(Jule)-buffet - greit å ta mer enn du vet du klarer å spise opp?

Jeg syns ikke det er greit å ta mer enn man tror man klarer å spise opp. Men å av og til bomme litt, det må være greit.

Niobe skrev:

Nettopp derfor synes jeg det er nødvendig med nokså streng opplæring av barna i buffétkultur. Selvsagt kan alle gjøre en feilberegning, men jeg ser veldig mange som slipper barna helt bananas i bufféter. Det hadde aldri mine fått lov til.

Jeg sier ikke at de får gå bananas og de får ikke lov til å forsyne seg med digre porsjoner. Men noen ganger gjør de feil valg og da syns jeg det er greit at de får ta noe annet heller enn å gå sultne.

Når det gjelder ungene syns vi det er en veldig grei måte å prøve ut ny mat på for deres del så der stiller det seg litt annerledes, syns jeg. Dersom de forsyner seg selv tar de gjerne kun av én eller tre retter, mens vi som regel legger på littegrann av litt forskjellig så de får prøve seg (men til gjengjeld forsyner vi oss mindre selv med sikte på å spise opp det de ikke spiser). Absolutt på sin plass med litt rettledning, men større rom for feiling i beregning og hva man liker/ikke liker når det gjelder barn.

Greit og greit, jeg synes det er litt rart når voksne folk ikke vet hvor mye de kan spise før de blir mette. Det har noe med (for meg) kunnskap om seg selv. Jeg synes ikke det er "ufint" i den forstand (regner med at folk gjør det med et uhell, eventuelt at de tar noe som de tror smaker godt, men som smaker noe annet enn det man tror), men snurrig. På samme måten som jeg synes det er rart at folk som ikke kan synge ivrer etter å opptre (folk må gjerne synge med den stemmen de har - det gjør jeg selv - men jeg tror nå ikke jeg er spesielt flink). Jeg blir generelt sett overrasket over at folk mangler egenvurdering uansett område. (Hvis det er noe det er lett å ha kunnskap om må det da være seg selv?)

Jeg synes det er en uting. Jeg får hetta av å se på hva folk får seg til å stappe oppå samme tallerken, men jeg er litt fintfølende når det kommer til mat, så jeg prøver å ikke se meg rundt i særlig utstrakt grad..

Så klart at det er greit å ta mer mat enn man har sjanse til å orke, det gjør ingenting å kaste mat, og litt god, gammeldags fråtsing kan vi unne oss innimellom.




(Tulla.)

Det at man kan spise så mye man vil betyr ikke at jeg syns det er greit å lesse på for så å ikke spise opp. Vi kaster nok som det er.
Bedre å forsyne seg flere ganger heller.

Ikke mer enn man VET man klarer å spise, men bomme kan man nå gjøre, både på mengde og om det faktisk var godt.

Jeg bommer generelt en del for tiden, klarer ikke helt venne meg til at magen min ikke rommer så mye mat som jeg er vant til, men nå har det begynt å komme seg, både ettersom jeg har fått noen mnd å venne meg til det på, samt at magen har sunket (jeg er jo høygravid) så det er faktisk plass til litt mer.

Ungene er meget uforutsigbare i hvor mye de spiser, så da tenker vi heller litt om gangen, helt klart, men man kan jo bomme totalt på at de ikke liker det likevel.

Men å ta mer enn man vet man kommer til å klare å spise, selvsagt ikke.

Jeg har nettopp vært på den famøse julebuffeten på Frognerseteren, og fått opplæring av kjøkkensjefen. Det som er god form på buffet, er å forsyne seg lite på hver tallerken, og primært med ting som passer noenlunde sammen. Til gjengjeld er det helt innenfor skikk og bruk å gå så mange ganger man vil.

Personlig synes jeg det er helt ok å ikke spise opp hvis noe allerede er tilberedt i serveringsstykker. Det er ikke så lett å stå og prøve å dele opp et ribbestykke på buffeten, liksom. Jeg synes ikke det er spesielt delikat å lasse på med et halvkilo eggerøre og bare spise en tredjedel.

På dessertbordet tar jeg typisk små fliker av flere desserter, i stedet for hele porsjoner.

Appelsin skrev:

Jeg synes det er en uting. Jeg får hetta av å se på hva folk får seg til å stappe oppå samme tallerken, men jeg er litt fintfølende når det kommer til mat, så jeg prøver å ikke se meg rundt i særlig utstrakt grad..

Satt på Superspeed i sommer, ganske mye sjø i følge kapteinen, men mange spiste likevel godt. Ved siden av oss satt tre tyske menn som sannsynligvis skulle på ferie til Norge. Har aldri sett noen spise så mye av en middagsbuffet, særlig en av dem spiste enorme menger, mange, mange ganger. Han hadde kanskje hørt at maten er dyr i Norge og ville ha valuta for pengene?

Selvsagt kan alle bomme på beregning, men gjør man det med overlegg fordi maten er gratis er det ugreit. Synes det er kvalmt og grådig.

Jeg jobbet på restaurant i hin hårde dager. Juletid får virkelig frem det verste i oss nordmenn. Julebuffet og julebord der firmaet betaler all drikke. Oi, så sjarmerende.

millact skrev:

Har aldri sett noen spise så mye av en middagsbuffet, særlig en av dem spiste enorme menger, mange, mange ganger.

Men det er jo greit. Folk må da få lov til å være storspiste. Folk skal være forsynte når de går fra en buffet, altså, ikke holde tilbake fordi dama på nabobordet synes man spiser for mange kjøttkaker.

Divine skrev:

Men det er jo greit. Folk må da få lov til å være storspiste. Folk skal være forsynte når de går fra en buffet, altså, ikke holde tilbake fordi dama på nabobordet synes man spiser for mange kjøttkaker.

Jada, det er jeg enig i, men her ble det spist så utrolig mye, mest sannsynlig pga det var "gratis". Det var det jeg reagerte på. Men, han spiste i alle fall opp, det skal han ha. Men svaret her var mer i retning av Appelsin sitt.

Jeg syns ikke noe om å forsyne seg mer enn man har tenkt å spise. Men jeg har gått på et par smeller, altså. Særlig om jeg etter å ha forsynt meg finner en yndlingsrett gjemt i et hjørne.

Det må være rom for å feile, og jeg syns jo ikke det er bedre å pjåte i seg etter enn man er mett, enn å kaste feilberegningen.

Barna får litt større rom for å feile enn oss voksne, men har selvsagt blitt veiledet underveis, så nå går det ganske dannet for seg.

Jeg elsker å gå mange ganger, da. Litt sjømat. Litt spekemat. Litt varmmat.


Og jeg er også ekspert på å ta bittesmå dessertfliker dersom det er mange ting jeg ønsker å smake på.

Jeg er udannet og går ofte rett til varmmaten. Vet at det ikke er skikk og bruk, men det er nå engang det jeg stort sett vil ha.

Jeg har tilbrakt en uke med frokost-, lunsj- og middagsbuffet der 97 % av de andre gjestene var russere - etter det kan ingenting lenger sjokkere meg. Vannmelonen!

Divine skrev:

Jeg er udannet og går ofte rett til varmmaten. Vet at det ikke er skikk og bruk, men det er nå engang det jeg stort sett vil ha.

Er det udannet? Det gjør jeg også, og har ikke tenkt på at det er feil. Jeg spiser det jeg har lyst på enkelt og greit. Og jeg er absolutt ikke den eneste som gjør det, så jeg er ikke alene om å være udannet i såfall.

safran skrev:

Jeg syns ikke noe om å forsyne seg mer enn man har tenkt å spise. Men jeg har gått på et par smeller, altså. Særlig om jeg etter å ha forsynt meg finner en yndlingsrett gjemt i et hjørne.

Nettopp derfor går jeg første runde som en småspist og kresen dame, bare for å sondere terrenget 😛 Runde to derimot, den er målbevisst og absolutt ikke småspist. Hehe

Divine skrev:

Jeg er udannet og går ofte rett til varmmaten. Vet at det ikke er skikk og bruk, men det er nå engang det jeg stort sett vil ha.

Er det udannet? KOmmer an på tidspunkt for servering, men jeg er mest glad i varmmat, og hopper elegant over det kalde, uten å ha tanker om at det er udannet.