk godt over 1 time.

kokosbolle skrev:

Og BM, det kan godt stemme at lønna i Oslo har påslag for enkelte arbeidsgrupper, men ikke under noe bestemt system.

Vi har sett en lønnsglidning i vår bransje i forhold til hvilke regioner som blir lønnet høyest. For 7-10 år siden var det vesentlig høyere lønninger for våre ansatte i Oslo. Nå "leder" Stavanger, mens Bergen og Oslo er tilnærmet like. Nå har husprisene i Stavanger (og Bergen) også steget kraftig de siste årene, så Oslo er slett ikke alene om å ha høye boligpriser.

Jeg har problemer med å se at en kunne forsvare et "Londontillegg" for Oslo, all den tid man har så store forskjeller ut fra hvilke bransjer man tilhører, og ikke bare knyttet til region.

Mikkeline, det tror jeg også på, og Oslo er ikke alene.

kokosbolle skrev:

Ok, så er Oslo spesiell sånn sett, pga kø og slikt som skaper lang reisetid, men jeg tenkte mer på 30-40 minutter på tog, og så legger man til tid til og fra toget. Da blir det fort vekk godt over 1 time.

Oslo er kanskje spesiell på mange måter, men i forhold til trafikken så rushen i både Bergen og Stavanger heller ikke spesielt gunstig. Jeg bor ca 12 minutter fra arbeidsplassen min uten trafikk. På det verste har jeg brukt 1,5 time hjem.

Og dette var ikke noe forsøk på å starte en "hvem har det egentlig verst" debatt. 😉 Tanken var bare å nyansere bildet litt i forhold til at mange av de mindre byene sliter med de samme problemene som man har i Oslo, dog noen ganger i en bittelitt mindre skala.

Mikkeline skrev:

Og dette var ikke noe forsøk på å starte en "hvem har det egentlig verst" debatt. 😉 Tanken var bare å nyansere bildet litt i forhold til at mange av de mindre byene sliter med de samme problemene som man har i Oslo, dog noen ganger i en bittelitt mindre skala.

Og det er veldig bra, synes jeg. Grunnen til at jeg tok frem Oslo, er jo fordi jeg bor her selv. Og jeg ser at de ansatte i barnehagen til knerten ofte har innmari lang reisevei til jobb, og jeg tar meg selv i å undre hvorfor de gidder det.

Og dette blir mitt siste bidrag i dag, for jeg må lage middag.

Jeg er i hovedsak for en markedsstyrt lønn, og hvis det er slik at det er et reellt press på stillinger som f.eks. førskolelærer i de store byene, kan det jo hende at lønna er riktig disse stedene. (Det at førskolelærere tjener for lite generelt, blir en annen diskusjon.)

Takk for opplysningstimen damer. Dere har så mye kunnskap, og jeg synes det er veldig moro å lære!

Benmurphy skrev:

Men lønnen i Oslo har da et påslag, har den ikke? Det er bare ikke satt i system slik som Londontilleget i England. I min bransje er det iallfall, så vidt jeg forstår, høyere lønninger og timepriser i Oslo enn i for eksempel Lillehammer eller Bergen. Men offentlig sektor har vel ikke noe påslag så vidt jeg vet. I London har jo offentlig ansatte noen tusen pund ekstra i året. Og dette er vel begrunnet i at lønns- og kostnadsnivået i London er høyere, ikke i at skal være en menneskerett å bo der. Det er mulig det ikke er et problem her i landet, men hvis det er det syns jeg det blir bakvendt å fremstille det som en subsidiering slik du gjør; poenget vil jo i så fall være at man ønsker godt kvalifiserte offentlig ansatte i høykostområder også, og at det offentlige, i likhet med private aktører, for å få det faktisk må betale det det koster.

Altså - ja. Enig. Det jeg mener er at justering av lønnen på grunn av høye boligpriser er subsidiering. Å sette lønnen høyere for å få tak i folk, det er markedsstyring. Det er det siste som skjer i realiteten, men det er gjerne det første folk tror når de klager over at byfolk får høyere lønninger.

Og angående det med offentlige lønninger i by og bygd så vet jeg ikke helt hvordan det er. Eneste jeg vet er at det i hvert fall gis dispensasjon for å få tak i de riktige menneskene der det er særskilt viktig. Blant annet har Norges Bank mulighet til å gi markedslønn til finansfolkene sine som jobber med oljefondet.

Jeg er sykepleier, og synes ikke lønnen er høy i forhold til ansvar og utdannelse. Men jeg synes heller ikke det kan regnes som et lavtlønnsyrke.

Det verste med å jobbe innenfor helsevesenet synes jeg ikke er lønn, men deltidsstillinger og de evige nedskjæringer overalt.