Unge jenter legger til et mellomnavn

Pelen skrev:

I Sverige er man registreret med tiltalsnavn, det vil si at staten vet hviket av nanvene Marie Petra Cornelia som man bruker til vanlig. I dette tilfelle Petra.

Sånn burde vi hatt i Norge også. Egentlig skulle jeg vært svensk, har jeg skjønt. Jeg har forøvrig to fornavn (uten bindestrek) og et etternavn. Ungene har fornavn mellomnavn (mitt etternavn) etternavn (mannens etternavn), siden vi ikke ville gi det etternavn med bindestrek.

Jeg trodde mellomnavn var alle navn som ikke var første fornavn eller etternavn. Har alltid skrevet mitt ene fornavn og mamms etternavn (som jeg også har) i feltet for mellomnavn. Hm, må sjekke passet.

Joda, det heter vel fornavn. Jeg virret litt frem og tilbake da jeg skrev innlegget, siden mellomnavn på et vis ikke finnes på norsk. Jeg må jo alltid fylle ut min mors etternavn som ett av mine fornavn, siden det ikke finnes noen mellomnavn-bolk. Og i USA er mellomnavn det andre fornavnet, som så godt som alle har.

Du kan ha mange navn som fornavn, men om du skal ha to etternavn uten bindestrek mellom må det ene være mellomnavn og det andre etternavn.

Eks:
Hanne Marie Petrine Olsen Larsen
Hanne Marie Petrine er fornavn
Olsen er mellomnavn
Larsen er etternavn

Hanne Marie Petrine Olsen-Larsen
Hanne Marie Petrine er fornavn
Olsen-Larsen er etternavn

Mellomnavn finnes på norsk jmf navneloven

§ 9.Mellomnavn
Navn som kan tas som etternavn, kan tas som mellomnavn.

Malama skrev:

Mellomnavn finnes på norsk jmf navneloven

Ja, jeg vet det. 🙂 Men i de fleste praktiske sammenheng finnes det ikke noe sted å fylle ut mellomnavn som mellomnavn i norske skjemaer for eksempel. Det er fornavn og etternavn, og jeg må da fylle ut min mors etternavn (som er mitt mellomnavn) i fornavn-båsen.

Ja, praksis følger ikke loven...

Billa Gurine , etter mormor 🙂

celebelen skrev:

Kanskje jeg kunne tatt navnet til oldemor Johnnie? 😀

Mamman til kjæresten jeg hadde da jeg gikk i 2.gym het Johnnie Johanne.

Jeg har fettere og kusiner som har lagt til eller tatt bort navn. En har tatt bort et fornavn, tre har lagt til et fornavn, to av disse har også lagt til et etternavn, en har byttet ut begge fornavnene med kallenavn. Alle gjorde det når de var mellom 16 og 22 år(80-tallet).

Lille E fikk et ekstra fornavn som 5-6-åring. Hun er oppkalt etter en oldemor og lurte på hvorfor hun ikke hadde fått hele navnet( om det samme lurte mange andre på, jeg hadde aldri tenkt på det, fordi jeg ikke visste om mer enn det ene). Jeg regner med at hun etterhvert vil bruke bare det ene eller det andre. Nå bruker vi begge eller bare det første litt om hverandre.

En av brødrene mine har to fornavn, med bindestrek og har alltid brukt begge, trodde jeg, helt til jeg hørte at han brukte bare et av navnene blant nye venner og på jobben sin.

Så tydeligvis er det helt greit å skifte navn som voksen.

Dette veit jeg om flere tilfeller av, men har ikke fått med meg at det er blitt "trendy". Jeg tok min mormors etternavn til mellomnavn da jeg var omtrent elleve, og litt etter tok venninna mi et andre fornavn. (Vi måtte jo alltid gjøre det samme, men gjerne overgå hverandre litt i å være mest mulig interessante. Eller sære. ) Siden har jeg hørt om tilfeller med jevne mellomrom, men veit om enda flere som har fjerna fornavn nummer to.

Som barn likte jeg ikke navnet mitt noe særlig, og faren min foreslo at jeg 1) kunne ta et andre fornavn, eller 2) ta det navnet mitt navn er avleda fra. Nummer en var aldri aktuelt (jeg ønska meg dobbeltnavn, men ingen av de blomstrende navnene jeg likte da passer til det jeg alt har), men nummer to har jeg vurdert mer eller mindre seriøst, og hadde nok gjort det om jeg hadde fått studieplass i England, slik planen egentlig var.

For å krone det hele har alle ungene fått korte, streite navn som bare funker sånn passelig utenfor landets grenser...

Jeg har faktisk vurdert å tatt bestemors andre fornavn til mitt andre fornavn. Jeg hadde bok aldri blitt å bruke det muntlig, men jeg er likevel veldig glad i det navnet. Hvem hadde ant at jeg er så trendy.

Jeg husker at Simon Flem Devold fortalte om det i et intervju for mange, mange år siden. Han het nemlig Anders eller noe lignende, men skiftet navn som ung voksen. Han mente at navn var det mest personlige man hadde, så det skulle bare mangle at man ikke valgte det selv når man var blitt gammel nok til å vite hva som passet til en selv.

Niobe skrev:

Jeg har vurdert å ta mitt koreanske navn som mellomnavn. Hvis jeg gjør det nå, så er det altså litt trendy...

Mine foreldre fikk beskjed om at jeg måtte ha mitt navn. Jeg har det som navn nr. 2. (Men jeg er eldre enn deg, mulig dette ble endret noen år senere.)

Jeg vurdere ikke å ta et nytt fornavn, men å ta tilbake mitt etternavn jeg fjernet da jeg giftet meg. (Beholdte mellomnavnet mitt.) Jeg blir i så fall hetende Fornavn Fornavn Mellomnavn Gammeltetternavn Etternavn.

Jeg gjorde visst helt feil, for jeg fjernet mitt andre fornavn. Vel, vel ... jeg har nå aldri vært særlig trendy.

Jeg har to fornavn. Har, frem til for noen år siden, bare brukt første navnet. Som jeg egentlig ikke liker. Nå bruker jeg en salig blanding av navn en, navn to og navn en+to. Jeg blir tiltalt med alle tre varianter hver dag. I tillegg må man gjerne tiltale meg med nick. #fleksibel

Jeg tenker vel at det er bedre enn tatoveringer i hvert fall.

Ungen har et navn som kan tilhøre begge kjønn, og er rasende på oss for det. Selv om hun fikk et fornavn nummer to nettopp av den grunn. Selv vil hun hete Leia, som heltinnen i en-eller-annen-hestefjortisserie-på-Netflix. (-Hva tenker du hadde vært annerledes om du het Leia? -Da hadde jeg jo hatt en hest).

Ja, gå for Barbarella!

Jeg har ei venninne som skiftet både fornavn og etternavn. Navnet hun har nå er så far out at jeg rett og slett ikke trodde på henne, men ble med i banken da hun fikk utdelt nytt bankkort og da angra jeg litt på at jeg hadde vært så bombastisk. 😮
Jeg klarer ikke å venne meg til det nye navnet, selv om det jo er kult at hun turde. Hun har i et svakt øyeblikk innrømt at hun kanskje forhastet seg litt, og at det begynner å bli _litt_ belastende å ha et navn som får folk til å begynne å le hver gang hun presenterer seg.

Jeg kunne nok godt slengt på et mellomnavn selv, men nå _har_ jeg allerede et mellomnavn som jeg synes er pent og akkurat passe eksotisk, så det blir nok ikke noe bytte med det første.

Men nå blander dere her. Det er da et andre fornavn dere snakker om? Mellomnavn er noe annet.

Jeg har to fornavn og ett ettermavn. Ingen andre enn mine foreldre som vet hva det andre fornavnet mitt er, tror jeg. To navn som absolutt ikke passer sammen, så jeg bruker bare det første, men det står på papiret og jeg bruker det hvis jeg ringer offentlige kontorer, av en eller annen grunn. Tror ikke jeg kommer til å fjerne det ene fornavnet, for det hører jo til identiteten min på et vis. De to yngste døtrene mine hadde bare farens etternavn (kun ett fornavn) og ville ha mitt etternavn også, da han døde. Det syntes jeg var helt ok, selv om jeg i utgangspunktet ikke syntes de to navnene passet sammen, men det er jo ikke jeg som skal ha de heller.

Jeg var den eneste jenta i gata med bare ett fornavn, så jeg hadde en periode da jeg jugde på meg et navn til. Elisabeth. Det aller peneste navnet jeg visste om. Dette var på 70-tallet og jeg tror jeg var rundt seks år.
Dette hadde jeg helt glemt(fortrengt) frem til få år siden da en av mine beste venninner spurte meg om hvorfor jeg aldri brukte begge fornavnene mine.