Jul i svingen

Love it!

Jeg liker det, ungene er mer lunkne.

Her er vi fans hele familien. Jeg elsker at det er rom for upedagogiske voksne og "slemme" barn. Det beste er likevel musikken.

Ingen i huset her liker den, men vi liker ikke Linus i svingen vanlig barne tv heller. Så i år ser ikke ungene på julekalender.

Mellomste og jeg liker det, lillesøster vil heller se på Peppa Gris CareBears eller noe annet fra Netflix (dagens unge).

Vi storkoser oss med Linus og gjengen. Det er en fin produksjon og ikke så irriterende politisk korrekt. Dessuten er det så deilig at det har blitt lagt ned en skikkelig jobb med musikken, disse sangene er en viktig del av vår families julespilleliste.

Jeg digger serien, men ingen av ungene ser på, og da blir det ikke til at jeg gjør det heller. Det vil si jeg tror femteklassingene ser det på skolen. Yngstejenta nevnte i alle fall at hun syntes det var så idiotisk at det måtte påpekes i enhver sammenheng at Atif er muslim, og hun himlet over at faren til Linus (?) hadde tilbudt han bacon (eller hva det var?), for det er da noe alle vet.

Både hun og broren har muslimske venner, og det er ikke akkurat noe de fokuserer på, tenker over eller gjør noe nummer av i det daglige, så at det gjøres til et så stort tema i serien var tydeligvis litt merkelig for henne. Disse ungene er da også stort sett med på alt av julerelaterte aktiviteter, uten at det blir påpekt at de er muslimer, og dermed ikke feirer jul.

Men ut over dette tror jeg egentlig de synes at serien er morsom. Men de setter seg ikke ned og ser på den når den går på kvelden. Det har de stort sett ikke tid til, det er alltids noen som har trening eller er opptatt med andre ting.

Vi snakket også om dette fokuset og niåringen her konkluderte med at det er fordi serien er fra gamle dager. Jeg fniste høyt, men innser jo at produksjonsår 2005/2006 gjør at den er litt utdatert i mange sammenhenger.

Blondie skrev:

Vi snakket også om dette fokuset og niåringen her konkluderte med at det er fordi serien er fra gamle dager. Jeg fniste høyt, men innser jo at produksjonsår 2005/2006 gjør at den er litt utdatert i mange sammenhenger.

Ja, jeg sa til jenta mi at det kanskje er lagt inn på den måten for de som ikke omgås så mange muslimer til daglig som det hun gjør, og at dette kanskje ikke er like opplagt for alle (når det er sagt så går hun selv rundt i den villfarelsen at INGEN barn med utenlandsk opprinnelse spiser svin, uansett hvor de kommer fra ).

Her liker både jeg og jentene den, så for første gang sitter vi sammen og ser på julekalender. Tidligere år har det vært totalt uinteressant, så jeg er glad for at de endelig vil se.

Vi liker Jul i svingen.

Mine to var omtrent på samme alder som ingling sine er nå da denne gikk første gang og det var den første julekalenderen vi så ordentlig sammen. Så storesøster og jeg, som er julenostalgikere begge to storkoser oss med den i år.

Lillesøster, som egentlig var litt liten den gangen og som ikke eier en sentimental fiber i kroppen, er helt uinteressert.

Jeg synes at den er god. Det er selvsagt alltid småting man kan diskutere. Men alt i alt synes jeg at den er veldig god.

Når det er sagt så ønsker jeg meg snart en julekalender som har oppdaget at ikke alle barn i Norge bor i snørike bygder i det indre Østland. Det var selvsagt verre med Julekongen, som hadde som hovedpremiss at det ikke kan bli jul dersom det ikke snør. 😱 Men jeg ønsker meg en julekalender fra kysten. For alle oss som vokser opp med en førjulstid, som er preget av regn og tåke.

Jul i Svingen! Her har altså 14-åring-slampen og 10-åringen og mamma og pappa samlet seg rundt skjermen i full nostalgi og storkoser oss sammen. Og humrer over hvor små ungene i Svingen har blitt siden første gang vi så serien sammen. ;-)

Jeg ser den for tredje gang, sammen med tredje barn. Minsten er 13 og syns Jul i Svingen er fantastisk. Storebroren er 20 og ser ofte sammen med oss og mimrer/spoiler. Det er favoritten over alle favoritter når det kommer til advents-tv.

Blå skrev:

Mine to var omtrent på samme alder som ingling sine er nå da denne gikk første gang og det var den første julekalenderen vi så ordentlig sammen. Så storesøster og jeg, som er julenostalgikere begge to storkoser oss med den i år.

Lillesøster, som egentlig var litt liten den gangen og som ikke eier en sentimental fiber i kroppen, er helt uinteressert.

Jeg synes at den er god. Det er selvsagt alltid småting man kan diskutere. Men alt i alt synes jeg at den er veldig god.

Når det er sagt så ønsker jeg meg snart en julekalender som har oppdaget at ikke alle barn i Norge bor i snørike bygder i det indre Østland. Det var selvsagt verre med Julekongen, som hadde som hovedpremiss at det ikke kan bli jul dersom det ikke snør. 😱 Men jeg ønsker meg en julekalender fra kysten. For alle oss som vokser opp med en førjulstid, som er preget av regn og tåke.

I fjor var det regn og tåke i VU, gjennom hele advent.

Da Jul i svingen gikk tidligere nektet i alle fall den ene av mine to yngste å se den, han syntes det var for skummelt. Han taklet ikke realistiske (relativt) skildringer av situasjoner som involverte regelbrudd, der noen kunne bli sinte/få skjenn/havne i trøbbel. Deretter har det bare blitt "noe han ikke liker". Selv om jeg har prøvd å overtale han til å gi serien en ny sjanse etter at han har blitt eldre, og sier at nå synes han sikkert ikke det er skummelt lenger, og at han vil synes at mye er morsomt som han ikke skjønte før, så er han bare ikke interessert. Men han syntes også Jul i Blåfjell og Jul på Månetoppen var for skummelt. Tenk om blånissene ikke rakk å komme seg inn i fjellet før det lukket seg! Tenk om rødnissene ble sett av folkene på gården!

Nå er han jo stor, og takler skumle ting helt fint, så når det gjelder nye filmer og serier er det ikke noe problem, og både Julekongen og Snøfall har vært populært. Det er bare slik det er med det som han definerte som "skummelt" da han var veldig liten. Han synes selvsagt ikke det er skummelt nå lenger, men forbinder det bare med noe utrivelig, og har ingen gode minner knyttet til det, og da er det heller ikke interessant å se det om igjen.

Ingen av mine har noen sinne vært interessert i julekalender på tv. I år ser vi Jul i Blodfjell da. Det er da noe.

Blå skrev:

Når det er sagt så ønsker jeg meg snart en julekalender som har oppdaget at ikke alle barn i Norge bor i snørike bygder i det indre Østland. Det var selvsagt verre med Julekongen, som hadde som hovedpremiss at det ikke kan bli jul dersom det ikke snør. 😱 Men jeg ønsker meg en julekalender fra kysten. For alle oss som vokser opp med en førjulstid, som er preget av regn og tåke.

Jepp!
Mine unger sitter og er frustrert over "all den snøen, og så aker de ikke!" Her er det fram med akebrettet ved første snøfnugg i lufta. Vi vet jo at det går over om noen timer.

På vei mellom bilen og jobb fikk jeg øye på et naust med lys inni og en skinnende rød redningsbøye, og tenkte akkurat det samme som deg Blå. Når får vi kyst-adventkalenderen? Med tåke og regn, avløst av slushføre og speilis - uten at det representerer det onde og sjelløse som vi må knuse før jula kommer.

Millen skrev:

Ingen i huset her liker den.

Ikke her heller. Ungene ser The Julekalender i år.

Vi ser den sammen og koser oss. Vi har gode samtaler etter hver episode. Ikke så mye om muslimer og svin, men om samspill, følelser og denslags.

12-åringen ser litt på, og mimrer og liker stemningen. Toåringen elsker den, og særlig første episode, når Nure henger over juletreet. Og hun synes Marvin er veldig spennende. Selv synes jeg den er kjempefin.