Reflektor: Jakten på den perfekte fødsel

Jeg kjenenr at jeg er gal i hodet mitt. Jeg kan på ingen måte tenke meg flere barn, men når jeg leser slike tråder så vil jeg så gjerne føde igjen.

Jeg hadde planlagt lite eller ingenting i forhold til fødselen. Jeg hadde planlagt at jeg ville ha epidural, og jeg hadde instruert Exbo litt i forhold til hvordan jeg kom til å reagere og hva jeg trengte fra han da. (Jeg kjenner meg selv i situasjoner der jeg ikke har kontroll og i tillegg har vondt. Jeg blir ikke særlig hyggelig...)
Utenom det hadde jeg lite eller ingen formening om hva som egentlig skulle skje.

Kirsebær skrev:

Jeg kjenenr at jeg er gal i hodet mitt. Jeg kan på ingen måte tenke meg flere barn, men når jeg leser slike tråder så vil jeg så gjerne føde igjen.

Jeg hadde planlagt lite eller ingenting i forhold til fødselen. Jeg hadde planlagt at jeg ville ha epidural, og jeg hadde instruert Exbo litt i forhold til hvordan jeg kom til å reagere og hva jeg trengte fra han da. (Jeg kjenner meg selv i situasjoner der jeg ikke har kontroll og i tillegg har vondt. Jeg blir ikke særlig hyggelig...)
Utenom det hadde jeg lite eller ingen formening om hva som egentlig skulle skje.

Hadde du ikke planlagt å åpne deg som en blomst altså?

Da vi var på omvisning på føden mot slutten av første graviditet, sa jordmor til oss: "En fødsel er ingen eksamen. Det er fint å ha tenkt igjennom forskjellige alternativer, men det er ingen grunn til å bli skuffet hvis ikke alt går som dere har tenkt. Det eneste viktige er å få mor og barn igjennom fødselen friske og sunne." Det forholdt jeg meg til og det har gått helt fint med meg. Det høres rimelig dustete ut med hele permer med ønsker og råd, man er jo dømt til å bli skuffet.

alfaCharlie skrev:

Blir bare irritert over de som tror de kan planlegge, og blir stressa når ting ikke går som planlagt.

Jeg så ikke dette, men har av det dere har skrevet skjønt hva det gikk i. Jeg kan bare underskrive aC i at nei, ting blir ikke alltid som man har tenkt, og har, som aC, to hastesnitt bak meg, et dramatsisk og et mer normalt. Men likevel ikke som planlagt. Jeg kunne hatt permer med skilleark, digre bag'er med alskens og en guccibæresele med matchende sekk, det ville ikke hjulpet. Har man fått streptokokker, så har man fått streptokokker. Da hjelper ikke snasen design.

Hadde ikke første fødsel gått til helvete og skadet meg slik at jeg aldri kan føde igjen, så tror jeg sitron-metoden hadde funket for meg. Pust er god smertemestring for min del.

kokosbolle skrev:

Hadde du ikke planlagt å åpne deg som en blomst altså?

Jo, akkurat den biten var selvsagt veldig planlagt. Og jeg ble utrolig glad da jordmoren var med på den tanken.

Å puste er forresten en fin ting, sånn generelt sett.

Kirsebærblomst:

Mim: Ja,det var akkurat slik jeg hadde planlagt å åpne meg. :flashback:

Skvetten skrev:

For å si det sånn, jeg hadde aldri født under de forhold som kvinner føder i Norge. :Grøsser:

Det er vel store forskjeller på fødetilbudet i Norge, avhengig av hvor man bor og hva man ønsker selv. Det er mange som har fødetilbud jeg grøsser av også. Feks. de som føder på fødestuer i distriktene uten fødselsleger tilgjengelig. Jeg ville heller aldri turt å føde på ett sykehus uten barneavdeling. . At noen mener at fødsel er en naturlig ting, og ikke noe som trenger medisinsk inngripen får så være. Jeg har født på Ullevål og Riksen, og det er samlebåndsarbeid så det holder. For meg handler det om å få barna trygt ut, og ikke nødvendigvis å gi meg en god opplevelse.

Nenne skrev:

Da vi var på omvisning på føden mot slutten av første graviditet, sa jordmor til oss: "En fødsel er ingen eksamen. Det er fint å ha tenkt igjennom forskjellige alternativer, men det er ingen grunn til å bli skuffet hvis ikke alt går som dere har tenkt. Det eneste viktige er å få mor og barn igjennom fødselen friske og sunne." Det forholdt jeg meg til og det har gått helt fint med meg. Det høres rimelig dustete ut med hele permer med ønsker og råd, man er jo dømt til å bli skuffet.

Det var fint sagt av jordmoren. Jeg får inntrykk av at noen skal gjøre det mest mulig riktig, og føler seg mislykket hvis det ikke blir den perfekte føde under vann uten smertestillende-fødselen de har sett for seg. Er ikke hele poenget å få ut ungen egentlig, ikke om det blir gjort på den ene eller andre måten, med og uten Guccibag og hvalsang på medbrakt cd-spiller.

Selvfølgelig kan man ikke planlegge en fødsel. Men før siste fødsel skrev jeg ønskebrev til føden etter en litt traumatisk - nå ja - i alle fall dramatisk tvillingfødsel.

Dermed ble jeg veldig bevisst på hva jeg ønsket i en fødselssituasjon. Og jammen ble det ikke akkurat slik jeg hadde drømt om. Helt etter boka. Jeg var heldig, det oppsto ingen komplikasjoner, men jeg tror at en bevisstgjøring for de som trenger det eller er interessert ikke nødvendigvis er så dumt. For meg handlet det litt om å ta kontroll. Ikke være pasient.

Men jeg har ikke sett programmet det snakkes om, så det kan være det er snakk om noe helt annet...

Koma skrev:

Jeg har født på Ullevål og Riksen, og det er samlebåndsarbeid så det holder. For meg handler det om å få barna trygt ut, og ikke nødvendigvis å gi meg en god opplevelse.

Helt enig! Nå har jeg også opplevd at det kan gå helt galt. Flere av mine venninner vil føde på små sykehus fordi det er så "koselig", og ingenting kommer til å gå galt så barneavdeling vil de ikke ha behov for. Sånt blir jeg helt oppgitt av.
Selv har jeg født på RH og følte at både ungene og jeg var i de beste hender. Og skulle noe gå galt uansett hadde jeg iallfall gjort mitt ved å føde på et sykehus som har gode leger og barneavdeling.

Hattifnatten skrev:

Å føde hjemme med hunder rundt seg står for meg som et fødselsmareritt.

Æsj ja. Jeg tenkte på det, bikkjer som drikker av vannet i fødebassenget de skulle ha i stua😱

Koma skrev:

Æsj ja. Jeg tenkte på det, bikkjer som drikker av vannet i fødebassenget de skulle ha i stua😱

Da ble jeg faktisk kvalm! Og glad for at hun måtte på sykehuset så vi slapp å se scenarioet.

Var på omvisning på St.Olavs i går, og det viser seg at det er internett på fødestua. Da skal jeg ta fram denne tråden, se på kirebærblomsten og lese alle erfaringene deres. Og havner jeg på operasjonsbordet igjen er jeg trygg på at jeg får mann med meg og at jeg er i de beste hender.

Takk for at dere deler - føler dette har blitt en liten oppmuntringstråd jeg nå.

Sitron skrev:

Både og. Tankens makt er stor. Det er også fullt mulig å ha en smertefri fødsel, selv om nok de fleste innebærer en smule vondter i større eller mindre grad.

Ja, jeg er enig i at det mentale betyr mye. Men å kontrollere det mentale bevisst tror jeg krever mye trening. Selv ble jeg plutselig smertefri i min første fødsel fordi barnet fikk for lite oksygen, da jeg hørte det ble jeg så redd at alle smerter forsvant. Jeg har også tidligere (og senere) vært så full av adrenalin at smertene forsvinner, men å gjøre dette bevisst er jeg litt i tvil om at jeg greier.

Sitron skrev:

Forøvrig så satt jeg stille og gandet en styrtfødsel på Guccidama slik at hun ikke hadde sjans til å få rikmannsfødselen sin.

Me too.
Og hun som bare skulle "puste ut" barnet sitt som lå og ropte på smertestillende etter bare 30min.
Nei, en kan godt han en plan, men det beste er nok å være åpen for det meste og ta det som det kommer.

Skvetten skrev:

For å si det sånn, jeg hadde aldri født under de forhold som kvinner føder i Norge. :Grøsser:

Og jeg hadde aldri født i USA. 😉

Sitron skrev:

Og jeg hadde aldri født i USA. 😉

Hvorfor ikke? Jeg hadde heller født i USA enn på Bærum 😛

Koma skrev:

Hvorfor ikke? Jeg hadde heller født i USA enn på Bærum 😛

Fordi jeg kjenner for mye til hvordan ting ofte foregår. Greit nok, jeg kunne sikkert hatt en fødsel i USA hjemme eller på et birthing center. Men sykehusfødsel er, for meg, totalt uaktuelt. Spesielt siden jeg ikke klarer å kommunisere under en fødsel og dermed ikke hadde hatt sjans til å nekte inngrep jeg ikke hadde vært interessert i.

Skvetten skrev:

For å si det sånn, jeg hadde aldri født under de forhold som kvinner føder i Norge. :Grøsser:

Tja, jeg er ganske fornøyd jeg.