Kvinner og deltid og LO

Heeeh. Dette var kanskje ferdigdebattert allerede? *det var for fristende å ikke lese hele tråden før jeg svarte*

Blå skrev:

Men, vi lever i et vanvittig forbrukersamfunn. Den private velstanden bare øker og øker, vi tjener godt, mange av oss og vi kjøper alt for mye. Det er ikke godt for miljøet og det er ikke godt for vårt forhold til hva man "bør ha". Jeg har store problemer med å se at det er så skrekkelig galt å prioritere tid fremfor penger og forbruk. Det var jo dette den grønne 70tallsdrømmen var. At vi skulle komme frem til et samfunn der man skulle prioritere "det gode liv" og tid sammen. Jeg har blitt fullstendig matt av en del debatter her inne hvor det blir sett som veldig mye bedre å jobbe fulltid og betale en vaskehjelp fremfor å si at man egentlig synes at det er helt greit å vaske sitt eget hus og bruke de pengene på å ta seg tid til å gjøre det.

Jeg er fullstendig enig med deg selv om jeg foreløpig jobber fulltid. Vi har lavt forbruk likevel da.

Veslemøya skrev:

Vi har lavt forbruk likevel da.

Det er en helt annen ting. Lavt forbruk - da bidrar du jo heller ikke til samfunnet! Helst bør du holde på med de skikkelig dyre tingene som røyking, kjøpe ny bil hvert år, drikking. Fyshom!

Alle kan ikke være unntaket som ikke evner eller ønsker å se ut over egen nesetipp eller inngangsdør. Selvfølgelig ramler ikke velferdssamfunnet sammen om jeg eller mannen min bestemmer oss for en ekstra fridag i uken. Problemet oppstår når det er for mange som velger denne løsningen, som jo kan være fristende så lenge økonomien er på plass.

Det er mye arbeidskraft som velges bort av hensyn til barna, og når alle signaler tilsier at vi, i denne lille bekvemme velferdsbobla vi lever i, ikke driver Norge fremover på bærekraftig måte, bør det ringe noen bjeller. For alle. Ikke bare alle ANDRE. Dårlig bemannig i skole -og barnehager, forfall av offentlige idrettsanlegg anlegg, kø i helsvesenet, sykepleiere og leger som løper beina av seg på post, en NAV-etat som vokser og vokser. Kontantstøtte. Barnetrygd. Velferdsgoder. Hvordan pengene fordeles har en sammenheng.

Jeg har hatt lederstillinger i snart 15 år, primært med damer. Aldri, ALDRI har jeg opplevd å ha noen som går ufrivillig deltid. Det jeg derimot HAR opplevd, er svært mange mødre som ønsker seg redusert jobb på grunn av barna. Noen i utgangspunktet for en periode, andre mer permanent. Felles for dem er at de aldri kom tilbake i 100 % stilling igjen.

De som frivillig jobber redusert, betaler de ekstra på pensjonen? Eller bryr de seg ikke noe om at det blir mindre penger i kassa?

Anne C skrev:

De som frivillig jobber redusert, betaler de ekstra på pensjonen? Eller bryr de seg ikke noe om at det blir mindre penger i kassa?

Det er nok både og. Men jeg tror veldig mange ikke har noen ekstra ordninger, og tenker litt for lite over det.

Nessie skrev:

Det er nok både og. Men jeg tror veldig mange ikke har noen ekstra ordninger, og tenker litt for lite over det.

Jeg og lurer litt på om mange ikke gjør noe ekstra i forhold til pensjon. Jeg skjønner ikke at de tør.

Anne C skrev:

Jeg og lurer litt på om mange ikke gjør noe ekstra i forhold til pensjon. Jeg skjønner ikke at de tør.

Veldig mange problemstillinger viser at Norske kvinner og menn ikke tenker langsiktig økonomi, eller mulige konsekvenser av såkalte komfort-valg. Jeg tror dette med pensjon er så langt frem, at mange tenker at nået er det viktgste. Og det er jo det, på et vis. Men, fremtiden blir jo "nå" en gang, den også...

Jeg har én venninne som i flere år jobbet deltid 80% mens barna var små og som sparte det hun da tapte i pensjon. Men hun jobber i bank og er spesielt opplyst.

Utrolig mange er altfor naive der, og jeg kjenner mange som sitter igjen med et lass med skjegg i postkassa når ungene blir større, karrieremulighetene er dårligere enn andre som har jobbet fullt og mannen stikker avgårde med en ny ung dame, en strålende karriere fordi han har fått fokusere på den og god pensjonsordning.

Anne C skrev:

Jeg og lurer litt på om mange ikke gjør noe ekstra i forhold til pensjon. Jeg skjønner ikke at de tør.

Dette er jo egentlig ganske nytt på mange måter. Jeg har hatt ulønnet permisjon og fikk da pensjonspoeng fordi jeg var hjemme med små barn, jeg har også jobbet deltid. Da pensjonsreglene var sånn at man måtte ha 40 års opptjening for å få full pensjon og de 20 beste årene bestmte nivået på den pensjonen, betydde mine valg den gang da ingenting for sluttresultatet!

Nå derimot, med det nye pensonssystemet, kommer jeg til å betale for de årene. Vanligvis får jo ikke lover tilbakevirkende kraft, men det gjelder ikke her. Nå skulle det mye mer til for at jeg ville tatt de samme valgene om igjen, nå vet jeg jo at dette straffer seg. Det gjorde det ikke den gang da, men det kan jo hende at folk flest ikke skjønner konsekvensene av valgene de tar.

Jeg tror også at mange ikke tenker langt nok frem når de gjør valg. Det er lett å si at man velger tid fremfor penger når man er i trettiårene og pensjonisttilværelsen er langt fremme.

Også tenker jeg at Billa skrev et utrolig bra innlegg over her som jeg ikke får prikker fordi jeg skriver på iPhone.

Billa skrev:

Alle kan ikke være unntaket som ikke evner eller ønsker å se ut over egen nesetipp eller inngangsdør. Selvfølgelig ramler ikke velferdssamfunnet sammen om jeg eller mannen min bestemmer oss for en ekstra fridag i uken. Problemet oppstår når det er for mange som velger denne løsningen, som jo kan være fristende så lenge økonomien er på plass.

Det er mye arbeidskraft som velges bort av hensyn til barna, og når alle signaler tilsier at vi, i denne lille bekvemme velferdsbobla vi lever i, ikke driver Norge fremover på bærekraftig måte, bør det ringe noen bjeller. For alle. Ikke bare alle ANDRE. Dårlig bemannig i skole -og barnehager, forfall av offentlige idrettsanlegg anlegg, kø i helsvesenet, sykepleiere og leger som løper beina av seg på post, en NAV-etat som vokser og vokser. Kontantstøtte. Barnetrygd. Velferdsgoder. Hvordan pengene fordeles har en sammenheng.

Jeg har hatt lederstillinger i snart 15 år, primært med damer. Aldri, ALDRI har jeg opplevd å ha noen som går ufrivillig deltid. Det jeg derimot HAR opplevd, er svært mange mødre som ønsker seg redusert jobb på grunn av barna. Noen i utgangspunktet for en periode, andre mer permanent. Felles for dem er at de aldri kom tilbake i 100 % stilling igjen.

Jeg er ikke uenig i noe av det du skriver her. Men å forvente at det skal skje et 'lyspæremirakel', at alle ut fra det LO-lederen sa skal gjøre om på private prioriteringer, det kan vi ikke forvente skal skje. Det må tiltak til, som gjør det mindre lønnsomt å velge deltid.

Så må en huske at dersom Mann A med Viktig, Travel Jobb har kone B som jobber 50%. Dersom Mann A, må jobbe mye mindre for at kona skal jobbe mer, så er det ikke gitt at dette fører til mer skattepenger eller verdiskapning. (evt motsatt, men det er jo sånn det oftest ser ut, at mannen tjener og jobber mest, det tar nok lenger tid å få snudd, selv om man ikke synes noe om det)

Det jobber ganske mange menn i Nordsjøen, og deres koner har i flere uker av gangen alt ansvar hjemme. Jeg tror jeg ville hatt problemer å forsvare min jobb/reisevei hvis jeg skulle vært alene med alt ansvaret hjemme i ukesvis av gangen.

Så alt er ikke sort-hvitt. Familier tar hensyn til seg selv først og fremst når denne kabalen skal legges. Så får de som bestemmer her i landet tilby velferdsgoder og tilrettelegge skattepolitikken slik at det lønner seg å være i full jobb.

Lille meg skrev:

Hva mener man her med å "bidra til samfunnet"?

BNP, det er det man måler verdiskapningen som. Ikke skatteinntektene.

Et annet punkt - jeg ser ofte at det trekkes frem at mange kvinner ikke jobber deltid frivillig. Nå leste jeg i en faktakolonne i Aftenposten hvor mange det var som jobbet med lavere stillingsprosent enn ønsket - og det utgjorde kun 10 %. Det er med andre ord for de aller fleste deltidsarbeidende et frivillig valg.

Jeg synes det er utrolig viktig at LO-lederen drar dette opp på agendaen. Vi må informere kvinner godt om hvilke konsekvenser dette har for dem. Den delen som går på at deltidsarbeidende gir redusert verdiskapning for samfunnet vårt må også kommuniseres høyt og tydelig. Jeg ville som privatperson ikke tatt det inn i min beslutning om å jobbe deltid, og forstår at det er provoserende. Men det betyr jo ikke at det ikke må sies høyt, for det er jo faktisk sannheten.

[QUOTE=mkj;3716381]Jeg er ikke uenig i noe av det du skriver her. Men å forvente at det skal skje et 'lyspæremirakel', at alle ut fra det LO-lederen sa skal gjøre om på private prioriteringer, det kan vi ikke forvente skal skje. Det må tiltak til, som gjør det mindre lønnsomt å velge deltid.

Så må en huske at dersom Mann A med Viktig, Travel Jobb har kone B som jobber 50%. Dersom Mann A, må jobbe mye mindre for at kona skal jobbe mer, så er det ikke gitt at dette fører til mer skattepenger eller verdiskapning. (evt motsatt, men det er jo sånn det oftest ser ut, at mannen tjener og jobber mest, det tar nok lenger tid å få snudd, selv om man ikke synes noe om det)

Det jobber ganske mange menn i Nordsjøen, og deres koner har i flere uker av gangen alt ansvar hjemme. Jeg tror jeg ville hatt problemer å forsvare min jobb/reisevei hvis jeg skulle vært alene med alt ansvaret hjemme i ukesvis av gangen.

Så alt er ikke sort-hvitt. Familier tar hensyn til seg selv først og fremst når denne kabalen skal legges. Så får de som bestemmer her i landet tilby velferdsgoder og tilrettelegge skattepolitikken slik at det lønner seg å være i full jobb.[/QBUOTE]

Lille larven aldri mett 😉 Igjen, tilby velferdsgoder.... Hvilke goder mangler? Hva er det småbansforeldre i Norge mangler av tilbud. Seriøst, jeg lurer. Det eneste jeg kan komme på, er kanskje døgnåpne barnehager for turnusforeldre. Men de som er i deltidsstillinger for å bedre kunne følge opp barna, er vel neppe nedslagsfeltet for et slikt tilbud uansett. Jeg synes verden er fantastisk tilrettelagt for meg og mine allerede. Sikkerhetsnett, opplæring, barnepass, SFO, sykefravær, velferdspemisjoner, gratis lege, gratis tannlege... Burde være nok, egentlig.

Det går an å spørre om tilrettelegging på arbeidsplassen der man jobber, UTEN at det innebærer mindre stilling. Jeg tilbyr bl.a. kortere dager og fravik fra ordinære krav om lørdagsjobbing for å i imøtekomme behov. Det er bedre for meg å gjøre DET, enn at folk ber om permisjon. Det er dessvere ytterst sjelden jeg opplever at noen spør meg først, før de har bestemt seg for å redusere... Da tror jeg faktisk også det handler om et eget ønske om reelt sett jobbe mindre og ha mer fri, til seg selv.

Den NOVA-undersøkelsen som Katta linket til her satte virkelig kaffen i vrangstrupen på meg. Forventer virkelig hver tredje ungdom i Norden at et eksteskap, et team, skal ha et OVERHODE?



Her i huset er det ingen overhoder, her er det et team med flats struktur, det er oss mot ungene.

I min nåværende bransje er det uvanlig med reduserte stillinger for damer og det er uttalt blant ledere over meg at damer som velger redusert lir sett på som helt uaktuelle sjefsemner. Hvis man ikke greier å sjonglere barn og en 8-16-jobb, så kan man ikke sjonglere en lederstilling.

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det, man går jo gjennom forskjellige faser her i livet og folk har nå ulik kapasitet i perioder.

Oslo78: Det er faktisk ikke damned if you do, damned if you dont. Jeg vil ikke diskutere ditt spesielle tilfelle, men generelt så blir ikke folk utbrent av å jobbe fullt og ha barn. Derimot blir man utbrent av å ikke godta at man har 24 timer i døgnet og at alle har en grense for hva man tåler.

Man har feks JOBB + LEILIGHET + HOBBY1 + HOBBY2+ TRENING+ FAMILIE +VENNER. God balanse, man har overskudd. alt er gøy.
Så får man kjæreste. JOBB + LEILIGHET + HOBBY1 + HOBBY2+ TRENING+ FAMILIE +VENNER + KJÆRESTE + FELLES VENNER. Fremdeles balanse og alt er gøy.
Så får man barn, man er i permisjon, men så er det back on track ganske fort. JOBB+ LEILIGHET + HOBBY1 + HOBBY2+ TRENING+ FAMILIE + VENNER + KJÆRESTE + FELLES VENNER + BARN + KONTAKT MED BARSELGRUPPE + BABYSVØMMING+ FAU I BARNEHAGEN.

Man får et barn til og nå er det på tide med et hus med hage og litt lenger reisevei til jobb.
JOBB+HUS+HAGE + REISEVEI+ HOBBY1 + HOBBY2+ TRENING+ FAMILIE + VENNER + KJÆRESTE + FELLES VENNER + BARN + BARN + KONTAKT MED BARSELGRUPPE + KONTAKT MED BARSELGRUPPE +BABYSVØMMING+ALLIDRETT+ FAU I BARNEHAGEN

Det er nesten tre ganger så mange elementer i nederste regnestykke som i det første.
Og det er det jeg ikke begriper. Tror virkelig folk at man kan sjonglere 18 baller like lett som syv? At man kan stable og stable og stable uten at det skal falle?

Det er ingen av elementene som i seg selv er tunge nok til å få en vanlig voksen person i veggen. Det er summen, mangelen på prioriteringer, det bortskjemte store barnet som tramper i gulvet og roper: Men jeg vil ikke velge! Jeg vil ha alt!

Jeg skal helt ærlig si at jeg er lei meg over å ikke ha tid til tegning, maling, spille instrument, lese flere bøker, ha mer tid med venner osv. Men siden jeg har puttet hus og hage og tre barn inn i regnestykket, så måtte noe ut. Og jeg har slitt med balansen selv, så jeg vet hva det handler om. Å prioritere er kjipt.

Billa skrev:

[QUOTE=mkj;3716381]Jeg er ikke uenig i noe av det du skriver her. Men å forvente at det skal skje et 'lyspæremirakel', at alle ut fra det LO-lederen sa skal gjøre om på private prioriteringer, det kan vi ikke forvente skal skje. Det må tiltak til, som gjør det mindre lønnsomt å velge deltid.

Så må en huske at dersom Mann A med Viktig, Travel Jobb har kone B som jobber 50%. Dersom Mann A, må jobbe mye mindre for at kona skal jobbe mer, så er det ikke gitt at dette fører til mer skattepenger eller verdiskapning. (evt motsatt, men det er jo sånn det oftest ser ut, at mannen tjener og jobber mest, det tar nok lenger tid å få snudd, selv om man ikke synes noe om det)

Det jobber ganske mange menn i Nordsjøen, og deres koner har i flere uker av gangen alt ansvar hjemme. Jeg tror jeg ville hatt problemer å forsvare min jobb/reisevei hvis jeg skulle vært alene med alt ansvaret hjemme i ukesvis av gangen.

Så alt er ikke sort-hvitt. Familier tar hensyn til seg selv først og fremst når denne kabalen skal legges. Så får de som bestemmer her i landet tilby velferdsgoder og tilrettelegge skattepolitikken slik at det lønner seg å være i full jobb.[/QBUOTE]

Lille larven aldri mett 😉 Igjen, tilby velferdsgoder.... Hvilke goder mangler? Hva er det småbansforeldre i Norge mangler av tilbud. Seriøst, jeg lurer. Det eneste jeg kan komme på, er kanskje døgnåpne barnehager for turnusforeldre. Men de som er i deltidsstillinger for å bedre kunne følge opp barna, er vel neppe nedslagsfeltet for et slikt tilbud uansett. Jeg synes verden er fantastisk tilrettelagt for meg og mine allerede. Sikkerhetsnett, opplæring, barnepass, SFO, sykefravær, velferdspemisjoner, gratis lege, gratis tannlege... Burde være nok, egentlig.

Det går an å spørre om tilrettelegging på arbeidsplassen der man jobber, UTEN at det innebærer mindre stilling. Jeg tilbyr bl.a. kortere dager og fravik fra ordinære krav om lørdagsjobbing for å i imøtekomme behov. Det er bedre for meg å gjøre DET, enn at folk ber om permisjon. Det er dessvere ytterst sjelden jeg opplever at noen spør meg først, før de har bestemt seg for å redusere... Da tror jeg faktisk også det handler om et eget ønske om reelt sett jobbe mindre og ha mer fri, til seg selv.

Jeg er helt enig i at velferdsordningene er gode altså. Og derfor jobber jeg 100 %. Men mener fortsatt at alle må få velge selv. Jeg lever mitt liv og de lever sitt. Jeg kan ikke forlange at alle skal prioritere som meg. Man kan ikke gjøre det til tvang, et sånt samfunn ønsker ikke jeg. Derfor tilrettelegging og økonomisk stimulans.

Men debatten er viktig. Og informasjon er viktig. Jeg tror nok dessverre det er en realitet at mange kvinner har et bedøvet forhold til egen økonomisk situasjon.

Jeg kjenner jo også de som lett kunne ha jobbet mye mer. Men med mannens gode inntekt og gjerne en større arv i vente så ser man vel ikke helt behovet.

Men det er vel ingen som snakker om tvang? (Synes jeg ser det.) Det er vel stort sett to veier å gå om man vil redusere deltidsarbeid – det ene er holdningsarbeid og det andre er eventuelle politiske inngrep som gjør det mindre lønnsomt å velge deltid.

Jeg synes at alle skal ha lov til å velge deltid, selvfølgelig. Men jeg synes ikke det skal legges opp til at det er veldig økonomisk gunstig, og jeg synes ikke at man skal få ros for det.

mkj skrev:

[QUOTE=Billa;3716396]

Jeg er helt enig i at velferdsordningene er gode altså. Og derfor jobber jeg 100 %. Men mener fortsatt at alle må få velge selv. Jeg lever mitt liv og de lever sitt. Jeg kan ikke forlange at alle skal prioritere som meg. Man kan ikke gjøre det til tvang, et sånt samfunn ønsker ikke jeg. Derfor tilrettelegging og økonomisk stimulans.

Men debatten er viktig. Og informasjon er viktig. Jeg tror nok dessverre det er en realitet at mange kvinner har et bedøvet forhold til egen økonomisk situasjon.

Jeg kjenner jo også de som lett kunne ha jobbet mye mer. Men med mannens gode inntekt og gjerne en større arv i vente så ser man vel ikke helt behovet.

Jeg mener også at alle må får velge selv, men er forundret over at så utrolig mange kvinner velger som de gjør. Jeg kan dessuten for mitt bare liv ikke tro at de velger bort arbeidslivet fordi ikke det finnes velferdsgoder som er tilpasset deres individuelle behov, og det økonomiske insentivet er jo strengt tatt både egen inntekt og pensjonspoeng.

Bedøvet er ordet. Jeg skjønner ikke at ikke mange våkner opp av dvalen når de ser litt rundt seg. Ikke alle har en mann ala Dyrlege-Trude og Fiolin-Marthe, som er godt sikret økonomisk, både før og etter samlivsbrudd og kan bruke tiden sin på helt andre ting enn matauk.

Sikkerhetsnettet til alle oss andre, og særlig de som trenger litt hjelp når de ikke alene har sørget for å kunne ivareta seg selv og barna UTEN hjelp utenfra (ie NAV), kan rett og slett etterhvert vise seg å måtte få litt større masker. Manglende inntekter fra landets voksne befolkning gjør at vi ikke har råd til dette nivået på alt nordmenn innenfor og utenfor NAV "trenger" for å overleve hverdagen, og jeg er helt sikker på at det vil presse seg frem endringer i alle disse velferdsgodene.

Jeg blir provosert fordi hun snakker som om det å få en 100% jobb er noen en "bare kan få" i helsevesenet er langt fra noe en kan forvente seg.
Jeg har aldri opplevd å få større enn 80% stilling noe sted som sykepleier. Pr. i dag har jeg kun en fast helgejobb og som helsesøster kan jeg bare drømme om mer enn 50% stilling på mange år ennå.
Selv med reisemann, fire unger, gammelt hus, stor hage osv. ville jeg gjerne jobbet heltid og med det også fått råd til ferier, vaskehjelp og andre goder.

HV: Du har helt rett. Men jo - jeg trodde jeg hadde kapasitet til å håndtere alle ballene så lenge alt var gøy. Det hadde jeg ikke. Jeg så det ikke i det hele tatt og burde valgt bort noe. Om jeg skulle valgt å jobbe mindre eller få et barn mindre - det er uvisst. Men at jeg skulle valgt å sove mer og hvile mer på en eller annen måte, det er det ikke tvil om.

(For ordens skyld: Hobbyer, hage, husarbeid og bøker var nedprioritert veldig for lenge siden altså. Men jeg trivdes veldig godt likevel).