"Hvorfor drikker du ikke"

Jeg er ikke sånn egentlig, men i festlig lag klarer jeg fint å BLI sånn, og har i et par sammenhenger blitt "anklaget" for å være full, selv om jeg altså var klink edru. Jeg bare stiller meg over på samme modus som de andre, på et vis...

Ole Brumm skrev:

Så om man ikke drikker er det greit å ha en "god grunn" klar så man slipper mas, selv om grunnen nødvendigvis ikke er sannheten.

Ja, og når man blir ekstra god og lei maset om hvorfor man velger å ikke drikke, kan man gi dumme svar på dumme spørsmål. Et par favoritter som garantert vekker enten harnisk, eller stopper videre snakk om temaet er:

- Jeg fikk faktisk et hissig utbrudd av fotsopp i munnen sist jeg drakk vin.
- Alkohol bryter med vilkårene for prøveløslatelsen.
- Jeg fikk en gang en flaske wiskey/cognac til jul, men den var så gammel at den sikkert var utgått på dato, så jeg brukte den som avløpsrens.

Fluke skrev:

Når folk beveger seg utenfor normalen, er det vel vanlig at andre stiller spørsmål. Ikke for å være uhøflige, men fordi de er nysgjerrige.

Det er veldig sjelden folk stiller spørsmål for å være uhøflige, men det hender jo stadig vekk at de ender opp med å være det likevel.

Jeg ble forresten bedt opp til dans en gang på et julebord, og svarte "nei, jeg danser ikke". "Er det et prinsipp?" spurte fyren. "Nei, det er et faktum," svarte jeg.

tja jeg elsker alkohol en god vin en deilig cocktail osv. men ingen ser meg drikke for enten så har jeg ungene mine med meg eller så kjører jeg ammer jeg er gravid osv. siden vi bor ganske så langt unna alt egentlig og fester meget skjeldent og alltid må komme hjem pga dyrene våre . Så blir det svært skjeldent drikking på meg. Så de ytterst få gangene i året der jeg drikker sånn ca en gang kansje blir folk mye mere overasket en om jeg ikke hadde drukket faktsik. Så kommer spørsmålene "Næ men se der ja DRIKKER DU???" og slike mindre festlige komentarer.

Flubby:

Skilpadda skrev:

Jeg ble forresten bedt opp til dans en gang på et julebord, og svarte "nei, jeg danser ikke". "Er det et prinsipp?" spurte fyren. "Nei, det er et faktum," svarte jeg.

Jeg er totalavholds og pleier faktisk å komme spørsmålene i forkant ved at jeg i tillegg til å si at jeg er avholds også tar med begrunnelsene for mitt valg. Det pleier å stoppe den verste spørsmålsflommen.
Strengt tatt så syns jeg det skulle være unødvendig å måtte "forsvare" sine personlige valg.

Skilpadda skrev:

Jeg ble forresten bedt opp til dans en gang på et julebord, og svarte "nei, jeg danser ikke". "Er det et prinsipp?" spurte fyren. "Nei, det er et faktum," svarte jeg.

:låner til siden:

Iset skrev:

Sånn har vi det, jeg og "gjengen". Vi drikker uhyre sjelden, men har det så vanvittig morsomt på alle våre sammenkomster at vi har vondt i magemusklene i mange dager etterpå. Så her trengs det ikke alkohol, det er gale nok fra før, vi tar helt av.

Mens jeg aldri kommer i nærheten av noe sånt. :supersær:

Acsa skrev:

For øvrig har Heilo vært vitne til hvordan jeg ikke drakk alkohol i flere år, samtidig som jeg nektet for at jeg var "avholds". Jeg bare drakk tilfeldigvis ikke. I det hele tatt. En av grunnene var at det virket så skummelt å definere seg selv som det i vårt alkoholfokuserte samfunn, særlig helt i begynnelsen av tjueåra.

Jeg tok faktisk valget om å være totalavholds da jeg var 20 og må si at det var rimelig tøft til tider i og med at man stadig var i sosiale settinger hvor alkohol var en selvsagt greie. Jeg møtte ingen eller liten forståelse for mitt valg og ble beskyldt for å være vanvittig stuck up. og nettopp siden jeg var så "stuck up" så hadde jeg jo ekstra godt av en real fyllekule For ikke å glemme alle som skulle sjenke meg!!
Til slutt ble jeg så fed up av alle de tåpelige reaksjonene at jeg bestemte meg for å være avholdskvinnen med stor A, jeg skulle bevise en gang for alle at man kunne ha det like morro på byen selv uten en dråpe alkohol innabords. Jeg danset glatt på podier og lignende helt edru, noe som faktisk mange ikke tør selv når de har drukket.

Myrull skrev:

Hva mener dere? Synes dere det er naturlig og spørre hvorfor folk velger å være avholds?

Det må være en privatsak synes jeg og jeg kunne aldri funnet på å spørre på en sånn måte som HI beskriver her. Hadde jeg spurt noen, måtte det være noen som var såpass nær meg at jeg regnet med at det var en grei ting å spørre om, på linje med andre personlige spørsmål. Jeg ville ikke ha stilt spørsmålet til fremmede eller til perifere bekjente/kolleger.

for meg så er det slik uansett situasjon møter jeg ett menneske som sier de ikke drikker, spiser fisk, røyker, eller noe annet så sier jeg rett og slett bare å ok ikke noe mer ofte uten å en og. Jeg har da ingenting med hva det menneske øsnker å gjøre eller ikke gjøre. Spesielt hvis det er snakk om ett menneske jeg nettop har møtt. Jeg hater at mennesker skall bry seg om meg og mitt og da lar jeg andre mennesker også være i fred. Samme når det gjelder sammlivsbrudd osv har personen lyst til å snakke om problemene sine så lytter jeg og trøster men om de ikke har lyst å snakke om det hadde det ikke falt meg inn å begynne å snakke om det!

Jeg innrømmer glatt at jeg godt kunne funnet på å spørre om hvorfor noen ikke drikker overhodet.

Men jeg maser ikke om folk gir inntykk av at de ikke vil fortelle. Jeg spør fordi jeg er genuint interresert i andre mennesker og hvorfor de har tatt de valgene de har tatt. For veldig mange har faktisk tatt et valg.
Og jeg er interresert i å høre om hvorfor de har kommet frem til det.
Dette gjelder ikke bare dette, men generelt.

På samme måte skjønner jeg ikke at det er så innmari pes å bare svare at "jeg liker ikke" etc om man ikke vil snakke om det av en eller annen grunn.

Mulig jeg er rar, men om folk spør meg om valg jeg har tatt, så svarer jeg da på det. Og er det noe jeg ikke av en eller annen grunn har lyst til å snakke om så sier jeg jo bare det.
Jeg klarer bare ikke å se at det er noe problem jeg :vet ikke:

Og jeg drikker ikke speielt mye jeg heller. Spesielt ikke om det er med folk jeg ikke kjenner, langt hjemmefra og vanskelig å komme hjem etc. Jeg har mine grunner til det, og om folk spør så får de svar.

Ole Brumm skrev:

Så om man ikke drikker er det greit å ha en "god grunn" klar så man slipper mas, selv om grunnen nødvendigvis ikke er sannheten.

"Jeg er gravid" funker vel ikke som god grunn i all evighet før noen begynner å lure på hvor kulen blir av...:p

Jeg kjenner faktisk ingen som er avholds jeg. Hvis jeg hadde blitt kjent med noen så hadde jeg nok kanskje spurt uten å tenke meg noe særlig om. Ser ikke noe galt i det heller egentlig. Jeg ble spurt om jeg røykte her en dag på jobben og da svarte jeg jo bare "nei, aldri gjort". Nå er det ikke slik at alle jeg kjenner drikker hele tiden, men blant de jeg kjenner så går man liksom ut ifra at folk er gravide dersom de ikke vil ha vin til maten (hvis de ikke kjører).

Er vel mest det at man er superlei av det spm og det at akkurat den personen spurte. Den som spør tenker ikke på det, mens den som alltid blir spurt blir lei.

Hattifnatten skrev:

Jeg kan lett se for meg at det kan være sånn for folk som ikke drikker alkohol også. Man føler at andre med sine spørsmål og kommentarer på en måte gjør det å ikke drikke til en større "greie" enn det kanskje er.

Signerer denne. For meg er det no biggie at jeg er avholds, det føles overhode ikke som noe tap og er heller ikke noe jeg dveler ved i det daglige. Det ser derimot ut til at andre som ikke forstår mitt valg, blåser det hele opp til en stor greie.

mocci skrev:

Signerer denne. For meg er det no biggie at jeg er avholds, det føles overhode ikke som noe tap og er heller ikke noe jeg dveler ved i det daglige. Det ser derimot ut til at andre som ikke forstår mitt valg, blåser det hele opp til en stor greie.

Sånn er det for meg som ikke spiser reker også. Folk synes det er skikkelig trist på mine vegne - men for meg er det helt greit. Ber aldri om spesialservering, klarer meg fint med loff, majones og salat. Andre sitter og akker og ojjer seg, og det synes jeg er ganske kjipt.

Isolde skrev:

Synes det er utrolig stort drikkepress i det norske samfunnet. Til og med når jeg var 16 måtte jeg forsvare at jeg ikke drikker.

Det er vel kanskje mer vanlig at en sekstenåring må forsvare at han ikke drikker enn at en førtiåring må det?

Jeg kan gjerne finne på å spørre folk om hvorfor de ikke drikker. Ikke fordi jeg er så fryktelig nysgjerrig av meg, mer fordi det gjerne blir et emne man slumper inneom på en fest der det serveres alkohol. Sånn kan det f.eks foregå:
-Skal jeg ta med et glass vin til deg også?
-Nei takk, jeg drikker ikke.
-Javel, er du sjåfør i kveld, eller pleier du ikke å drikke?
-Jeg liker ikke alkohol.
-Sier du det? Skal jeg ta med et glass brus eller en kaffe, da?

For meg blir det stor forskjell på å stille spørsmålet slik og på å rope ut: Hva! Hvorfor drikker du ikke!
Jeg synes ikke det er spesielt oppsiktsvekkende at folk ikke drikker, og det kunne aldri falt meg inn å prøve å overtale noen til å gjøre det, men jeg ser ikke at spørsmålet i seg selv er mer tåpelig enn andre spørsmål i samme kategori.

Sånn ellers synes jeg det er stor forskjell på å drikke alkohol foran barna og på å være full foran dem. Det første kan jeg gjerne gjøre, det andre kunne aldri falt meg inn. For meg blir det unaturlig og rart å bestille cola til maten hvis jeg egentlig har lyst på øl. Ikke fordi jeg på død og liv må lære dem at alkohol er naturlig, men fordi det er naturlig og fordi jeg ikke ønsker å "late som" noe som helst.

Men kunne ikke samtalen likegjerne vært?
-Skal jeg ta med et glass vin til deg også?
-Nei takk, jeg drikker ikke.
-Sier du det? Skal jeg ta med et glass brus eller en kaffe, da?

Malama skrev:

Men kunne ikke samtalen likegjerne vært?
-Skal jeg ta med et glass vin til deg også?
-Nei takk, jeg drikker ikke.
-Sier du det? Skal jeg ta med et glass brus eller en kaffe, da?

Hvorfor det? Er det tabu å snakke om? Jeg skjønner ikke helt greia. Samme med Pelle som ikke spiser reker - "åh, liker du ikke reker, eller er du allergisk?" Chit-chat i sosiale sammenhenger, tenker jeg.