Alle vil ha hund en liten stund

....

Det er utrolig trist at det finnes så mange der ute som kun tenker på seg selv når det kommer til dyrehold, og ikke dyrene de anskaffer seg for en periode til de blir for mye å hanskes med. Jeg kan ikke fatte at det er så lett å bare omplassere, evnt avlive dyret når de ikke har tid til det mer (eller andre dårlige grunner).

Det er litt for enkelt å skaffe seg hund, tror jeg. Noen jeg kjenner ga fra seg to kaniner da barnet deres var et drøyt halvår, fordi det var så mye jobb med dem. Så skaffet de seg stor hund i stedet...🙄

Jeg er helt enig med deg Hattifnatten. Enten må folk dokumentere at de har hatt hund over lengre tid tidligere, slik at de vet hva dette krever, eller så må de gå på kurs og få "godkjenning".
Vi har lagt igjen info om oss på flere sider for omplasseringshunder nå, og håper vi får napp snart :ønskerossveldighund:

Helt enig.

Vi har hatt hund. Den ble omplassert etter et år av andre grunner enn at jeg/vi ikke hadde tid etc., men jeg må fint innrømme at som pt. fungerende alenemamma med to barn så er livet mye lettere uten hund. Ellers passer jeg mamma og pappas hunder av og til, nå sist uke passet jeg begge hundene og to valper, samt katta. Mer enn nok for meg. Det er jo riktignok overkill da, men ... Dyr krever veldig mye tid og jobb, og man skal virkelig ha den tiden og det overskuddet for å være en god hundeeier!!

Enig! Son hundeeier selv tilbyr jeg meg gjerne å låne bort hund en stund om noen spør. Da får de i hvert fall testet litt og sett hvordan det er .

Jeg synes det er helt forferdelig. Og like ille når folk dumper kattene sine på gata/i skogen når de skal på ferie. En av kattene våre fikk vi da paret som hadde henne skulle skille seg og ingen av dem ville ta ansvar for katten etter skillsmissen. Sånt synes jeg også er forkastelig. Flere burde tenke over at et kjæledyr er noe man har i mange år og man må påregne livsendringer (skillsmisse, barn, flytting osv) underveis.

Tror man aldri helt klarer å vite hvor krevende det er med et dyr. Jeg har alltid ønsket meg en hund. Men jeg fikk meg en vekker den helgen vi lånte en...... Da bestemte jeg meg for å vente til ungene var store. Har to katter. En som er utrolig lite krevende og en gal psyko katt som har kurert meg for å ønske meg katt i veldig mange år fremover. Kan med hånden på hjertet si at jeg angrer på at vi fikk han siste, men gjort er gjort. Vi står for det, og onsdag kastreres han, kanskje det hjelper.;)

Jeg syns utrolig mange bruker og kaster dyr. Det er grusomt! 🙁

Dyresertifikat, ja takk!

Tragisk at det skal være så enkelt å skaffe seg hund og kvitte seg med den når man er lei. En fb-venn har hatt tre hunder de siste 10 årene. Store hunder som Rottweiler og St.Bernard. Den første måtte gies bort pga av samlivsbrudd, Rottweileren ble visst for mye å hanskes med. St. Bernarden venter jeg bare på at vedkommede skal kvitte seg med, siden det er brudd igjen. Tror jeg kommer til å si noe da.

Ja, samlivsbrudd er jo god grunn til å kvitte seg med dyrene sine...

Luvi skrev:

Ja, samlivsbrudd er jo god grunn til å kvitte seg med dyrene sine...

Noen ganger kan det jo faktisk være det, jeg hadde slitt med tre unger og hund alene. Nå er mine unger såpass store at jeg tror vi hadde klart det fint likevel - men for fem år siden tror jeg kanskje at hunden hadde måttet vike dersom jeg ble alene. Aller helst hadde jeg vel prøvd å få hunden inn på samme samværsordning som ungene tipper jeg.

Darth skrev:

Noen ganger kan det jo faktisk være det, jeg hadde slitt med tre unger og hund alene. Nå er mine unger såpass store at jeg tror vi hadde klart det fint likevel - men for fem år siden tror jeg kanskje at hunden hadde måttet vike dersom jeg ble alene. Aller helst hadde jeg vel prøvd å få hunden inn på samme samværsordning som ungene tipper jeg.

Joda, du har helt rett. Jeg tenkte jeg skulle tilføye det bak at selvfølgelig er det noen ganger at man faktisk ikke har nok tid og mulighet til å ha ansvar for en hund alene, men jeg tror også at det er mange som faktisk ikke prøver en gang.

Takk, fnatten! Dette fikk meg til å tenke enda mer gjennom mitt brennende ønske om en hund.
Vi er nemlig på jakt etter hund etter et års grundig tenking, lesing og diskusjoner om hvilken rase som Evt. Ville vært best for oss. Vi har aldri eid hund sammen tidligere( familie på fem), men har holdt ut snart 15 år med ei skikkelig humørsjuk katte og hennes datter som jeg tror må ha ADHD.
Ingen har måttet vike, og jeg tror virkelig vi er klare for ansvaret det er å ha en hund. Men, vi vil helst ha en voksen omplasseringshund.

Det er utrolig trist at det tas så lett på det å anskaffe seg et dyr. Jeg kan riktignok være møkklei av massene katter utenfor vinduet på natta, men det blir på samme måte som at jeg er møkklei av det svette treningstøyet til mannen ( når det henger på badet). Jeg kvitter meg ikke med mannen likevel.

Det er vel mye bedre at folk bruker en tjeneste som denne og skaffer ansvarlig nytt hjem til hunden.

Jeg ble tilbudt å overta en kjempeflott engelsksetter for litt siden. Måtte jo takke nei, vi jakter ikke og er ikke sporty nok for den hunden. Der hadde de overtatt en hund som måtte omplasseres men etter en tid begynte den å angripe den andre hunden i huset.

Å administrere dyresertifikat blir jo en billig affære :irånisk:, skulle en innføre sertifikat hadde vel et barnesertifikat vært enda viktigere.

Ikke-mobil-lenke: http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article4787701.ece