Kan du slippe unna å gjøre noe som helst på jobb over lang tid?

Vi har hatt et sånt tilfelle på min arbeidsplass. Men det er noen år siden og noen omorganiseringer og ikke minst - noen kvalitetssikrende internrutineinnførsler siden nå.

Javisst, men ikke i 14 år.

Nei, det kunne jeg ikke. Vi har alt for stor arbeidsbelastning, tidsfrister i fleng, oppfølging med leder hver annen til tredje uke og får fylkesmannen på nakken om noe går over tiden.

(Men jeg har vært på en arbeidsplass hvor jeg er rimelig sikker på at en kollega av meg ikke gjorde noe særlig. Ikke av latskap, riktignok. Ledelsen virket ikke der).

Ikke lenge. En liten stund hadde jeg sikkert kommet unna med å gjøre lite, men hadde fort blitt oppdaget om jeg ikke gjorde et minimum som å svare på henvendelser. De blinker rødt etter 48 timer. Jobben hoper seg opp selv når jeg jobber så mye jeg kan så det hadde jo blitt et rent helvete. Restanselister har sjefen orden på og det hadde generelt blitt ekstremt utrivelig.

Nei, i skolen er jeg er glad jeg har god evne til multitasking. Det er mye nok som hoper seg opp dersom jeg satser på å gjøre bare en ting om gangen. Øver på å bli flinkere til å prioritere viktig foran mindre viktig, og å sile bort unødvendigheter. Å la være å gjøre noe ser jeg på som en umulighet.

Heldigvis er det moro med travle dager også. 🙂

Ja, det kunne jeg og ja, det har jeg gjort. Ikke fordi jeg ville det, men fordi jeg var syk. 9 mnd satt jeg på jobben uten å gjøre den minste lille ting. Det ble overhodet ikke plukket opp av kolleger, ledelse eller andre.

Jeg husker fortvilelsen av å sitte foran pc-skjermen dag etter dag med ett eneste mål: å klare å gjøre hvertfall littegrann den dagen. Jeg klarte ingenting og ble til slutt fullt sykemeldt for alvorlig depresjon. Grunnet jobben.
Hodet var bare bomull. Jeg hadde ikke sjans til å gjøre noe som helst. Men jeg tenkte hver dag at kanskje idag, kanskje idag. Og det er veldig vanskelig å skulle gå til lederen sin å fortelle at man ikke klarer å utføre arbeidsoppgavene sine. Spesielt når lederen var deler av problemet og årsaken til at jeg endte med å bli sykemeldt til slutt.

Nå i ettertid synes jeg et er helt utrolig at det går an å sitte i 9 hele måneder uten å gjøre det døyt. Helt ufattelig. Og med mindre det fordi medarbeideren ønsker det selv, så er det en vond situasjon å være i.

Nei.

Haha, nei! Synes jeg ser.

Knerten skrev:

Og med mindre det fordi medarbeideren ønsker det selv, så er det en vond situasjon å være i.

Jeg tror det er ødeleggende uansett om man velger det selv eller ei. Vi har vel alle vært tiltaksløse på jobb noen dager, og det er ikke en god følelse når det varer mer enn noen timer. Jeg tror det er vanlig at hvis man over tid ikke gjør noe så begynner man etterhvert å vegre seg for å få oppgaver. Da føler man seg jo heller ikke særlig flink, og det vil nok gå ut over selvtilliten etterhvert.

Men jeg må innrømme at det hadde vært deilig å kunne lukke en dør noen ganger. Feks på dårlige dager. I et klasserom må man være konstant på topp.

Hvis jeg ikke jobber, kan jeg ikke fakturere kundene mine. Fakturerer jeg ikke, har jeg 0 i inntekt. :selvstendig næringsdrivende: Ergo: Ikke aktuelt å ikke gjøre noe.

En annen sak er at jeg ikke kan begripe hvorfor noen orker å ikke gjøre noe på jobb i FJORTEN år!!!! Jeg hadde dødd av kjedsomhet. Virkelig! :rastløs:

Jeg skjønner ikke hvordan det i det hele tattwr mulig å ikke gjøre noe som helst på jobben i 14 år.

Jeg har vært et sted det kunne skjedd . Der hvor jeg er nå er det kul umulig 🙂

I perioder kunne jeg det, men det er jo fordi jeg har en fri forskerstilling. Det ville ikke være spesielt lurt å droppe å jobbe.

Jobber i sfo og skole. Tar heldigvis ikke med meg jobben hjem.

Ikke sjans! (i så fall må fødende gjøre alt, inkl papirarbeid etter fødsel selv).

tinkadott skrev:

Ikke sjans! (i så fall må fødende gjøre alt, inkl papirarbeid etter fødsel selv).

tinkadott skrev:

Ikke sjans! (i så fall må fødende gjøre alt, inkl papirarbeid etter fødsel selv).

Det er da mange som føder helt selv.

Hyacinth skrev:

Det er da mange som føder helt selv.

Jupp, men de som trenger hjelp underveis eller med sying og opprydding etterpå må nok klare seg selv om jeg skal gjøre som tyskeren.

Jeg jobber i barnehage - det hender jeg drømmer om en jobb hvor jeg kan late som jeg jobber. Det går ikke i barnehage.

(Selv om jeg skal tilstå at på deilige sommerdager, når vi bare er ute, tar jeg meg sjøl i å tenke: ah, dette får jeg betalt for. Digg. )