Jeg kan ikke si at det finnes en eneste farge jeg synes er stygg. Alt til sitt bruk og sin sammenheng, selvfølgelig.
Jeg
elsker grønt og lilla, varme oransje farger fra de lyse, nesten gule til de dype nesten røde. Blått er en herlig farge i nesten alle sine sjatteringer, og rosa kan være så vakkert at det svir i sjela når det pryder himmelen over Groruddalen en vinterettermiddag.
Du vil aldri, aldri se meg i gult med mindre jeg går for "på dødens rand" looken, men jeg liker gult selv om det er en utilgivelig farge mot mine egne farger. Metts fineste genser er en ordentlig gul-gul én han har fått av moren min til jul en eller annen gang.
Sennepsgul er ikke det jeg ville valgt å male stueveggen i, men den fargen har også sin sjarm.
Jeg er kjip og kjedelig og ubestemt her, er jeg ikke?
