Hvor dumt er det å ikke være gift?

Jeg har aldri forstått dette med å være forlovet i åresvis. Da vi forlovet oss satte vi dato for bryllupet samtidig.

Jeg innser at jeg tross alt ( ) er heldig med min eks på en del vis. Han gjør ekstremt mange teite ting, men økonomisk sett krangler vi ikke i det hele tatt. Men det kan jo hende at det ikke hadde vært like smertefritt om det var han som satt igjen og var såra og vonbråten. Nå har vi heldigvis papirer, papirer, papirer på alt. Og han gir meg i tillegg mer enn det jeg har krav på.

Men Grøten - ikke vent til en passende anledning, få papirer på det NÅ. I ditt tilfelle hadde jo ikke ekteskap alene ryddet opp i det, iom at han hadde tatt emd seg ting inn i ekteskapet.

Karamell skrev:

Jeg har aldri forstått dette med å være forlovet i åresvis. Da vi forlovet oss satte vi dato for bryllupet samtidig.

Egentlig ikke jeg heller. Men vi var forlovet en stund (4 år) før vi giftet oss, fordi vi forlovet oss da vi var 19 år gamle og selvsagt ville vente i noen år før vi giftet oss. Men vi hadde overhodet ikke ventet så lenge om vi var "godt" voksne.

Luftslottet skrev:

Jeg er også imot, men tenker det nok er en sjeldnere problemstilling at man deler bo med en man mener ikke skal tiltros en arv enn det motsatte, selv om man ikke er gift.

Det er jo ganske vanlig med særkullsbarn, og jeg kan godt tenke meg mange som ønsker å sikre særkullsbarn fremfor samboer, f.eks.

LittLemen skrev:

Det er jo ganske vanlig med særkullsbarn, og jeg kan godt tenke meg mange som ønsker å sikre særkullsbarn fremfor samboer, f.eks.

Idet man får felles barn så får samboer arverett som går foran barnas. Også særkullbarnas.

Er det ikke fint å bli overstyrt sånn?

I mitt tilfelle betyr det at den ene ungen min arver mer etter meg enn de to andre. For pappaen hans arver fra meg og minstemann er enearving etter faren sin. Dessuten skal han ha lik del som de andre av det som gjenstår. Dermed får han mer enn søsknene sine etter mammaen deres.

Jeg er så forbanna at jeg kunne spyttet gråstein over det tullet der.

Milfrid skrev:

Jeg innser at jeg tross alt ( ) er heldig med min eks på en del vis. Han gjør ekstremt mange teite ting, men økonomisk sett krangler vi ikke i det hele tatt. Men det kan jo hende at det ikke hadde vært like smertefritt om det var han som satt igjen og var såra og vonbråten. Nå har vi heldigvis papirer, papirer, papirer på alt. Og han gir meg i tillegg mer enn det jeg har krav på.

Men Grøten - ikke vent til en passende anledning, få papirer på det NÅ. I ditt tilfelle hadde jo ikke ekteskap alene ryddet opp i det, iom at han hadde tatt emd seg ting inn i ekteskapet.

Men altså, hvis vi skriver kontrakt nå, da eier jeg vel halvparten?? :biter negler:
Må jeg betale halve lånet for å ha noen som helst rettigheter ved brudd?
Han betaler hus, bil, forsikringer, fast.
Jeg mat, barnehage, strøm, telefon fast, samt sparingen til ungene.
Altså verdiløse ting, selv om det ikke skiller så mye, totalt. Har alltid gjort det slik.

Grøten, man må jo ikke betale halve lånet for å ha rettigheter. Men det hjelper. Har man betalt så er det udiskutabelt og man trenger ikke bruke energi på det (eller penger på advokat for akkurat den tingen).

Grøten skrev:

Men altså, hvis vi skriver kontrakt nå, da eier jeg vel halvparten?? :biter negler:
Må jeg betale halve lånet for å ha noen som helst rettigheter ved brudd?
Han betaler hus, bil, forsikringer, fast.
Jeg mat, barnehage, strøm, telefon fast, samt sparingen til ungene.
Altså verdiløse ting, selv om det ikke skiller så mye, totalt. Har alltid gjort det slik.

Jammen dette var lurt.

Du - du må ringe en advokat og få ordnet det her.

smilefjes skrev:

Idet man får felles barn så får samboer arverett som går foran barnas. Også særkullbarnas.

Er det ikke fint å bli overstyrt sånn?

I mitt tilfelle betyr det at den ene ungen min arver mer etter meg enn de to andre. For pappaen hans arver fra meg og minstemann er enearving etter faren sin. Dessuten skal han ha lik del som de andre av det som gjenstår. Dermed får han mer enn søsknene sine etter mammaen deres.

Jeg er så forbanna at jeg kunne spyttet gråstein over det tullet der.

Men man kan styre sånn til en viss grad ved hjelp av testament, kan man ikke? Jeg har en venninne som er gift med en fyr som har sørkullsbarn, og så har de barn sammen i tillegg. De har regulert en del av dette med testamente. Men det blir kanskje litt annerledes med unger som har felles mor, i forhold til unger som ikke har noen foreldre felles.

Milfrid skrev:

Men man kan styre sånn til en viss grad ved hjelp av testament, kan man ikke? Jeg har en venninne som er gift med en fyr som har sørkullsbarn, og så har de barn sammen i tillegg. De har regulert en del av dette med testamente. Men det blir kanskje litt annerledes med unger som har felles mor, i forhold til unger som ikke har noen foreldre felles.

Nei, dette kan ikke styres rett ved hjelp av testamente.

Grøten skrev:

Men altså, hvis vi skriver kontrakt nå, da eier jeg vel halvparten?? :biter negler:
Må jeg betale halve lånet for å ha noen som helst rettigheter ved brudd?
Han betaler hus, bil, forsikringer, fast.
Jeg mat, barnehage, strøm, telefon fast, samt sparingen til ungene.
Altså verdiløse ting, selv om det ikke skiller så mye, totalt. Har alltid gjort det slik.

Han må jo gå med på at du skal eie halvparten for at dere skal skrive en kontrakt der du eier halvparten. Men når han sier at han ikke ville være vanskelig ved et brudd, så blir det jo rart om han ikke vil skrive en slik kontrakt nå som dere ikke skal gå fra hverandre..... Men få papirer på det! Og begynn med en betalingsfordeling der det gjenspeiles at dere begge bidrar.

De arver sin far og sin mor. At den ene faren har mere enn den andre er en annen sak.

Det viktigste argumentet for å skrive gjensidig testamente som samboere, er i forhold til felles barn.

Hvis en av foreldrene dør, arver barnet/barna alt. Og barnet får tilgang til hele arven på 18-årdsdagen sin. Det er det ikke alle 18-åringer som har godt av.

-ea- skrev:

Men Smilefjes, det er ikke slik at ungene arver mer av deg. De arver sin far og sin mor. At den ene faren har mere enn den andre er en annen sak.

Joda, for hvis SF dør før samboeren arver han henne, og hennes særkullsbarn arver ikke ham når han dør. Fellesbarnet arver sin far når han dør. Ergo vil fellesbarnet arve mer etter sin mor enn søsknene.

Milfrid skrev:

Han må jo gå med på at du skal eie halvparten for at dere skal skrive en kontrakt der du eier halvparten. Men når han sier at han ikke ville være vanskelig ved et brudd, så blir det jo rart om han ikke vil skrive en slik kontrakt nå som dere ikke skal gå fra hverandre..... Men få papirer på det! Og begynn med en betalingsfordeling der det gjenspeiles at dere begge bidrar.

Han har alltid ment vi deler likt.
Han ser ikke på noe som bare sitt da han kom tomhendt inn i forholdet. Så en kontrakt er ikke noe problem.
Tror ikke han vet at det funker slik en gang, for jeg som styrer skuta når det kommer til økonomi. Bare at han tjener mest så lånene har automatisk gått fra han. Resten fikses av meg og penger blir bare tatt fra der det er noe.
Trodde alt var iorden så lenge man var medlåner/eier jeg, men så feil kan man ta.

Får bare få fingern ut og få skikkelig papirer.

MÅ man etterlate samboeren arv?!

Polyanna skrev:

MÅ man etterlate samboeren arv?!

Jepp.

Jeg kan selvsagt testamentere 1/3 til de to eldste barna og ikke den minste for å jevne det ut, men det er ikke noe grei følelse.

Hm.......Eg har alltid tenkt at eg satt ganske trygt som samboer, særlig etter at arvelova blei endra, men kanskje eg ikkje gjer det likevel?

Ingen av oss eigde nåla i veggen då vi flytta i lag for 12 år sidan, så det er ingenting som er berre hans(bortsett frå gamle CD'ar og stygge slips). Vi skreiv samboerkontrakt for 5-6 år sidan der det står at alt skal delast 50% ved eit eventuelt brudd. Både hus og lån står på oss begge. Vi har to skranglete bilar som er verdt like mykje (samme merke, samme årsmodell). Den eine står i midt navn og den andre i hans navn. Heilt sidan starten har vi hatt kvar sin lønnskonto pluss ein felleskonto til forbruk og ein felleskonto til rekningar og lån. I starten satte begge to nøyaktig like mykje pengar inn på desse felleskontoane kvar mnd, men no setter han inn litt meir enn meg sidan han har høgare lønn. No gjer vi det sånn at vi begge beholder ca 2000 kr på vår eigen lønnskonto og så setter vi resten inn på felleskontoane.
Testamente har vi ikkje, men det trudde eg ikkje at vi trengte med den nye arvelova. Ingen av oss har særkullsbarn.

Kva er det vi ikkje har tenkt på som ville ha vore uproblematisk dersom vi var gift? Eg har nemlig også ein mann som absolutt ikkje vil gifte seg (skilsmissebarn). Eg trudde vi hadde ordna det slik at vi var omtrent likestilt med gifte, men eg er kanskje naiv?

Grøten skrev:

Men altså, hvis vi skriver kontrakt nå, da eier jeg vel halvparten?? :biter negler:
Må jeg betale halve lånet for å ha noen som helst rettigheter ved brudd?
Han betaler hus, bil, forsikringer, fast.
Jeg mat, barnehage, strøm, telefon fast, samt sparingen til ungene.
Altså verdiløse ting, selv om det ikke skiller så mye, totalt. Har alltid gjort det slik.

Er det en ide å sette disse pengene på en ny konto og så trekke alle regninger derfra?
Vil det bli likt da?

star skrev:

Er det en ide å sette disse pengene på en ny konto og så trekke alle regninger derfra?
Vil det bli likt da?

Kunne vært en ide med en regningskonto, vi hadde det for en del årsiden, men endret det ved bankbytte.
Det bør vel gjøre det mer rettferdig. Skal i alle fall se på det.