Poll for kvinner. Gjør du typisk mannfolkarbeid?

Jeg er ganske grønn på mannfolkarbeid,og gjør veldig lite for å lære også.

007 skrev:

Nei.
Jeg er elendig på alt slikt. Jeg kan male, holde og løfte når jeg blir bedt om det, men sånn ellers er jeg veldig dårlig på fysisk arbeid.

Samme her. Sage kan jeg virkelig ikke, noe jeg er sikker på at barneskolelæreren kan bevitne når jeg treffer ham igjen på nyåret. Jeg har ikke hatt tresløyd siden 6. klasse, og kommer fra en familie som ikke har praktisert den slags de siste 30 åra. Min eneste G i karakterboka kom i metallsløyd. Jeg har aldri vært praktisk anlagt på håndverksfronten, men trøster meg med at jeg er flink til mye annet. Jeg leier mer enn gjerne inn noen til å gjøre jobben for oss.

Å montere Ikea-møbler får jeg til, da. Jeg har en del praktiske sider, men de har lite med utøvende snekring å gjøre.

Jeg får til det meste.

I starten av forholdet var det jeg som hadde ansvaret for bil og hjulskift og sånt noe, men det fant jeg ut var lurt om han kunne selv også etter at han kom tilbake på jobb til meg for at jeg skulle skifte dekk da han punkterte.
Når det kommer til oppussing og saging og alt sånt syns jeg vi utfyller hverandre godt egentlig, har tar de tyngste løftene og jeg er pådriver for planlegging og gjennomføring, og det er ofte jeg som begynner med ting hvis vi skal ha fortgang i noe.
Men sånn egentlig er vi ikke så himla handy noen av oss, men vi har da lært litt etterhvert. Og det er ingen skam å spørre folk som kan.

Jeg kan hvis jeg gidder.

Jeg kan det meste, men det betyr ikke nødvendvis at jeg gjør det.

For det meste av snekring, bygging og reparasjoner gjør mannen min, odelsgutten med mekanikkerutdannelse, både bedre og kjappere enn meg. Og da gidder ikke jeg stå og plundre og bruke fire ganger så lang tid på et kanskje dårligere resultat, når jeg i stedet kan luske rundt i skogen med ungene eller lese bok eller drikke musserende.

Vi pusser ikke opp og sånn, men om vi skulle gjort det, tror jeg at jeg ville vært bedre enn mannen. I det siste har jeg gjort mer enn han av sånne ting som å skru sammen møbler, sette opp grind i døren osv. Mannen min er ekstremt lite handy, men han er til gjengjeld en million ganger bedre enn meg på husarbeid.

Jeg overlater det helst til kona.

Nextlife skrev:

For mitt vedkommende er det ikke snakk om å være god i absolutt alt, men å ha såpass innsikt og forståelse i slike greier at jeg er noenlunde selvhjulpen om det skulle bli nødvendig.
Mammen min er mye, mye flinkere på slike handygreier enn meg, men det er jo ikke dermed sagt at jeg ikke trenger å få i alle fall litt kunnskap om det.

Det er jo relativt mye som kan være kjekt å kunne i løpet av et liv, er det ikke? Må man kunne alt på forhånd "i tilfelle"? Det meste kan man lære seg om man må, og de aller fleste lever vel fint med å både motta hjelp og å hjelpe andre ved behov.

Mannen min kan lage mat, men han har aldri bakt en kake. Jeg synes ikke det er nødvendig at han står på kjøkkenet i timesvis og jobber seg gjennom kokeboka for å lære seg de viktigste kakene i tilfelle vi skulle skille oss og mora hans var bortreist en helg han måtte produsere en kake til en skoleavslutning eller noe. Jeg tenker han ville få det til i nødsfall - også tenker jeg at om han ikke hadde fått det til i nødsfall, så hadde han definitivt kunnet kjøpe seg en kake, eller hva?

Sånn synes jeg det er med meg og handygreier også. Jeg synes jeg er et fullt ut dugelig menneske om jeg ikke bruker masse tid på urkjedelige handyting bare for at det liksom er noe jeg må kunne i tilfelle.

Ingen er vel helt hjelpeløse når det virkelig kniper - vi kan alle skru inn en skrue, det er jeg helt sikker på. Å snekre min egen dørkarm derimot, er jeg overbevist at jeg ikke må på noe som helst tidspunkt i livet.

Også digger jeg å se på mannen i handymodus! :kvinssjåvenist:

Nja. Jeg er nok mer handy enn mannen, men jeg gidder ikke løfte så mye. Jeg er dritgod på IKEA, jeg har dekkskifteansvar, og ellers bilansvar bortsett fra vasking (for det er kjedelig). Jeg skifter lyspærer, sjekker olje og sånt. Jeg er maleansvarlig også. Klippe gresset gjør jeg innimellom, men det er som regel mannen sin jobb.

Jeg kan sage, men ingen av oss sager veldig ofte. Motorsagen syns jeg er litt skummel, så den får mannen stort sett ha i fred.

Jeg er ikke redd for slike ting, men jeg foretrekker å overlate slikt til mannen. Ergo, skulle jeg bli alene, klarer jeg meg helt fint. Svarte at jeg overlater til andre.

Har ikke noe imot å gjøre mannfolkarbeid nei.

Zoë skrev:

Det er jo relativt mye som kan være kjekt å kunne i løpet av et liv, er det ikke? Må man kunne alt på forhånd "i tilfelle"? Det meste kan man lære seg om man må, og de aller fleste lever vel fint med å både motta hjelp og å hjelpe andre ved behov.

Mannen min kan lage mat, men han har aldri bakt en kake. Jeg synes ikke det er nødvendig at han står på kjøkkenet i timesvis og jobber seg gjennom kokeboka for å lære seg de viktigste kakene i tilfelle vi skulle skille oss og mora hans var bortreist en helg han måtte produsere en kake til en skoleavslutning eller noe. Jeg tenker han ville få det til i nødsfall - også tenker jeg at om han ikke hadde fått det til i nødsfall, så hadde han definitivt kunnet kjøpe seg en kake, eller hva?

Sånn synes jeg det er med meg og handygreier også. Jeg synes jeg er et fullt ut dugelig menneske om jeg ikke bruker masse tid på urkjedelige handyting bare for at det liksom er noe jeg må kunne i tilfelle.

Ingen er vel helt hjelpeløse når det virkelig kniper - vi kan alle skru inn en skrue, det er jeg helt sikker på. Å snekre min egen dørkarm derimot, er jeg overbevist at jeg ikke må på noe som helst tidspunkt i livet.

Ja jøss, enhver gjør jo som man vil.
Jeg liker bare å ha litt grep om ting som kan forventes å dukke opp og som jeg må løse/gjøre, og herunder kommer elementære handygreier.

Klart enhver gjør som en vil.

Jeg blir bare lei av den holdningen at man må kunne så vanvittig mye om så mye for at det liksom skal være bra nok. Jeg tror ikke det stemmer. Jeg er for å bruke det man har av fritid på lystbetonte aktiviteter. Det synes jeg er kjempeviktig. Og om mannen stikker av og jeg plutselig sitter med skjegget i postkassa, så får jeg heller begynne å lære meg de aller mest nødvendige kjedelige greiene da - og outsource resten.

Zoë skrev:

Sånn synes jeg det er med meg og handygreier også. Jeg synes jeg er et fullt ut dugelig menneske om jeg ikke bruker masse tid på urkjedelige handyting bare for at det liksom er noe jeg må kunne i tilfelle.

Ingen er vel helt hjelpeløse når det virkelig kniper - vi kan alle skru inn en skrue, det er jeg helt sikker på. Å snekre min egen dørkarm derimot, er jeg overbevist at jeg ikke må på noe som helst tidspunkt i livet.

Jeg synes heller ikke at alle skal gå inn for å lære seg alt. (Det er sannelig mye jeg ikke kan her i verden!) Men jeg har sett noen eksempler hvor damer i svært tradisjonelle ekteskap etter skilsmissen har forventet at tenåringssønnene skal gjøre alt eksen gjorde, i stedet for å kanskje se om man ikke kunne gjøre noe av det selv, så synes jeg det er lurt at folk i det minste er litt bevisste på hvordan man best kan klare seg selv. Eller de har ringt rundt til mannlige slektninger og sagt med største selvfølgelighet at de "skulle ha flyttet noe i uthuset, kan du ikke komme gjøre det for meg" etc. Og det synes jeg blir ganske teit og hjelpesløst. (Og selvfølgelig like teit med menn som ikke skjønner seg på å kjøpe en kake eller må ha søstra si til å sy i en knapp, for all del.)

Å bli veldig avhengig av andres hjelp ville jeg ikke ha likt. Jeg hadde begynt å klippe gresset selv, for å si det sånn.

MEN bildekkene hadde verkstedet fått skifte.

Jeg er vel et sted mellom de to siste alternativene. Jeg kan gjøre en god del, men prøver å unngå det mest pirkete. Mannen er rett og slett mer tålmodig og flink til å få ting riktig på millimeteren.

Jeg bor alene, så det ikke jeg gjør, det gjør ingen andre heller. Bestemor har bestandig sagt jeg burde vært gutt. Så ja jeg kan en del om verktøy og hvordan bygge til, men så har jeg nå en far som er snekker også, så litt lærdom har man jo fått oppigjennom tidene.

.....