Kjøper du lodd o.l på døra?

I går ringte det to jenter på døra. De solgte julekjeks (Mormors et eller annet..) til inntekt for en skoletur. Jeg kjøpte en boks sjokoladekjeks, var innmari sjokoladesugen akkurat da.

I det siste synes jeg denne trafikken har økt. Flere barn er innom med lodd til ulike typer idrettslag, en mor har solgt røde lys og servietter på vegne av sin sønn (sikkert også et idrettslag) og sist men ikke minst: To jenter kom trillende med en trillebår med 10kilos sekker med poteter til salgs!

Jeg har sansen for at de tenker utradisjonelt, så poteter og lys kjøpte jeg. Jeg kjøper også lodd, men ikke når mange kommer med de samme etter hverandre.

Vi har enda ikke så store barn at de er ute og selger for idrettslag og korps, men jeg husker selv hvor kjedelig dette var og ønsker derfor å hjelpe dem.

Hva gjør du? Kjøper du, eller lar du være? Har du ofte besøk?

Det kommer en del på døra her, men det er ytterst sjelden vi kjøper noe. Rett og slett fordi vi omtrent aldri har kontanter i hus.

Jeg prøver å gjøre det. Dvs. jeg har alle gode intensjoner om å gjøre det. Sist gang var jeg så glad fordi jeg hadde masse småpenger og var klar til å kjøpe lodd. "Hvor mye koster et lodd?" Svaret var ... 50,-! Så mye småpenger har jeg ikke. :kortbruker:

Er det bare Veronal de priser ut av markedet?

Jeg kjøper når jeg har penger.
Jeg husker fremdeles de husene som alltid kjøpte lodd av oss.

Så lenge de er høflige og pengene går til et godt formål, kjøper jeg av de som kommer på døra. Særlig (eller kanskje egentlig bare) hvis det er barn.

Enig i at lodd har blitt dyre, Veronal.

Sjelden, fordi jeg så og si aldri har kontanter.

Ja, det gjør jeg. Jeg har selv barn som er med i idrettslag, skolemusikk o.l, der loddsalg er en del av inntektene.

Jeg kjøper, og håper andre også gjør det når mine barn skal til pers om noen år.

Julekakenen vi skulle selge for barnehagen beholdte vi selv og ga bort her og der.

Ja, jeg har som oftest noe kontanter liggende sånn at jeg kan kjøpe. Som oftest er det til et godt formål så det er en grunn, og så er det i ren sympati med ungene, det er så kjipt å selge lodder. Jeg har tilbragt mange ettermiddager med å selge lodd til idrettslag, speiderforening, korps og lignende. Jeg husker en gang mor tvang oss til å selge lodd for Høyre i et arbeiderstrøk. Det var vel egentlig lavmål i loddsalg for meg.

Det kommer an på hvem som kommer på døra. Jeg kjøper lodd o.l. av ungene i gata her, men ikke av de jeg ikke kjenner. Unntaket er vel om det faktisk er noe jeg trenger, som julenek eller dopapir.

Det kommer aldri noen til oss og prøver å selge noe slikt, så jeg har ikke hatt anledning til å kjenne etter om jeg vil kjøpe eller ikke.

Om vi har kontanter kjøper vi.
Jeg kjøper ikke malerier av "fattig student fra Polen*, og i det siste har det vært flere av disse enn loddselgere på døra.

Hvis jeg har småpenger i lommeboka og det er en god sak så kjøper jeg.

Jeg tror vårt hus er et av de mest populære husene å gå til i nabolaget, for vi kjøper alltid. Jeg husker med gru hvor kjipt det var å gå og selge lodd e.l. og hele tiden få nei, det samme gjør mannen, så vi har det som prinsipp at vi kjøper. Det har hendt at vi ikke har hatt kontanter, men som oftest så har vi nok til å skrape sammen til et lodd eller to.

Adrienne skrev:

Jeg tror vårt hus er et av de mest populære husene å gå til i nabolaget, for vi kjøper alltid. Jeg husker med gru hvor kjipt det var å gå og selge lodd e.l. og hele tiden få nei, det samme gjør mannen, så vi har det som prinsipp at vi kjøper.

Akkurat det samme her. Og jeg har nesten alltid minst 200 kroner i lommeboka, så kontanter er sjelden noe problem.

Vi pleier stort sett bestandig og kjøpe av de ungene som kommer på døra og selger lodd og div. til inntekt for lag og klassen og sånn. Så lenge det er lokale ting. Har det kommet 3-5 med samme loddbok så har jeg sagt nei til slutt. De nærmeste naboungene handler jeg bestandig av.

Det hender vi kjøper, og ja jeg synes at 50,- er dyrt.

Jeg har blitt flinkere...
Kjøper av barna som kommer og selger for idrettslaget og sist da de skulle selge kalender til inntekt for ny idrettshall her.
Det er ikke så mye mas, igrunnen.

Vi kjøper om vi har kontanter. De som kommer på døra er stort sett barn fra nabolaget som vi kjenner fra før av. Det er alt mulig,kjeks,lodd,pins osv. Jeg kjøper ikke av voksne eller av de som kommer fra f.eks regningsselskapet ol. Kun lokale ting.

Så langt i år har vi selv vært ute med gutta og solgt julekalendere(fotballen) og to enorme kasser kaker og kjeks (svømmeklubben) Kakene ble forøvrig revet bort og jeg hadde ikke nok til alle på jobben engang selv om vi solgte det dobbelte av det vi måtte. Sånt er morro.

Jeg kjøper alltid hvis jeg har kontanter. Vi har ikke så mye av det her, og det er stort sett bare barn som kommer.