.Jeg synes det er deilig at barna blir større! Jeg synes hver alder har sin sjarm, men at det bare blir kjekkere og kjekkere jo større de blir. Joda, jeg kan få et snev av vemods-følelse når jeg blar i gamle album og se bilder av når de var pittesmå, men ikke i den grad at jeg får akutt behov for en ny baby eller 1-åring.
Noe av det jeg synes er så kjekt med å ha unger er nettopp det at de vokser, det å se utvikling deres, finne ut hvem de blir etter hvert som de vokser til.
Og babyer er søte, men det er langt fra den mest spennende tiden. Det var over hode ingen krise da vi fikk en 1-åring andre gang. Selv om det selvfølgelig var godt å ha opplevd baby-tiden med minstemann også.
Sånn. Da skal jeg skumme tråden og se hvilken retning den sporte av i før jeg fikk svart ...
. Får tårer i øynene av den. Så kanskje er det litt vemodig at de vokser til, likevel? Ikke i form av at de ikke er babyer lengre, men i form av at jo eldre de blir, jo mindre del av livet deres får man?
)
) - men jeg er definitivt ikke noen spedbarnsmor. 