Kjære Sandra - er dette normalt?

(For dere som ikke vet det, "Kjære Sandra" var en populær spørrespalte da jeg var ung. Det kom alaskens med dumme spørsmål, og det spørsmålet jeg stiller er nok litt i den gata )

Jeg snakket med en bekjent av meg her forleden, vi var ute å spiste for ca ett år siden i forbindelse med et arrangement. Jeg kjenner h*n ikke så godt så jeg vet ikke om h*n er mye ute å spiser, er interessert i mat, har en travel hverdag etc

Vedkommende husket at vi hadde vært ute å spist, men ikke hvor vi hadde vært. Jeg husket at vi hadde vært ute å spist, hvor det var (ikke navnet på plassen, men jeg kan gå dit), hvilke sjanger maten var innenfor, hvordan jeg satt, hvem jeg snakket med og temaene vi hadde vært innom. Jeg husker også to direkte sitater (men det er ikke så vanlig at jeg husker, jeg kan godt huske temaene som ble tatt opp, meningene som ble hevdet, men ikke formuleringene). Jeg husker lokalet (at man måtte gå opp en trapp, at de hadde garderobe, hvor man måtte gå for å finne toalettet. Jeg husker hvor vi parkerte før vi gikk dit.)

Jeg vil ikke si at dette var en sjelsettende opplevelse for meg. Det var en riktig hyggelig kveld, for all del, men ikke noe ekstraordnimært.

Det jeg lurer på nå er selvfølgelig: Hvor mye og hva (ikke minst!) er det vanlig å huske? (Jeg husker feks ingen lyder. Jeg "ser bilder" i hodet mitt når jeg tenker på kvelden. Jeg husker hva jeg følte og tenkte feks at maten var OK, men jeg husker ikke smaken.)

Eg kjem i kategori med han du var ute og åt med. Eg gløymer utruleg mykje. Eg hugsar ganske godt bilder, rom og lukter, men kva som blei diskutert eller sagt er blåst bort nokre veker seinare.

Jeg ville nok ha husket omtrent det samme som deg, Him.

Jeg husker også mye.

Jeg husker som regel altfor godt. I hvert fall i følge venner og bekjente

Jeg synes det er helt normalt.

Jeg syns dere er freaks hele gjengen!

Jeg husker som regel (nesten irriterende) mye.

Jeg husker sånn omtrent hvor og når jeg har vært på restaurant, noen år bakover i tid. Kafébesøk og liknende går mer i ett. Men noen samtaletema kan jeg huske, det kommer an på temperatur og engasjement.

Jeg synes det er normalt at du ikke husket navnet på der dere spiste.

Jeg kunne godt vært den bekjente her. Jeg husker ikke sånne "vanlige" ting så godt. Det må ha vært noe spesielt som skjedde hvis jeg skal lagre det på minnet.

Det jeg derimot husker lett er fødselsdatoer og sånt.

Jeg er litt enten eller.
Enten hadde jeg ikke husket at jeg hadde møtt henne overhodet på en restaurant for et år tilbake (kanskje mest sannsynlig), eller så hadde jeg husket "alt".

Kanskje ikke lyder, siden du nevner det. Jeg er veldig visuell, og kunne sett settingen inni meg som en film.

Jeg husker også alt for mye mener mange. (spesielt eksen )
Dog er jeg ikke flink til å huske navn på personer og steder.

Jeg har så dårlig hukommelse at det er ubehagelig. Jeg kunne fint ha glemt at vi spiste sammen også, uavhengig av at vi hadde det aldri så hyggelig.

Eg har det med å lagre detaljer som farger på duk, kvar toalettet var, musikken i bakgrunnen, små kommentarer, samtaletema, osb. Det er som små glimt i hjernen med bileter av det som hende. Har etterkvart fått med meg at ikkje alle har det slik og innbiller meg at dei som ikkje samler på slik unyttig informasjon gjerne har langt meir detaljminne på ting eg aldri får inn i skallen. Periodesystem og slikt. :dulter på mumsemannen:

Jeg er ofte som Teofelia. Veldig flaut noen ganger. Og må jeg huske alle jeg gikk i klasse med på videregående?

Jeg husker ikke alle detaljer om alt. Det handler ofte om hvor vesentlig jeg anser en hendelse.
Nå for tiden er jeg skremmende glemsk, men det skyldes at det skjer litt for mye.

torsk skrev:

Jeg syns dere er freaks hele gjengen!

Jeg husker sånne ting veldig godt. Og sånn at om man spør meg om det senere så kan jeg hente det frem, og zoome inn på detaljer som jeg ikke husker bevisst, det er som en film som har blitt lagret egentlig.

mums skrev:

Eg har det med å lagre detaljer som farger på duk, kvar toalettet var, musikken i bakgrunnen, små kommentarer, samtaletema, osb. Det er som små glimt i hjernen med bileter av det som hende. Har etterkvart fått med meg at ikkje alle har det slik og innbiller meg at dei som ikkje samler på slik unyttig informasjon gjerne har langt meir detaljminne på ting eg aldri får inn i skallen. Periodesystem og slikt. :dulter på mumsemannen:

Jeg har veldig god plass til periodesystemer og slikt, for det dere snakker om er borte etter ei uke. Jeg ringte til en eks i jobbsammenheng for et par uker siden, og koblet overhodet ikke hvem han var før han minte meg på det. Og da hadde jeg både navn og bilde foran meg.