Barn som ikke kan delta pga religion

Noen barn kan ikke delta på det andre feirer, pga religion. Noen muslimske barn får ikke delta på halloween. Noen kristne også. Og sikkert andre.

Inviterer man dem hvert år (og gnir det inn, at de også i år ikke får deltatt ), eller lar man være å gi invitasjon?

Jeg har landet på hva jeg synes, men vil gjerne høre hva andre mener.

Jeg tenker at hvis foreldrene eller barnet selv har spesifisert at barnet ikke deltar pga religion så ser jeg ikke poenget med å invitere år etter år. Da vet man jo hva svaret blir.

Men kan man dele ut invitasjon til alle i klassen unntatt Rehan, liksom?

Man inviterer alle, selv om man vet at noen ikke kommer av ulike grunner.

Ah, sånn ment. Nei, hvis det er en invitasjon som deles ut til hele klassen så må alle få. Jeg tenkte nok mest på f.eks. sms til foreldre om "Vil Rehan bli med og gå knask eller knep sammen med Ole, Dole og Doffen?" Det kan man godt la være når man vet at svaret alltid vil bli nei.

Bestisen til minste er jehovas vitner, de er nok i den liberale enden av JV, men hun kan ikke feire bursdager eller Halloween. Foreldrene har alltid sagt at de setter pris på at hun blir invitert, da vet hun at de andre tenker på henne selvom hun ikke kan komme.

Jeg syntes det var kleint å ta imot invitasjoner.

Jeg tenker at hvis det er "fellesinvitasjoner" trenger man ikke å dele ut lapp, men heller be om lov til å henge ut postere/A4 print i klasserommet (eller digital fellesinvitasjon på FB som arrangement, men det fordrer jo at alle er der og i den rette alderen)

Det er også miljøvennlig (mindre papir) og mindre arbeid med en lapp enn flere.

Det hender jo at foreldre ombestemmer seg. Knerten hadde en gutt i klassen som aldri kom i bursdager, men som etterhvert begynte å komme. Og i går hadde han sågar et selskap selskap. 🙂 Den så jeg ikke komme, men moren hans har gått fra å overhode ikke kunne norsk til å kommunisere helt fint både muntlig og skriftlig ... og det har også gjort underverker med guttens integrering.

Den er ikke enkel, men jeg hadde nok invitert. Fordi eksklusjon er verre enn alternativet. Nå har jeg en sånn datter som sikkert hadde utbasunert at "jeg vet at du ikke feirer eller kommer, men vi inviterer deg uansett".

Antagelig hadde jeg faktisk endt opp med å spørre foreldrene hva som var best. Eller satset på å invitere gjennom andre metoder.

Jeg kjenner et barn som ikke taklet å delta i bursdager pga angst. Der var det sårt da invitasjonene sluttet å komme. Men vet ikke om det blir det samme.

Det er sikkert ikke noe fasitsvar, folk opplever det sikkert ulikt.

Som barn opplevde eg det både kleint å få invitasjoner eg måtte takke nei til og sårt å ikkje bli invitert fordi eg takka nei uansett. Eg trur ikkje det er noko fasit på dette. Barnet som ikkje får lov til det dei andre får lov til av religiøse årsaker føler nok på utanforskapet uansett om hen blir invitert eller ikkje.

Neket skrev:

Bestisen til minste er jehovas vitner, de er nok i den liberale enden av JV, men hun kan ikke feire bursdager eller Halloween. Foreldrene har alltid sagt at de setter pris på at hun blir invitert, da vet hun at de andre tenker på henne selvom hun ikke kan komme.

Samme ble gjort i eldste sin klasse da hun gikk i 1. En familie var JV og informerte på foreldremøte om at de ønsket invitasjon, men at hen ikke kom til å komme.

Klart det, konseptet er jo at bursdagsinvitasjoner, julehilsener og lignende «åpner for en mulighet til å spre det gode budskap om Sannheten».

millact skrev:

Samme ble gjort i eldste sin klasse da hun gikk i 1. En familie var JV og informerte på foreldremøte om at de ønsket invitasjon, men at hen ikke kom til å komme.

Samme her. Dei og ønska invitasjon. Og, utenom tema, eg veit det, men me gjorde det faktisk sånn at me kalte første delen med gaveutdeling bursdag, og så var det fest, og da kom hen også.
Det var god kommunikasjon mellom mora og oss, og dei var veldig glade for ei sånn løysing.