Om det å bruke mye penger på reise

Jeg er bare ti uker på vei, men er sykmeldt og har dermed god tid til å tenke. Om alt går vel så har jeg termin i begynnelsen av november. Jeg har alltid sagt at om vi skal ha et barn til så ønsker jeg å reise til bedre klima på vinteren for en periode. Det er siste gangen vi har mulighet med tanke på bruk av ferie på vinteren pga skolegang osv. På den andre siden så koster det en god del penger å reise bort en måned i februar og tenker veldig mye på om det er så lurt. Aller øverst på min ønskeliste står new zealand siden jeg har bodd der i to år og savner to gode venninner som bor der veldig. Det er en dritlang flytur og billettene for hele familien blir på ca 30 000. Og det er bare flybilletter. Regner med jeg kan få folk jeg kjenner til å ordne billig overnatting og vi trenger ikke leiebil hele tiden da. Det er et fint land å reise til med tanke på klima, sykehus, språk, bakterier og slikt.

På den andre siden så er det sikkert ikke så lenge bilen vår går i stykker og vi må ha ny bil. Kunne også tenkt med å pusse opp litt både her og på småbruket (hytta). Egentlig tusen andre ting å bruke penger på altså her. Om vi gjør en slik reise så forsvinner nok mye av sparekontoen vår.

Hva hadde dere villet valgt og hvorfor?

Jeg hadde reist. Helt klart og uten å nøle.

Kjør på med reise! Gjennom livet vil biler gå i stykker, huset trenge oppussing ... Men lengre utenlandsopphold med familen midt i skoleåret kan du bare gjøre akkurat nå. Det kommer dere aldri til å angre på.

Jeg hadde nok valgt å reise siden det er "siste sjangse" på en god stund. Og heller levd så sparsomt som mulig frem til reisen.

Jeg hadde også reist.

Vi ha rplaner om å reise 4-6 uker i permisjonen, men sliter litt med at vi har et skolebarn å ta hensyn til.

Jeg ville benyttet sjangsen til å reise. Uten tvil!

Saint skrev:

Jeg hadde også reist.

Vi ha rplaner om å reise 4-6 uker i permisjonen, men sliter litt med at vi har et skolebarn å ta hensyn til.

Kommende storebror begynner på skolen først i 2014 så 2013 blir siste året her.

Det hadde vært utrolig bra, men er redd for å svi av sparekonto. Mannen skal bruke 100 000 på låven på småbruket i sommer og da vil nok nesten resten gå med på en slik tur. På den andre siden føler jeg det er litt sånn "eneste sjansen på 18 år".

Er det rom for å spare noe mer? Uten å leve på sparebluss? Evt vente med låveprosjekt til neste år?

Dersom dere begge har lyst til å reise, er det jo nå det er "billigst". En lignende tur på et senere tidspunkt vil sannsynligvis kreve ulønnet ferie, samt dyrere billett til minstebarnet. Nå er jo babyen gratis og en av dere i permisjon?

Vi har ikke konkretisert planen vår helt, men for å få det til å passe minst dårlig for skolebarnet må vi enten satse på avreise 22.12 (dyrt!) eller 22.06 neste år...

Mannen er helt klart den mest økonomiske av oss og den som er mest skeptisk. Vi er begge glad i å reise da. Leste tråden for han og han sa at vi kan prøve å spare så mye som vi kan frem til da og så ser vi hva vi kan få til. Vi vil jo uansett ikke kjøpe billetter før babyen er her. Må først vite at alt går bra og at babyen ikke er syk eller sliter mye med kolikk. Junior var en superrolig kid så han kunne jeg dratt med meg overalt, men det er jo ikke sikkert det blir sånn denne gangen.

Sett opp et skikkelig budsjett med alle utgifter (med buffer), finn ut hvor mye dere må spare i måneden og hva dere kan spare inn på.

Om dere er avhengige av bil ville jeg ikke valgt reise framfor bil, men jeg hadde glatt valgt det framfor oppussing. Om ikke oppussingen er av den strengt nødvendige sorten da, typ vannskader og sånn.

Vi er en reiseglad familie, så her hadde vi ikke vært i tvil. REIS!

Etter at pappa nesten døde i jula så endret jeg helt perpektiv på penger. Så lenge man kan (tidsmessig og økonomisk forsvarlig) og har lyst, opplev det mens dere kan og har mest glede av det!

Snusfornuft har jeg hatt for mye av.

Det kommer an på hvor skrapet dere blir av det tenker jeg. Dere må se på alle utgifter, ikke bare flybilletter. Og vurdere det mot risiko mhp hus og bil. I utgangspunktet tenker jeg at dette er noe dere bør prøve å få til hvis dere har lyst, men det kan være dere må forsake litt mer enn dere tror for at det skal bli virkelighet. Men jeg tror dere vil angre om dere ikke griper sjansen nå som dere har snakket om det.

Vi hadde reist.

daffy skrev:

Kjør på med reise! Gjennom livet vil biler gå i stykker, huset trenge oppussing ... Men lengre utenlandsopphold med familen midt i skoleåret kan du bare gjøre akkurat nå. Det kommer dere aldri til å angre på.

Enig!

Vi skal, når de 4 eldste har flyttet ut av rede og vi bare har minsten igjen. Vi tenker da minimum 1 år.

Reis! Er det noe vi ikke angrer på, så er det at vi har brukt mye penger på reise. Det er jo opplevelser og minner for livet. Vi var på NZ i sju uker da eldstemann var et halvt år. Perfekt.

Akkurat når det gjelder reise så er jeg kjerringa mot strømmen på FP. Litt fordi jeg ikke er veldig glad i å reise og litt fordi jeg ikke liker å måtte knipe inn på alt i hverdagen.

Om dere har råd til å reise uten å forsake for mye annet før og etter og dere begge har lyst til å reise, så ville jeg ha gjort det. Om dere er usikre og i tillegg må forsake mye så ville jeg ha tenkt en gang til. Jeg er usikker på om minnene er verd det om dere sitter der med en bil som ikke vil gå lenger og ikke har pengene til å erstatte den. I hvert fall om dere er avhengig av bil i hverdagen.

Jeg ville simpelthen kjent litt på hvor lyst dere har til å reise og hvor lyst dere har på det andre dere kan bruke pengene på.

Vi har akkurat brukt opp alt av sparepenger på å bo 15 måneder i hippieland, så vi er muligens ikke de rette å spørre... Økonomisk sett så ville jeg, som Tallulah, ikke satt det opp mot absolutte nødvendigheter, men glatt prioritert det framfor oppussing osv. Rent personlig ville jeg ikke ha reist med så liten baby, men jeg er nok preget av at babytid for meg betyr bekkenløsning og babyer som ikke sover. 🙂

Takker for innspill!
Når det gjelder bil så håper vi den varer et par år til, men man vet jo aldri (1998-modell). Om den skulle ryke så må vi ha ny bil. Vi har aldri hatt billån før og vi har snakket om at når den dagen kommer så kanskje vi må ta øke boligkreditten litt. Vi har aldri hatt avdragsfritt lån og vi har ikke maks lån på bolig. Oppussing er ikke av den nødvendige sorten, men jeg vil bare gjøre om på kjøkkenet for å få plass til fryseskap. Det kan jeg utsette et par år.

Når det gjelder alder på baby så har vi snakket litt om det. Jeg tenker på en måte at det er lettere med baby på fire mnd enn på ti. Både når det gjelder flytur og andre ting. Det kommer så klart an på skrikefrekvens og soving. Junior gråt altså ikke før han var mange måneder så er bortskjemt der.

Uansett så må det settes opp budsjett og jeg tenker at vi bør ha minst seksti tusen til en slik tur. Og det må vi ha på forhånd slik at vi ikke betaler på turen etter vi kommer tilbake. Det er bedre å spare i forkant. Vi ønsker vel heller ikke å tømme bufferen helt. Det må være nok igjen til å kunne kjøpe ny vaskemaskin og oppvaksmaskin om vi skulle være så uheldige at de går lizm. Jeg er så utrolig dårlig på å spare så nå skal jeg skjerpe meg! Iallefall ikke gå bananas i babyutstyr og slikt. Da flyr pengene fort.

Jeg er veldig glad i å reise, men hadde ille reist så langt bort med en så liten baby.

Jeg vet ikke hvor høy inntekt og hvor store utgifter dere har. For oss ville det være galskap å bruke så mye penger på reise akkurat nå. Vi har ikke de høyeste inntektene og vår 1998-modell bil måtte nettopp byttes ut.

Det du har rett i er at mulighetene kanskje blir mindre videre og det er et godt argument for.